Dette er en arkivert artikkel hentet fra vår gamle hjemmeside. Formateringsfeil kan forekomme.

Eli Johanne Ellingsve gir i boken «Ishavsfyr» et overblikk over fyrhistorien til de 12 fyrstasjoner langs kanten av Nordishavethandler, i Troms og Finnmark. Hun skildrer hvordan livet artet seg for dem som bygde, bebodde og tok vare på fyrstasjonene.

Industrireising

Med fyrene kunne sjøfolk, fiskere og loser i alle kystfylker for første gang navigere året rundt langs kysten, i mørke, tåke og dårlig sikt. «Ishavsfyr» gir innblikk i mange sider av den mangfoldige fyrhistorien.

Fyr, varder og lykter trygget skipsfarten, styrket fiskeriene og fremmet industrireising. For handelsstanden i Tromsø og Hammerfest var fyrene på Hekkinga og Fuglenes – sammen med kystfyret på Andenes (1859) – en viktig forutsetning for videre vekst. Malmtransporten fra gruvene i Bjørnevatn tilsa et fyr i Bøkfjord, mens pomorhandelen og eksporten av trelast fra Arkhangelsk bidro til lys på Helnes, Fruholmen og Makkaur. Andre fyr ble reist først og fremst for å styrke rutefarten langs kysten.


Hekkingen fyr. Foto: Riksantikvaren

Militær overvåkning

Boka viser at fyrbetjeningen kunne ha mange oppgaver i tillegg til å holde lyset tent. Her nevnes lostjeneste, militær overvåking og værobservasjon. Mange fyr var familiestasjoner, med de utfordringer det bød på også for kvinner og barn.

Kystverket Troms og Finnmark har hatt et ønske om å vise sider av sin etatshistorie og har spilt en viktig rolle for å få frem fortellingene i «Ishavsfyr». Forfatter Eli Johanne Ellingsve har personlig tilknytning til mennesker som har betjent og bebodd flere av stasjonene. Hun har også vært styreleder for Norsk Fyrhistorisk Forening.

Boken er utgitt på Akademisk Forlag; 140 s.

Harstad Tidene v/ Bente-Lill Dankertsen