Krigsmerke
Dette krigsmerket på Kjeholmen ved Bliksund, posisjon: 58-09.54N 008-17.33E , er et av marinens hemmelige krigsmerkesystem. Foto: R. Hanssen
Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

forumet vårt for fyrhistoriske spørsmål, jakter «Erik» på opplysninger rundt krigsnavigasjonssystemet som ble etablert på begynnelsen av 1900-tallet i tilfelle krig. Her kan du kanskje lære noe nytt om norske navigasjonssystemer?

Erik spør:

I begynnelsen av 1900-tallet ble det etablert et krigsnavigasjonssytem langs deler av kysten. I østre del av Tvedestrand har jeg funnet to. De består av to ca 1 meter høye jernstaker ca 1 meter fra hverandre. I krigstilfelle var tanken at alle lykter ble slukket og alle sjømerker malt svarte. Dernest ble navigasjonsmerker satt opp på de på forhånd oppsatte stakene. Disse etablerte da en markering av innseilingsleder som bare de navigasjonskyndige marinefolk kjente. Har forsøkt å finne informasjon om dette systemet, men selv marinemuseet vet ikke. Jeg er spesielt interessert i systemet etablert i nåværende Risør og Tvedestrand kommuner. Har du noen peiling? Eventuelt har du noen referanser/henvisninger du kan gi meg.
Mvh Erik

Svar fra Frode Pilskog, Dalsfjord fyrmuseum, Kystverkusea:

Du har rett i at det er restar etter krigsmerker ved Tvedestrand. Blant anna på Fugløya utanfor Sandøya, samt Rendalsfjell og Borøya. Systemet har utgangspunkt utvikla av kontreadmiral Jacob Børresen. Systemet vart godkjent i 1898. I typisk militærånd kalla ein sjømerka for «fredsmerke». I tilfelle krig skulle dei vanlege sjømerka øydeleggast og fredsmerka nyttast.

Marinens Navigationsvæsen hadde konfidensielle rundskriv av 1910 og 1911 som ga detaljerte omtaler av «Friseilingsmed for fredsopmærkede boer paa strækningen fra og med Risør til og med Grimstad». Denne sjømerkinga var basert på overettpeilingar. Ved innseglinga til Hagefjorden og Tvedestrand var det felles bakmerke og to ulike formerker. Riktig navigering skulle gi fri lei mellom Hummerbåene.

NB! På denne strekninga var det lagt inn ei felle. Navigerer du etter overettlinja vil du gå på grunn. På krigsmerkekartet var dette markert slik at marinen sine båtar gjekk aust eller vest for linja. Systemet vart sett ut i hemmelighet, så det er sikkert vanskeleg å finne lokale kjelder. Dette sjømerkesystemet vart aldri nytta i praksis og vart lagt ned i 1946.

Litteratur:

Hans Roar Hanssen 2000 Sjømerkene. Veivisere og kulturminner. Kulturhistorisk oversikt over sjømerkene i Aust-Agder. side 23-24
Tore Dyrhaug 1993 Jernstaker mot himmelen. Artikkel i Tønsberg blad 30.10.1993. Tønsberg
Elizabeth Skjelsvik 1990 Jernstengene på Rendalsfjell. Dengang på våre kanter 1990

Elles bør ein ta kontakt med Riksarkivet og sjekke arkiva for Krigsmerkevesenet. Blant anna desse sakene:

1912 Fortegnelse over fredsmærker at fjerne i tilfælde av krig
1893 Forslag til Foranstaltninger for Forsvaret af Kyststrækningen fra Arendal til Christiansand. Utarbeidet af Premierløintnant Børresen i 1893
1907 Tillæg nr. 3 til Marinens Krigsmerkeliste med forklaringer samt friseilingsmed for fredopmerkede boer fra og med Risør til og med Grimstad. Udarbeidet af Admiralstadben. Kristiania 1905.

Her er lenke til kultuminneløypa.no som viser sjømerker i Aust-Agder.