Rogaland

OBRESTAD FYRSTASJON

Beliggenhet: Hå kommune, Rogaland
Opprettet: 1873
Funksjon: Kystfyr
Utvikling: Dagens fyrtårn fra 1949,
(opprinnelig tysk utkikkstårn fra 1941).
Automatisert i 1987. Avbemannet i 1991.
Vernestatus: Fredet etter Kulturminneloven 2000
Eier: Teknisk interiør eies av Staten, Kystverket.
Samtlige bygninger eies av Hå kommune fra 2002.
Medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening
Ny bruk: Mulighet for overnatting
Hjemmeside: www.hagamleprestegard.no
 
Bilder: Oskar H. Pettersen


Tilkomst: Bilveg helt fram
Opningstider: Omvisning etter avtale. Dagsbesøk i juli og hver søndag fra 1. mars og ut året.
Bevertning: Enkel kafé på fyret og på Hå gamle prestegard
Utleie: Seminar, kurs og private arrangement, 15-20 pers.
Overnatting: 3 hus til leie på helg eller ukebasis hele året.

Fyret på Obrestad framstår i stor grad som da det ble fraflytta i 1991. Siste arbeidsdag på Obrestad lot fyrmester Rolf Kristiansen spillolja stå igjen, og saga og skrujernet ble hengende på sin vante plass. Fyret var automatisert, og betjeninga var blitt overflødig. Likevel er det som om de ansatte snart vil dukke opp igjen. Utstillinger og kafébord er plassert mellom oljedunker og verktøy. Reserveaggregatet er fortsatt i beredskap, om strømmen fra nettet skulle koble ut.

Publikum er velkomne til å gå rundt i fyret. Fra galleriet i toppen av tårnet er det flott utsikt i alle retninger. Fyret ligger på kanten av åkerlandskapet som preger Jæren. Her dominerer jordbrukskulturen, og før da tåkeluren var i drift på Obrestad, så gikk den under navnet ”Stuten på Obrestad”. Lukten av nyspredd gjødsel står i en kontrast til havet som forsvinner i horisonten mot vest.

Hver sommer er det kunstutstilling i kjelleren i fyrbygningen og i bunkerne fra 2. verdenskrig. Kunstutstillingen er i forbindelse med prosjektet On the Edge, som er et samarbeid med 7 fyr i Rogaland og Stavanger maritime museum. For informasjon om utstillingene, se http://www.hagamleprestegard.no/utstilling/


Overnatting og Fyrferie. En unik opplevelse året rundt i allslags vær.

Obrestad fyr har 3 boliger som leies ut hele året. En enebolig, en leilighet og en hybel. Fyrvokterboligene er bevart på utstiden i sin opprinnelige utforming. Men inni er de moderisert og møblert med fine designmøbler og flott kunst på veggene. . For priser og mer informasjon, se http://www.hagamleprestegard.no/obrestad-fyr/om-obrestad-fyr/.


Fyrbygningen

Fyret er laget i granitt, og ble opprinnelig bygd som kombinert bolig og fyr. Slike granittfyr er et sjeldent fenomen i Norge. Vi har en god del granittårn slik som blant annet på Lista og på Utsira. Men boliger av granitt har vi svært få av. Fyret på Obrestad ble bygd i en periode da Fyrvesenet hadde sett seg lei på utgiftene til vedlikehold av alle de små trefyrene som var bygd langs kysten. Derfor gikk man i gang med å eksperimentere med andre materialer. Det ble blant annet forsøkt med teglstein, granitt og betong. Men disse bygningene viste seg å bli svært fuktige og kalde å bo i. Derfor gikk man etter noen år med eksperimentering tilbake til trebygninger. På Obrestad ble det bygd ny fyrvokterbolig av tre i 1905.

Teknisk utvikling på fyret
I det gamle lyktehuset fra 1873 finner vi fyrlinsa som ikke lenger er i bruk, men som gir et godt inntrykk av hvordan linsene fungerte. Med ei enkel lyspære i senter av linsa, ble lyset samlet i linsa til smaler stråle og sendt ut over havet. Lyskilden de første 30 årene fyret var i drift, var en enkel oljebrenner med veke. Ved århundreskiftet ble petroleumsglødebrenneren introdusert, og Obrestad ble et av de første fyrene hvor det ble eksperimentert med en slik brenner. Det skjedde i 1902. Sammenlignet med den gamle vekebrenneren ga glødebrenneren langt skarpere lys og ble en stor forbedring. Fyret ble senere elektrifisert, sannsynligvis i 1916. Da ble det også montert tåkesignal på fyret. Undre krigen var fyret en del av tyskernes forsvarsanlegg, og det ble bygd et utkikkstårn på bygningen. Det er samme tårnet som i dag er fyrtårn. I årene 1949 og 1950 kom det tilreisende arbeidslag fra Sunnmøre som jobbet med å modernisere fyret. De bygde blant annet ny bolig.

