140-årsjubilanten får gjester

Hestskjaer fyr kopiHagland CIMG 8086 kopiHestskjaer fyr befaring 1 of 1 30I fyrets 140. år, har Hestskjærets venner endelig fått tilgang til fyret!

Tekst: Marianne Johnsen

Venneforeningen som ble stiftet i 2016, har de siste årene vært i dialog med Kystverket om ny bruk av fyret. Den 3. april 2019 fikk vi klarsignal om at vi får guide der ute i sommerhalvåret. Et etterlengtet svar, - og nå tar Hestskjær vennene fatt på litt rydding inne i fyret.

«Vi skal gjøre havets katedral skinnende, til dere kommer på besøk.»

Men først må formalitetene ordnes med Kystverket og forsikringsselskap mm. Vi ønsker å rette en honnør til Kystverkets Bjørn Relling og staben rundt ham. De har vært utrolig imøtekommende og informative til venneforeningens styre om hva som skjer ute på fyret «vårt».

Kystverkets folk er for oss viktige støttespillere, og vi setter utrolig pris på den uformelle og gode dialogen. Vi takker også for de fantastiske Fyrforvalter-samlingene de har annethvert år i vår region, som vi også har fått være med på til tross for at vi har vært en venneforening uten tilgang til fyret.

Men det har vi fått nå!

Nå håper vi kommunen og næringslivet i vår vakre kommune ser nytteverdien i dette, og blant annet å blir medlem hos oss. Vår ordfører Ingrid Ovidie Rangønes har hele tiden støttet oss, og har vært med på etablering av venneforeningen ute i havgapet. Her har hun skrevet om fyret i øyriket vårt:

Hverdagen i ly av lyset

Langs hele kysten vår ligger det fyr. De lyser opp skipsleia, slik at de som kommer sjøveien, kan ferdes trygt. Hestskjæret er et av dem. Jeg har vokst opp med dette fyret.
Hvitt og stolt har det stått der. Fem minutters biltur hjemmefra, eller som et skue i havgapet, dersom jeg rusler opp på haugen ovenfor huset mitt. I allslags vær, og i skiftende årstider. Nå er det automatisert, men tidligere hadde folk arbeidsplassen sin der. Nært land, men samtidig så langt hjemmefra. Og jeg undrer meg ofte over hvordan arbeidsdagen var der ute på Hestskjæret. Mon tro hva de tenkte på, når de så utover leia?

Denne leia, mild og fager i blankstilla, men frådende og arg når orkanen raser. Dette krevende havstykket, som gavmildt har gitt av sin overflod, men som også har visst å kreve sitt av menneskene som bor her. Tankene deres vandret nok vidt avsted, der de satt på fyret.

Fyrene er viktige for kysten vår

De gir kraft og mot til å fortsette, og varsler om at båten er på rett vei. Sørger for at alle kommer trygt frem. For en oppgave, for et ansvar som hviler på dem.
De sjøfarende sitt liv, ligger i deres hender. Her er det ikke rom for feil signaler. Alt må være finstilt og riktig.

Jeg ser nok en gang på Hestskjæret, og tenker på all historien som finnes der ute. Fra 1879 og frem til i dag. Flere mannsaldre, med sjøfartshistorie. Jeg snur meg en siste gang, og rusler ned fra haugen. I trygg forvissning om at fyret står der i morgen også. Og i dagene som kommer.
Vårt kjære, hvite landemerke.

Ingrid Ovidie Rangønes, ordfører i Averøy

Hestskjær fyr ligger på den farefulle Hustadvika og leder skipstrafikken trygt videre med sine taktfaste blink Oc (2) WRG 8. Denne fyrstasjonen ble avbemannet i 1986 og har siden den tid blitt automatisert og nå sist i 2018 fikk lykta led-lys. I 2016 sluttførte Kystverket siste del av oppussingen utvendig av fyret. Nå kan fyret igjen sees på ca 11 nm av sjøfarende. Et viktig seilingsmerke.

