NFHF vinner EU-pris

Tungenes fyr low resEU-kommisjonen og Europa Nostra har i dag 5. april offentliggjort Norsk fyrhistorisk forening som vinner av EUs kulturminnepris / Europa Nostra for 2017. Dette er Europas mest prestisjetunge utmerkelse innen kulturminnesektoren.

Tekst: Ola Sendstad

Dette er prisen som ofte omtales som ”Kulturminnesektorens Oscar”. Det er utrolig stort, og det er på alle måter en pris til alle medlemmene av foreningen som er engasjert i fyr lokalt. NFHF er tildelt prisen for vår totale innsats for bevaring, formidling og ny bruk av norske fyrstasjoner gjennom 20 år.

Juryen trekker fram hvordan vi sammen har klart å løfte ulike lokale initiativ til et felles nasjonalt prosjekt. I løpet av foreningens 20 år har allmenhetens syn på bevaring av fyr endret seg betydelig. Ingen fyr er lenger direkte truet. Nye venneforeninger opprettes. Fyrferie har blitt et begrep. Hjemmesiden vår har blitt et møtepunkt for en bred fyrinteresse.

Denne holdningsendringen i befolkningen trekker juryen spesielt fram i sin vurdering av foreningen:

”Norsk fyrhistorisk forening sitt engasjement for bevaring av fyr har endret hvordan folk ser disse bygningene som fellesskapets kulturminner.”

”Denne dedikerte organisasjonen har lyktes med å bevare Norges fyrstasjoner som en del av Europas maritime kulturarv. Det er imponerende hvordan de har gjort krevende bevaring mulig gjennom utvikling av små bærekraftige bedrifter på fyrene, som kaféer og overnattingstilbud.”

”Modellen til Norsk fyrhistorisk forening, som opprinnelig ble sett på som svært ambisiøs, framstår nå som en troverdig løsning også for lignende kulturminner i Europa. Lokalsamfunn som drifter statens eiendom har vist seg som en vellykket tilnærming både for å øke bevissthet rundt og for å bevare kulturminner.”

Dette er en god beskrivele av det felles frivillige prosjektet Norsk fyrhistorisk forening er. Det er en honør til frivillige kulturvernere langs hele kysten. Innsatsen har blitt målt mot de beste av kulturvernprosjekter i hele Europa.

Statens vegvesen er også tildelt pris for restaureringen av Kongevegen over Filefjell. Dette er de to eneste prisene som går til Skandinavia. Begge prisvinnerne vitner om en økt anerkjennelse av norsk samferdselshistorie. Det er i år 29 prisvinnere fra 18 land.

European Heritage Congress 2017, presentasjon av prisvinnere og seremoni vil avholdes i Turku 11. - 15. mai.

Statsråd i Klima- og miljødepartementet Vidar Helgesen har allerede sendt sin gratulasjon:

"Dette er en stor dag for norsk kulturminnevern. Det at hele to av prisene i år går til norske prosjekter viser at vi gjør mye bra for kulturminnene her i landet. Prisen til Norsk Fyrhistorisk Forening er en stor anerkjennelse til deres utrettelige innsats for de viktige monumentene langs kysten. Statens Vegvesens arbeid med kongeveien over Filefjell er også et glitrende eksempel på bevaring av nasjonens hukommelse. Uten dette engasjementet fra frivillige og betydelige ressurser fra storsamfunnet ville mulighetene til å forstå hvem vi er og hvor vi kommer fra vært sterkt redusert. Jeg vil takke alle frivillige i Fyrhistorisk forening og ildsjelene i Statens Vegvesen for at vi kan overbringe disse viktige vitnesbyrdene til kommende generasjoner."

Gratulerer alle sammen!

På nettsiden vote.europanostra.org kan du stemme NFHF videre også i publikumsprisen.

Rapport fra seminar og landsmøte 2017

Alnes2 260417 OlaSendstadTormodSteen Ola SendstadIngeWestad Alnes 260417 OlaSendstad24. - 26. mars var Norsk fyrhistorisk forening samlet for fyrhistorisk seminar og landsmøte. Det var bra debatt og høye ambisjoner for bevaringsarbeidet framover. Foreningen er klar til å levere.

Tekst: Ola Sendstad

Annenhvert år avholder Norsk fyrhistorisk forening sitt landsmøte kombinert med et fagseminar på en fyrstasjon. Seminaret avholdes i samarbeid med Kystverkmusea. 24. - 25. mars 2017 var det fyrhistorisk seminar i Ålesund og på Alnes fyr. 26. mars avhold foreningen sitt landsmøte på Fiskerimuseet i Ålesund.

