Jubileum og prismarkering

Tungenes fyr low resNorsk Fyrhistorisk Forening - vinner av EUs kulturminnepris / Europa Nostra Award 2017 - inviterer til 20 års jubileum og norsk prismarkering

Tekst: Ola Sendstad

Feiringen vil finne sted på Tungenes fyr den 15. september 2017, 12:00 - 16:00.

En minibuss vil frakte gjester som kommer med fly fra Stavanger lufthavn Sola til Tungenes.

Den 16. september, 10:00 - 13:00, blir det båtur med L/K “Stavern” fra Tungenes til Kvitsøy, med omvisning på Kvitsøy fyr.

Etter båttur, 14:00 - 17:00, blir det regionmøte om ny bruk av fyr i Rogaland og erfaringsdeling med fyr langs hele kysten.

Arrangementet krever påmelding innen 15. august: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Mer informasjon kommer.

HER kan du lese om Tungenes fyr

Ny regiondirektør i nord

jan morten hansen foto marianne henriksen kystverketJan Morten Hansen blir ny regiondirektør i Kystverket Troms og Finnmark.

Pressemedling fra Kystverket

Hansen har jobbet som seniorrådgiver i regionen siden 2008. Der har han arbeidet med kystforvaltning og nasjonal transportplan. Det siste året har han vært fungerende regiondirektør i Frode Kjersems permisjon. Jan Morten er 37 år, er gift og har 3 barn.

– Vi er glade for å få Jan Morten Hansen permanent med på lederlaget i Kystverket, sier kystdirektør Kirsti Slotsvik.

– I løpet av året han har vært fungerende har han vist at han er god på å bidra inn i prosesser som er viktige for hele Kystverket, ikke bare for regionen. En kompetent mann på alle måter.

Hun ser frem til et godt samarbeid om utviklingen av Kystverkets ansvarsområder i regionen. Tiltredelsen skjer formelt 1. august.

HER kan du lese om fyrstasjonene i Finnmark

HER kan du lese om fyrstasjonene i Troms

Ny bok og ny kai på Leirvik fyr

Bjorn og boka 11 6 20179 juni 2017 1Det er stor aktivitet i Venelaget for Leirvik fyr og mulighetene for å besøke fyret blir stadig bedre.

Tekst: Heidi Eikremsvik

Juni har vært en festmåned på Leirvik fyr. 11. juni stod den nye kaia ferdig og Janne Robberstads vandreutstilling "Familieliv på fyr" har vært vist i alle rommene på fyret og i maskinhuset. Maleriene passet godt til fyrmiljøet og det har vært veldig mange besøkende.

Nå er også boka om Leirvik fyr ferdig - Leirvik fyrstasjon - vegvisar og heim. Forfatter Bjørn Angell Bergh har lagt ned et stort dokumentarisk arbeid. Han var selv yngst i en barneflokk på fem i fyrfamilien til Anna og Egil Bergh, som bodde på fyret like før og under krigen. Venelaget for Leirvik fyr gir ut boka i samarbeid med Kapabel forlag. Boka er nå til salgs.

Vennelaget fortsetter arbeidet med å få på plass en driveravtale med kommunen for utleie av fyrstasjonen.

 

Heidi Eikremsvik er medlem av Venelaget for Leirvik fyr og tidligere styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening.

HER kan du lese mer om Leirvik fyrstasjon.

HER kan du følge vennelaget på Facebook.

Sparebank 1 sponser diafonen

Svenner sveising 1Svenner 11Sparebank 1 BV har sponset istandsettingen av Diafonen på Svenner med kroner 35 000,-. Nå er den snart ferdig restaurert.

Tekst: Ola Sendstad

André Schau i Norsk fyrhistorisk forening har tatt initiativ til å redde diafonen på Svenner fyrstasjon. Tåkesignalanlegget var i drift fra 1931 til 1986. Siden da har diafonen ligget i deler i en fjellkløft foran fyret. Nå blir den altså istandstatt.

HER kan du lese mer om diafonen på Svenner og oppstarten av prosjektet.

Istandsettingen av diafonen / tåkesignalet på Svenner er et samarbeid mellom NFHF og Drivergruppa på Svenner fyr. Etter søknad har Sparebank1 Buskerud og Vestfold nå bevilget kroner 35 000,- til prosjektet. Gavesjekken ble overlevert hos Sparebank1 BV i Larvik. Så snart restaureringen er ferdig skal den fraktes ut til Svenner for utstilling.