Hustadvika var i verdensfokus ved «Viking Sky» og «Hagland Captain» sine havari en stormfull dag i mars. Derfor er fyra Kvitholmen, Hestskjæret, Stavneset og Grip fyr helt i nord, utrolig viktige fyr langs Hustadvika.

Til slutt:
ALLE 226 fyr, langs vår langstrakte kyst på 100 000 km er viktige. De må tas vare på!
Ifølge Per Roger Lauritzen, styremedlem i NFHF, er det i dag ca. 165 fyr som er bevart, 120 av de er dagsbesøksfyr, 80 fyr har overnattingsmuligheter og 20 har servering.

Marianne Johnsen er leder i Hestskjærets venner og styremedlem i NFHF

HER kan du lese mer om Hestskjær fyrstasjon

Nytt styre

Hitra 2019 Styret Astrid LarsenHitra 2019 Marianne JohnsenDet nye styret i Norsk Fyrhistorisk Forening har god kontinuitet fra det gamle og ser framover på nye oppgaver.

Tekst: Ola Sendstad

Valgkomitéens innstilling til styret ble vedtatt av landsmøtet på Hitra. Styremedlemmene Marianne Johnsen og André Schau og varamedlem Svein-Harald Eliassen var på valg og stilte til gjenvalg. På valg var også styreleder Tormod Steen som etter seks år i styret hadde bedt om avløsning. Heidi Eikremsvik som har sittet som nestleder siden 2018 var innstilt til og ble valgt som ny styreleder fram til 2021.

Heidi er fra Sula ved Ålesund. Hun er journalist og forfatter, og har blant annet skrevet boka Fyrfolk, utgitt i 2006. Siden 2011 har hun vært engasjert i Venelaget for Leirvik fyr. Hun har god erfaring fra Norsk Fyrhistorisk Forening og var styremedlem også i perioden 2011-2014. Med Heidi som ny styreleder trer styremedlem Henriette Skjæveland inn i rollen som ny nestleder.

Eneste nye i styret er Per Roger Lauritzen som ble valgt som styremedlem til 2020. Han er allikevel på ingen måte ny i foreningen. Han har vært medlem fra 2003 og har sittet som foreningens representant i nasjonal Kystledgruppe. Han har skrevet flere bøker vedrørende kysten og kystliv, blant annet boka "Norske fyrstasjoner" som snart går i trykken. Per Roger er ansatt i NAF som redaktør for veibok, turbøker og reiseplanleggeren naf.no.

Forøvrig består styret av kasserer Jostein Korsnes og varamedlem Inge Westad, som begge ble valgt til 2020 på landsmøtet i 2018.

Som ny styreleder hilser Heidi Eikremsvik til alle medlemmene og forteller at det gir enorm motivasjon å tenke på de mange vennelagene rundt om på fyrene som bruker av fritida si til å ta vare på dem.

HER kan du lese mer om alle styremedlemmene i Norsk Fyrhistorisk Forening.

 
 

"Kongen" har fødselsdag!

Bilde1Bilde2Bilde3Bilde4Bilde5Bilde6Innen fyrverden må fyrvokterne betraktes som konger, med hvert sitt fyr som slott og små kongeriker!

Tekst: Henriette Skjæveland

Jeg kom over en liten artikkel i Lindesnes sitt informasjonshefte. I 1999 ble fyrvokter Kjell A. Olsen ansatt. I dag, 8. april, har han 20-årsjubileum som vokter på Norges sydspiss.

Etter at Bøkfjord fyr ble avbemannet i 2005, er Lindesnes landets eneste fyr som er bemannet med fyrvoktere, og Kjell er altså en av disse.

Jeg vil gjerne bruke Guro Waksviks tekst som hun skrev til Tidskriftet Kysten nr 5 i 2016 for å kunne gjenfortelle noe av hans fyrvokterhistorie. Den gang jobbet han der sammen med sin nå pensjonerte kollega Rolf Dybvik. Etter Dybvik har Frank Otto Røiseland overtatt halve "kongeriket" på Lindesnes! Frank Otto Røiseland har funnet seg godt til rette og er en meget dyktig håndverker.