Besøksfyr

Hovedtema for seminaret 2017 var ”Besøksfyr”. Fyrhistorisk forening ble stiftet i 1997 og fyller 20 år i 2017. I denne perioden har den offentlige holdningen beveget seg dramatisk fra rivning og salg til at Kystverket i dag tar ansvar for eierskap og samtidig lar allmenheten få bruke og bevare disse viktige kulturminnene. I dag har de fleste norske fyrstasjoner en ny alternativ bruk og de fleste har organisert seg som medlemmer av Norsk fyrhistorisk forening. Norske besøksfyr er en suksess. Samtidig er etterslepet på vedlikehold av fyrstasjonene stort og finansiering av framtidige prosjekter uklart.

Seminaret inneholdt innlegg fra ulike sider av det felles arbeidet rundt besøksfyra. Vi fikk høre fra den godt etablerte venneforeningen på Haugsholmen fyr, fra den nyeste venneforeningen i NFHF, for Hestskjær fyr, fra Kystverket, fra Kystverkmusea og fra Norsk fyrhistorisk forenings styre.

Seminaret ga også et godt innblikk i det imponerende frivillige arbeidet på Alnes fyr – fra redningsaksjonen da fyret skulle selges til fjorårets åpning av nytt besøkssenter og strategier framover. Det blir spennende å følge utviklingen på Alnes videre og erfaringer derfra er nyttig for lokale initiativ andre steder. Slik erfaringsdeling er kanskje det viktigste med en møteplass som fyrhistorisk seminar.

Debatt om ansvar

Med de ulike aktørene samlet legges det opp til debatt. Hvem har hvilket ansvar og hvordan skal det finansieres vil alltid være viktige spørsmål i samarbeidet mellom stat og frivillighet. Dette gjelder også ansvaret for fyrhistoria. Uansett er det tydelig at det fremdeles er behov for en paraply og beskytter for de mange lokale initiativene som bidrar til at fyrene tas vare på, kan besøkes og formidles. Styret i Norsk fyrhistorisk forening er tydelig på at de vil fortsette i den rollen.

Landsmøte

Siden landsmøtet i 2016 har en arbeidsgruppe i NFHF fått i mandat av styret å vurdere foreningens formål og arbeidsmåte videre. Dette kommer ut av spørsmål om foreningen er sterk nok til å stå selvstendig også i årene framover. Muligheter for organisatorisk samarbeid eller sammenslåing med Forbundet Kysten har vært vurdert. Arbeidsgruppen har gitt en tydelig vurdering av foreningen og anbefalt at man fortsetter som en selvstendig organisasjon.

Med en organisasjon dedikert til fyrhistorie og ny bruk av fyrstasjoner står bevaringsarbeidet sterkest. Samarbeid må selvsagt søkes der det er hensiktsmessig. Styret og landsmøtet stiller seg bak dette. Arbeidet framover kan vise seg like viktig som de 20 årene man har lagt bak seg. Men det må arbeides mer for å sikre økonomi både for foreningen sentralt og arbeidet lokalt. Dette ansvaret tar styret på seg.

Styret fortsetter med én utskifting. Landsmøtet takket Berit Johanne Vorpbukt for hennes innsats og ønsket Marianne Johnsen velkommen som nytt styremedlem.

Landsmøteprotokollen vil bli lagt ut på fyr.no så snart den er underskrevet.

HER kan du lese mer om Alnes fyr.

Ny driver på Tranøy

Tranoy1I sju sesonger har Villy og Inger Sund drevet hotell og restaurant på Tranøy fyr. Nå skal driften tas videre av Anne-Gry Jakobsen. Hun gleder seg.

Tekst: Ola Sendstad

Tranøy fyrstasjon

Tranøy fyrstasjon ligger i Hamarøy kommune i Nordland. Den ble opprettet i 1864. I 1936 kom støpejernstårnet som står der i dag. Utover dette består anlegget av den tidligere fyrbygningen, maskinhus, en tomannsbolig, vaktmesterbolig, uthus, landing og restaurant i det gamle naustet. Fyrstasjonen ligger som et tydelig landemerke på den lille Stangholmen, med en smal gangbro over til fastlandet. I 1993 ble fyret åpnet for allmennheten, med muligheter for overnatting og restaurantdrift. I forbindelse med 150-årsjubileet i 2014 ble det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid. I dag framstår Tranøy fyr som et vakkert og velholdt anlegg.