Obrestad var regnet som et bra fyr å være stasjonert på. Det er landfast, og det ga mange fordeler sammenlignet med fyr som står på holmer og skjær. Blant annet hadde fyrfolket mulighet til å delta i aktiviteter i bygda. Barna kunne gå på vanlig skole uten å måtte flytte på hybel. Mødrene kunne delta i foreningsliv i bygda, og veien til butikken var etter forholdene overkommelig.

Andre verdenskrig
Utstillingene i fyret forteller om fyrets historie og om skiftende tema. I tillegg har man også viet historien knyttet til andre verdenskrig en stor plass. Fyret har nemlig en nær tilknytning til krigshistorien. Deler av fyret er faktisk rester av tyskernes forsvarsanlegg. Før krigen stod fyrlykta på veggen på framsiden av fyret, men under krigen bygde tyskerne et utkikkstårn på baksiden. Det er dette tårnet som siden 1950 er blitt brukt som fyrtårn. Det gamle lyktehuset ble demontert og flyttet opp i utkikkstårnet. Sporene av andre verdenskrig er også synlige nede i kjelleren. En tysk soldat som var stasjonert her, malte sine drømmer på veggen. Selv om fukt og saltutslag har truet med å fjerne sydhavsparadiset han malte, så håper man at dette spesielle krigsminnet skal kunne bevares for ettertiden.

 


Obrestad havn

Langs Jærkysten er det ingen naturlige havner. Det har derfor vært nødvendig å bygge kunstige havner med kraftige moloanlegg. Ca 1,5 km sør for fyret ligger den eldste av disse kunstige havnene. Det er Obrestad havn, og arbeidet med å bygge denne tok til i 1874, året etter at fyret stod ferdig. Etter at havnene var bygd, kunne båtene ligge på sjøen hele året. Dermed kunne man også ta i bruk større båter enn de som kunne trekkes på land hver dag. Havna er i likhet med fyret et fredet kulturminne.

Hå gamle prestegard
Hå gamle prestegard er en gammel prestegård som i dag drives som kunst og kultursenter. Anlegget kan sees fra Obrestad fyr, og ligger helt ut mot havet. Prestegården er et av de mest besøkte utfartsstedene på Jæren. Her presenteres skiftende utstillinger med arbeider fra norske og nordiske samtidskunstnere. I tillegg er det prosjektutstillinger innen kunst- og kulturhistorie. Prestegården har egen butikk med stort utvalg av kunst og kunsthåndverk.

Kongevegen
Kongevegen er en turvei som følger stranda langs store deler av Hå kommune. Turveien passerer like ved fyret. Navnet har vegen fått etter konger man mener har ridd langs denne vegen. Blant annet regner man med at Kong Kristian 1 red på denne vegen da han besøkte Norge i 1450. Man vet også at Kong Kristian 5 reiste på denne veien i 1685, Kong Fredrik 4 i 1704 og kong Kristian 6 og Dronning Sophie i 1733.

Kommunen har lagt ned mye arbeid i å gjøre Kongevegen tilgjengelig for publikum. langs veien ligger en rekke kulturminner, både fornminner og spor fra nyere tid. Det er gjort avtale med grunneierne om ferdsel, og satt opp gjerdeklyvere. Hå kommune har laget ei lita bok om kongevegen som absolutt er verd å ta en titt på.

Boka gir også en god beskrivelse av det spesielle naturlandskapet som preger Jærkysten. Obrestad fyr ligger midt i Jærstrendenes landskapsvernområde, og står på kanten av en morenerygg som strekker seg sørover ut i havet. I dette landskapet er det et rikt dyre og planteliv som trenger ekstra beskyttelse. Men med en forsiktig ferdsel kan dette naturmiljøet gi oss mange interessante opplevelser.