Klare henderM
Arbeidsnevene til fyrfolkene er ikke lenger på fyrene. Det merkes. Foto: Heidi Eikremsvik
Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

Kystverket sliter med å holde tritt med vedlikeholdet på fyrene etter at fyrbetjeningen ble borte, skriver Bergens Tidende i papirutgaven i dag, i en reportasje under overskriften Verdens rikeste land.

Kystverket jobber med en vedlikeholdsplan for fyrene. Men om disse blir prioritert er fremdeles usikkert. Kystverket forvalter 114 fyreiendommer. 68 av dem er fredet. Målet er at de fredede bygningene skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020, opplyser Kystverket.

– Det vil si at tilstanden skal være slik at det gjøres ordinært løpende vedlikehold, men at det ikke skal være noe stort etterslep, sier seniorrådgiver Ingvild Kragset i Kystforvaltningsavdelingen.

Mest til tekniske installasjoner

En kartlegging Kystverket har gjort (i 2010) viser et samlet vedlikeholdsbehov på 2,62 milliarder kroner. 440 millioner kroner er knyttet til fyrene, mens 2,18 milliarder er knyttet til de over 20.000 navigasjonsinnretningene som Kystverket forvalter.

– Det kan være litt vanskelig å prioritere, vedgår seniorrådgiveren.

Hun vet ikke om Kystverket får nok ressurser til å gjøre hele jobben, men varsler allerede nå at fyr som ikke er fredet, heller ikke vil bli prioritert. Dette gjelder blant annet Hendanes fyr i Vågsøy, som Kystverket for få uker siden varslet at de vil rive hvis ikke interessenter kommer på banen.

Kystverkets vedlikeholdsstrategi er ikke ferdig ennå, men vil legge føringer for hvilke prioriteringer de gjør.

– Hvordan har dette forfallet oppstått?

– Fyrene ble avbemannet. Etter at det jevne vedlikeholdet som fyrbetjeningen sto for forsvant, ble det nok ikke gjennomført tilstrekkelig vedlikehold, sier Kragset.

Seniorrådgiver Guttorm Tomren i Kystverket sier de har fått flere midler fra staten på bakgrunn av innspill de selv har kommet med.

NTP-løfter ingen sikker garanti

– Nasjonal transportplan (NTP) legger til rette for en økning i pengebruken for å få bukt med forfallet. Midlene økes både i den første fireårsperioden og den siste seksårsperioden. Økningen er størst i de siste seks årene.

– Er ressursene store nok?

– Får vi det som er skissert i NTP, så mener vi det, sier Tomren, vel vitende om at en lovnad i NTP aldri har vært noen garanti om ressurser, skriver Bergens Tidende.