Kystverket Sørøst, som er eier av Svenner fyr, er positive til prosjektet. Det er ennå ikke avklart om diafonen skal tilbake på sin originale plassering i maskinhuset eller stilles ut på annen måte.

Du kan lese mer om Svenner fyrstasjon HER. Svenner er et stort anlegg med en aktiv drivergruppe. Det er fint både å komme på dagsbesøk og å leie seg overnatting. Booking av overnatting gjøres HER.

Prisutdeling i Turku

34551848151 0e8dd0b022 kIMG 4066IMG 4041 e1495107362555Norsk Fyrhistorisk Forening har mottatt Europas største kulturminne pris: Eus kulturminnepris / Europa Nostra.

Tekst: Tormod Steen

Under en svært høytidelig seremoni i St. Michael-kirken i Turku, hadde jeg 15. mai gleden og æren av å ta i mot EUs kulturminnepris / Europa Nostra-prisen i kategorien "Dedicated service" på vegne av Norsk Fyrhistorisk Forening. Denne begivenheten gjør meg svært stolt. Prisen deles med alle våre medlemmer. Jeg nyter æren og stunden og håper at dette vil bidra til å styrke Norsk Fyrhistorisk Foreningens og alle medlemmenes arbeid - til glede for hele Norges og Europas befolkning.

Sammen med 28 andre kulturminneprosjekter fra hele Europa ble Norsk Fyrhistorisk Forening hyllet under den store Europa Nostra-kongressen. Til stede var også Europa Nostras president Maestro Placido Domingo og europakommisjonær for utdannelse, kultur, ungdom og idrett, Tibor Navracsics, som begge personlig gratulerte de norske vinnerne. Det norske prosjektet "kongeveien over Filefjell" ble også premiert med pris i klassen "Conservation". Gratulerer også til dem.

Norsk Fyrhistorisk Forening er en forening som organiserer lokale initiativ på 76 norske fyr og mer enn 5 000 menn og kvinner som gjør et fantastisk frivillig arbeid langs hele kysten av Norge. Foreningen lever langt under fattigdomsgrensen med et årlig budsjett på bare rundt 400.000 kroner. Tross det nådde vi opp i en konkurranse mellom mer enn 200 innsendte prosjekter fra hele Europa – i et spenn fra prosjekter knyttet Santiago de Compostela til greske templer.

I juryens begrunnelse skriver de at Norsk Fyrhistorisk Forening ”har lykkes i å bevare de norske fyrene som en del av en felles europeisk kystkulturarv. På en imponerende måte har NFHF bidratt til en levedyktig bevaring av norske fyr ved å skape mindre næringer ved fyrene som f,eks, kafeer og overnattingssteder". Under prisseremonien ble frivilligheten understreket som et viktig element i hvordan de norske fyrene har lykkes i sitt bevaringsarbeid og ikke minst som et viktig element i det fremtidige Europa.

Konferansen var en viktig mulighet til å fremme norske fyr og offentlig og frivillig samarbeid i kulturvern. Stor interesse motiverer til videre arbeid.

Gratulerer igjen til alle medlemmer.

HER kan du se en videopresentasjon om NFHF fra prisutdelingen

Tormod Steen er styreleder i Norsk Fyrhistorisk Forening

 

 

Da klokka klang på Signalen

T keklokka1 740x450I over hundre år klang det fra tåkeklokka på Signalen på Nesoddtangen, når det var dårlig sikt, i tåke, dis og frostrøyk. Båttrafikkantene kunne navigere etter lyden. Tåkeklokka som vi ser der i dag, var den første av sitt slag i Norge.

Tekst: Marius Morstøl Jenssen

Ubemannet

Fyrvesenet oppførte den første frittstående tåkeklokka i Norge i 1883 på Nesoddtangen, men det ble bygd bare tolv langs hele Norskekysten. I Oslofjorden er det to utenfor Drøbak, på Elle og Søndre Langåra, én er på Rødtangen i Hurum i innseilingen til Drammensfjorden, en er i innseilingen til Tønsberg og en står litt nedslitt og forfallen på Signalen-tomta på Nesoddtangen.

Det unike med de såkalte frittstående tåkeklokkene er at de ikke var lokalisert på et bemannet fyr, og de gjerne ble oppført nær eller på fastlandet der det var smult farvann for at lyden av sjø ikke skulle overdøve lyden fra klokka. Når da Nesoddbåtene seilte inn, kunne de slå av maskinen, og lytte til hvor lyden kom fra.

