Flaskepost
Har du funnet denne flaskeposten, som har vært i sjøen vest av Kvassheim fyr siden 20. juni? Det er Henry Tendenes (t.v.) og Anders Haver som her viser den fram.
Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

I forbindelse med On The Edge-utstillingene i Rogaland ble denne flaskeposten sendt ut fra Kvassheim fyr av Henry Tendenes og Anders Haver. Har du funnet den? Kontakt i så fall fyret den er sendt ut fra.

tekst: Heidi Eikremsvik

En sterk og rørende hendelse fra et forlis i 1902 er bakgrunnen for at flere fyr i Rogaland sender ut flaskeposter. På vei fra Rogaland til sildefiske på Island forliste D/S «Colibri» etter fire dagers reise fra kysten.

Kapteinen skjønte at alt håp var ute, og skrev et brev som han puttet i en flaske og kastet på sjøen. Så forliste skipet og mannskapet druknet. Ett år etter rak flaskeposten i land på Senja, og finneren kunne lese kapteinens ord: «Vaar Sjæbne er ent..». Lytt til NRKs beskrivelse av det som skjedde her.

Det er  Stavanger Maritime Museum som har utstillingen som flaskepostene har sitt utspring i.  Den har fått overskriften utstillingen  «All hands lost» – historien om forliset av D/S «Colibri» i 1902.

Den farlige Jærkysten

I 2014 er forlis fellestemaet for fyrene Utsira, Kvitsøy, Tungenes, Feistein, Obrestad, Kvassheim og Eigerøy. Hvert fyr forteller om en av de dramatiske hendelsene som har skjedd utenfor deres kyst. Det var særlig farlig å komme i havsnød utenfor Jærkysten, der skip ofte har kommet for nær land i uvær og storm.

Da de fleste fyrene ble bygget på 1800-tallet utgjorde de sammen med lostjeneste, sjømerker og havner en maritim infrastruktur som var en forutsetning for tryggere sjøtrafikk, står det å lese på On The Edges Facebook-side. Hundrevis av skip har forlist langs denne kysten. Ett forlis som står i en særstilling, er da det tremastede russiske
orlogsfartøyet
«Ingermanland» forliste på kysten mellom Kristiansand og Mandal i 1842. Det var på vei langs norskekysten til marinebasen Kronstadt ved St. Petersburg. Vest for Kristiansand møtte det kraftig uvær, og på grunn av mistolkning av lysene fra Oksøy fyr gikk skipet på grunn om kvelden 11.september 1842. Deretter ble skipet revet løs av bølgene, og den kraftige vinden drev vraket vestover til det til slutt sank utenfor Varhaug på Jæren.

Katastrofen et faktum

Etter hvert som man på land ble oppmerksom på tragedien som utviklet seg, ble en stor redningsaksjon satt i gang med losskøyter og andre skuter, men uværet vanskeliggjorde redningsarbeidet. Det var rundt 900 personer om bord på denne jomfruturen, de fleste mannskaper. I alt ble 503 reddet mens 389 omkom. «Ingermanlands» forlis er det største med tanke på antall omkomne i norsk farvann i fredstid.

På Friluftsfyret Kvassheim er det reist eit utstillingsbygg der «Ingermanland»-forliset har en sentral plass. Det knytter seg mye dramatikk til skipsvrakene som ligger på havbunnen langs Norskekysten.