 

Ny driver

Anne-Gry Jakobsen er utdannet sivilingeniør i bioteknologi og har bodd og arbeidet i Oslo i mange år. Opprinnelig kommer hun fra Fauske. På besøk hos Fyrhistorisk forening sitt kontor sprudler hun av glede over tanken på at hun snart skal ta over på Tranøy fyr. 31. mars flytter hun nordover og setter i gang arbeidet.

– Jeg har mange planer for driften på Tranøy, men i førsteomgang ligger fokuset på å videreføre alt det positive som Villy og Inger har bygd opp. Det blir få endringer i 2017.

Anne-Gry har allerede et nært forhold til fyrstasjonen. I 6 somre har hun arbeidet der sammen med driverne og de andre sesongansatte. Da hun fikk høre at Inger og Villy skulle si opp kontrakten tok hun tidlig kontakt med Kystverket Nordland, Terje Abrahamsen, og meldte sin interesse. Ikke lenge etter signerte de kontrakt.

– Etter alt arbeidet som er nedlagt her de siste årene går jeg nærmest til dekket bord. Dessuten har jeg selvfølgelig en stor fordel av å allerede kjenne driften og jeg har et godt forhold til alle de sesongansatte. Noen av dem fortsetter i sesongen 2017.

Videre forteller Anne-Gry at hun allerede har flere bookinger på plass og at en av de første endringene som kan komme er en utvidelse av sesongen. Interessen er der allerede.

– Jeg har og mottar mange idéer, men ting får komme i små steg. Etterhvert vil jeg kanskje prøve å arrangere noen kurs her, som mat- eller yogakurs. Kanskje blir det også en strikkeklubb eller konserter. Vi har mange tilreisende turister. Det er fint, men det er viktig for meg at Tranøy også skal være et sted for lokalbefolkninga i Hamarøy og Nordland. Tranøy er en kulturskatt som er veldig viktig for mange. Min drift skal underbygge dette.

6. mai åpnes Tranøy fyrstasjon igjen for besøkende. Hvorfor ikke ta en tur for å besøke Anne-Gry, se lofotveggen, Vestfjorden og kanskje besøke det nye Hamsunsenteret?

Tranøy fyr har vært medlem i Norsk fyrhistorisk forening siden 2011. Anne-Gry har nå overtatt dette medlemskapet og ser fram til videre samarbeid. Det gjør vi også!

Les mer om Tranøy fyrstasjon HER.

For mer informasjon om overnatting eller besøk på Tranøy se HER.

Ønsker flere fyr inn i kystledene

Fyrsteilene 7 0604I dag er det 20 fyr representert i landets 15 kystleder. Det bør bli flere.

Tekst: Per Roger Lauritzen

En kystled er ideen om det enkle, miljøvennlige friluftsliv i kystsonen, der man kan padle, ro eller seile fra ett overnattingssted til ett annet. Det er 15 kystleder i Norge spredt fra Oslofjorden til Salten, se www.kystled.no. Mange av overnattingsstedene ligger på land og er også tilknyttet en kyststi. Avstanden mellom overnattingsstedene bør ikke være lenger enn en dags roing eller padling. Mange av kystledene har også båter som leies ut til dem som vil på besøk i kystledene. Et viktig aspekt med kystledene er også at allmennheten skal ha tilgang på idyller fra vår kysthistorie.

Mange kystlag, DNT-foreninger og Friluftsråd har tatt på seg ansvaret for å åpne gamle fiskerhytter, naust og andre typer bygninger som inngår i en kystled. Så langt inngår også 20 fyr i en kystled. Det er Homlungen, Struten, Gullholmen, Fyrsteilene, Fulehuk, Svenner, Stavernsodden, Langøytangen, Lyngør, Torungen, Homborsund, Saltholmen, Grønningen, Songvår, Ryvingen, Hatholmen, Geitungen, Skongenes, Runde, Kjeungskjær fyr. Flere av disse har venneforeninger i Fyrhistorisk forening.

God utvikling

Ideen om kystled ble startet i 1996 av Forbundet Kysten, som innledet et samarbeid med Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund, og senere Norsk Fyrhistorisk Forening. Disse organisasjonene er også representert i en Den sentrale Kystledgruppa som har det koordinerende ansvaret mellom kystledene. De forskjellige kystledene er lokalt organisert og drevet og det gjøres et betydelig arbeid, både frivillig og lønnet, med å holde overnattingssteder og båter i god skikk.