Sveitserstilen

Tåkeklokka på Signalen ble bygd med et urverk med lodder, der drivverket måtte trekkes opp av en tilsynsmann i nærheten. De første tilsynsmenn på Signalen var fiskerfamilien Magnus og Laurenze Berntsen fra Søndre Hatt, og senere Johan Jacobsen fra Nesoddtangen gård.

Selve klokka hang fast under et tak som var bygget i sveitserstil med et karakteristisk bratt tak. Taket stod på fire kraftige bærestolper på underdelen. Grunnflaten var cirka 4×4 meter med en høyde på 10 meter. Lyden ble laget ved at en hammer slo på klokkens ytterside og klang hvert 15. sekund når det var dårlig sikt på fjorden. Fargen var sannsynligvis okergul opprinnelig. Samme året som tåkeklokka på Signalen kom på plass i 1883, ble Oslofjordens første fyrlykt plassert i sjøen i samme området. Fyrlykten ble bygd i tre, men i 1902 ble den erstattet av den støpejernlykten vi ser der i dag.

I 1927 ble både tåkeklokka og fyrlykta på Nesoddtangen koplet opp til det kommunale strømnettet. I tåkeklokka ble det satt inn en elektrisk motor i stedet for urverk og lodder. Klokka kunne derfor etter hvert koples opp fra steder lenger unna som Ildjernflu og Oslo havn. Og så ble taket i sveitserstil fjernet. Tåkeklokka fikk over seg et tak med svak helning, som er taket vi ser der i dag.

– Nesodden tåkeklokke var, da den var den første, bygd som en pilot med rette vegger og med et lite tilbygg. Nesten samtlige øvrige som ble bygd ble standardisert med skråstilte vegger uten tilbygg. Elle og Søndre Langåra er eksempler på disse. Nesodden tåkeklokke var for øvrig særdeles særegen i sin arkitektur; sveitserstilen var utpreget betydelig mer enn på de øvrige. Ombyggingen til dagens tak skjedde mellom 1938 og 1950. Dagens flate takkonstruksjon har ingenting med en original tåkeklokke å gjøre og representerer derfor ikke denne særegne delen av vår kystkultur, sier styremedlem André Schau i Norsk fyrhistorisk forening, en frivillig kulturvernorganisasjon som så sent som i april i år mottok EUs gjeveste kulturminnepris Europa Nostra som de eneste her i landet, ved siden av Statens vegvesen for utviklingen av Kongeveien over Filefjell.

Klang over bluferdigheten

Historiene rundt tåkeklokka er mange. Muren vi i dag ser under tåkeklokka er rester etter en lang og kostbar mur fra hotell Signalens storhetstid. Navnet Signalen kommer etter den optiske telegrafen som stod på tomten på 1800-tallet. Hotell Signalen ble oppført av restauranteier Olav Andersen fra Kristiania og åpnet i 1900. Det var gjerne sosieteten fra Kristiania som overnattet på hotellet som var over tre etasjer høyt, oppført i dragestil med Østerdalstømmer. Det fulgte med et stort anneks på 100 kvm i tre etasjer, badehus, tennisbaner og en opparbeidet strandpromenade. Så skjer katastrofen: hotellets hovedbygning brenner ned til grunnen i 1914. Noen klarer likevel å opprettholde en drift i mange år i det andre bygget. I 1940 overtar tyskerne dette bygget, men etter krigen blir det blant annet rekreasjonshjem for hustruer etter frontkjempere og senere for flyktninger fra Finnmark. I cirka 1960 ble bygget revet.

Under Tåkeklokka, i muren som vi i dag ser mot dagens buss- og båtterminal, ble det under hotellets glanstid bygget en dør inn til en tunnel som gikk videre til hotellet. Bluferdigheten var stor på begynnelsen av 1900-tallet, og ingen skulle se noen skifte og helst ikke i badedrakt. Døra i muren kunne man krype inn i helt fram til 1987, da den ble murt igjen. Samme året klang tåkeklokka for siste gang som navigeringshjelp for båttrafikken.

 

Marius Morstøl Jenssen er Idéhistoriker og medlem av Nesodden Historielag

Teksten ble først publisert på Nesoddguiden.no

HER kan du lese om tre av våre fredede tåkeklokker

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 152 gjester og ingen medlemmer på besøk.