Disse to kollegaene har mang en ramsalt historie å komme med fra sine arbeidsdager:

Det nærmer seg sesongen for dårlig vær. Fyrvokter Kjell Olsen kommer inn med de siste værobservasjonene. Det blafrer opp mot stiv kuling, med 13,4 meter per sekund.

– For litt siden var det 17 meter per sekund og liten storm i kastene. Men det er ingenting. Når sjøen virkelig spiller opp og det brøler orkan, kan vinden være oppe i over 30 meter per sekund, forteller Olsen.

– Er bølgehøyden 20 meter, fosser det over kanten. Da er helvete løs. Vinduer knuses, og vi må ta Fadervåret fort. Men vi har ikke noe her å gjøre hvis vi ikke går ut for å berge liv og verdier, understreker fyrvokter Rolf Dybvik, og fortsetter:

– Du har vel hørt om flyvefisk? Med så høye bølger flyr det en torsk her og en lyr der. En gang fant jeg en levende blekksprut. Den var nokså mørbanket.

På Lindesnes er det mye vær, spesielt uvær. Før de gode klærne kom, var det ingen spøk.

– Løpe med ræva i bakken er noe vi kan. Mange har blåst over ende, men heldigvis ikke så mange på sjøen. Det har nok hendt det også. Da må vi være et stødig ankerpunkt og hjelpe familien og de pårørende. Vi har også gått og lett etter forulykkede. Det gjør noe med oss, medgir Dybvik.

Fyrvokterne kan dette med bølger. De har respekt for naturkreftene og vet hvordan de skal være påpasselige.

– Bank i bordet, ingen fyrfolk har forulykket her på Lindesnes, konstaterer Dybvik.

Er det kaos, er det godt å kunne bidra. Seinest høsten 2016 da RS «Ægir» gjorde et par kollbøtter og gikk på land under et redningsoppdrag.

Lindesnes fyrstasjon

Lindesnes fyr er flott en soldag. I fellesferien er det nesten 50 000 betalende besøkende (Tallet er ca 80 000 for 2018).

Bitt av basillen

Kjell Olsen er født og oppvokst to korte kilometer fra fyret, og husker lyden av tåkeluren. Han minnes vinteren 1970. Da lå det så mye snø at det var mulig å gå på ski ut til fyret. Olsen er utdannet rørlegger, men har egentlig aldri jobbet som det. Oljeeventyret førte ham til Stavanger, deretter kjørte han fisk til det bød seg en anledning på fyret. I 1989 ble han oppringt av Dybvik. Fyrmesteren var syk, og de trengte en midlertidig vikar.

– Rolf lurte på om jeg kunne tenke meg et to ukers vikariat. Så ballet det på seg, uker ble til måneder og år. Da det var gått nesten to år ble det ansatt ny fyrmester, og jeg måtte slutte. Men da var jeg til de grader bitt av basillen, forteller han.

Da Ryvingen fyr skulle ansette en fyrvokter, tok det ikke lang tid før søknaden var sendt av gårde.

– Ryvingen var en tremannsbetjent tørnstasjon, med to uker på og ei uke av. Jeg fikk mange flotte dager på Ryvingen. Vi satte teiner, fisket og plukket måseegg. Vi laget flotte oransje sukkerbrød som vi tok med hjem til fruene. For å forklare fargen sa vi at vi hadde brukt safran i røren.

Da det gikk mot nedleggelse og avbemanning av Ryvingen, ble det en ledig stilling på Lindesnes. Olsen pakket sammen sakene sine og flyttet fra Ryvingen til Lindesnes.

Havet tar

Det mangler ikke på dramatikk, verken i den gamle eller den nye fyrhistorien. Julaften 2015 ble ikke helt som forventet for familien Olsen. Fyrvokteren hadde akkurat begynt å skrelle potetene da det ringte på døra. Fire ungdommer hadde tatt turen til fyret, én av dem hadde ramlet på sjøen.