Fra en sped start har kystledene utviklet seg betraktelig. Ved utløpet av 2015 består systemet altså av 15 kystleder. Langs disse er det totalt 95 overnattingssteder og det disponeres
80 båter. Det finnes også 1 000 km med kyststi. I 2015 var det totalt 30 069 overnattingsdøgn og 4 000 utleiedøgn for båter langs kystledene. Kongstanken bak kystledprosjektet er å knytte alle landets kystleder sammen slik at de henger sammen langs hele norskekysten. Å nå det målet er krevende, men sannsynligvis mulig.

Flere fyr inn i kystleder

En av hovedutfordringene for Kystledgruppa er å kartlegge mulighetene for å etablere flere kystleder. Det betyr blant annet av de forskjellige kystledorganisasjonene utfordres til å foreslå flere overnattingssteder som kan inngå i eksisterende eller nye kystleder. Her bør vi i Norsk Fyrhistorisk forening kjenne vår besøkelsestid. Pr i dag er det vel 120 fyr langs norskekysten som har en eller annen form for besøksmulighet. Det er mulig å overnatte for besøkende på nesten 80 fyr. Mange fyr ligger nok for værhardt til og har for vanskelige landingsforhold til at de kan inngå i en kystled, men det bør være muligheter på flere enn de 20 som er representert? Alle fyr som tilbyr overnatting kan også registreres på DNT sin populære turportal www.ut.no.

Per Roger Lauritzen er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, redaktør for NAFs veibok og sitter i Sentral Kystledgruppe. Han har også skrevet mange bøker om norsk natur, historie og turmuligheter.

Kontakt gjerne oss i Fyrhistorisk forening om du ønsker mer informasjon om muligheten til å knytte ditt fyr til Kystledprosjektet: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

DAB-strid på Skomvær

SkomvaerDanckertMonradKrohnRiksantikvarenKystverket har sagt nei til å montere DAB-antenner på tre fyr i Nordland, fordi de er fredet. Nå har Nordland fylkeskommune gitt dispensasjon til antenner på Skomvær.

Tekst: Ola Sendstad

Utover Skomvær fyr er det Landegode fyr utenfor Bodø og Tranøy fyr i Hamarøy som har vært diskutert. Alle disse fyrstasjonene er fredet etter kulturminneloven, og det er derfor ikke tillatt med så store endringer som disse antennene vil medføre.

Saken har utgangspunkt i den planlagte slukkinga av FM-nettet. Fiskere i området har fryktet at dette vil gå utover radioforbindelsen, og flere lokalpolitikere har engasjert seg i saken.

NRK Nordland melder nå at Nordland fylkeskommune, som har behandlet saken, har gitt dispensasjon til å allikevel sette opp DAB-sender på Skomvær fyr.

Norsk fyrhistorisk forening har ikke fått tak i dokumentasjon på hvor omfattende inngrepet i Skomvær fyr vil være, men det skal være snakk om montering av fire antenner på fyrtårnet.

HER kan du lese mer om Skomvær fyrstasjon.

 

 

 

 

 

Lyssveipet bevart på Ryvingen

IMG 6218 etterLyset sveiper fremdeles fra Ryvingen fyr. Kystverket har nå bygget om fra kvikksølvbad til kulelager.

Tekst: Ola Sendstad

FYR.NO har tidligere skrevet om pilotprosjektet på Oksøy fyr, der linsebordet som har rotert i kvikksølv er bygget om med kulelager.

Denne ombyggingen er nå også gjennomført på Ryvingen fyr. Det nye kulelageret sørger for linserotasjon selv om Kystverket er pålagt å fjerne kvikksølvbadet.

10 liter kvikksølv ble fjernet og et kulelager som tilsvarer det nye på Oksøy ble montert. I motsetning til på Oksøy hadde eksisterende motor ikke nok drivkraft til å holde rotasjonen i gang etter ombyggingen. Senioringeniør i Kystverket Sørøst Belinda Pedersen melder at de forsøkte å bevare den eksisterende motoren, men at de til slutt måtte sette inn en ny motor for å holde rotasjonen i gang.

Lyset som sveiper ut fra fyret er en viktig del av opplevelsen av våre gamle fyrstasjoner. Norsk fyrhistorisk forening følger Kystverket sine ombygginger tett. Alt kvikksølv skal etter planen være fjernet i løpet av 2017.

 

Nå gjenstår Eigerøy, Feistein, Kvitsøy, Slåtterøy, Slettringen og Sula. Også i framtida ønsker vi å kunne se lyset sveipe fra disse unike stedene.

HER kan du lese mer om Ryvingen fyrstasjon.

 

 

 

 

 

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 137 gjester og ingen medlemmer på besøk.