– Jeg slo alarm og ble med dem ut. De pekte og forklarte. Jeg gikk ned og sjekket om han kanskje kunne ligge på en fjellhylle. Frivillige og redningshelikopter kom raskt, og det vrimlet av folk, ambulanse og brannbil. Det økte på med skikkelig storm, og vi måtte gi opp. Det skal noe til å finne noen i slikt vær og i mørke.

Når det er riktig ille og sjøen står på fra vest, smeller det i berget og gårdsplassen fylles med vann.

– Da må vi løpet for livet før neste bølge slår over. Vi gir beskjed til alle som kommer at de må holde seg unna. De fleste er fascinert av naturkreftene i full utfoldelse, men av og til går det for langt. Vi kan ikke nekte folk tilgang til naturen. Men kommer det noen med en unge i hver neve får de beskjed. En unge i parkdress blir som en høydott i vinden, sier Olsen.

Fargerik hverdag

Mens alle andre fyrstasjoner har blitt automatisert, har Lindesnes fortsatt fyrvoktere for å ha et levende fyr, i museal sammenheng.

– Arbeidsoppgavene er på mange måter de samme som før. Vi må passe på at fyret går sin gang, ta meteorologiske observasjoner og ta oss av vedlikehold. I tillegg har vi fått et vidt spekter av nye oppgaver, sier Dybvik.

Den kulturelle skolesekken, booking av ferieboligen, oppdatering av nettsidene, kriminalomsorg i frihet og omvisning av besøkende. Hvert år kommer omlag to og et halvt tusen tolvåringer til Lindesnes i forbindelse med den kulturelle skolesekken. Dybvik og Olsen var med på å utvikle konseptet, som inkluderer film, mat, fyrhistorie, quiz og omvisning, uansett vær.

– Det er fint å bli kjent med disse herlige ungdommene. De er et ærlig publikum, og lar seg stort sett begeistre. Jeg kunne ikke tenke meg å slutte med den kulturelle skolesekken, sier Olsen.

Fyrvokterne har nok å holde på med. Det siste nye er nattvandring. Fredager klokken 22 er det bare å møte opp på Lindesnes. Olsen forteller om fyrlysets betydning, og det serveres suppe før turen går opp til fyret.

– Fyret bør oppleves i mørke. Det gir en helt annen forståelse, sier han

En gang i året må ruinene av nabokullblussfyret på Markøy kalkes. Da bærer det av gårde med Kystverkets arbeidsbåt, en tøffing som tåler mye juling.

– Det er utrolig vanskelig å legge til. Er vi to mann, er arbeidet gjort på en dag. Fyret er borte, men restene av murene til to hus er fredet, sier Dybvik.

Begge setter utrolig pris på kontakt med publikum og tar seg ofte tid til en prat. Det har medført mange artige episoder, det gjelder bare å ha antennene ute.

– Før stiftelsen kom inn i bildet hadde vi ei bøsse i tårnet. Besøkende ble bedt om å legge i tre kroner til redningsselskapet. Det var kun oss, og vi håndterte alt og alle, og tok beslutninger selv. I dag er det en helt annen hverdag, forteller Olsen.

Stiftelsen Lindesnes Fyrmuseum ble en realitet i 1991. Butikken kom i 2000 og fjellhallen i 2004. Å ha en levende fyrstasjon er verdifullt i museal sammenheng. Flere bygninger er restaurert. Det medfører flere bygg å vedlikeholde.

Jobben som fyrvokter passer ikke for hvem som helst. En må være selvgående, allsidig og mestre en rekke oppgaver. Lindesnes fyr er blitt et populært utgangspunkt og mål for folk som vil sykle, gå eller ro Norge på langs eller tvers. Rekorden på langs på sykkel er fire døgn, 22 timer og 18 minutter.

– Det har tatt litt av, så nå rekker vi ikke alltid å dokumentere alle. Noen kuriøse historier har det vært. Blant annet en kar som syklet hele strekningen på en veltepetter, og tre ungdommer i en modifisert oselver, forteller Olsen.

Fyrvokterne har alltid hatt godt samarbeid med skipstrafikken og har gitt råd til skip mellom Jærens rev og inn mot Oslofjorden. Dybvik minnes en sunnmøring for noen år siden.

– Han lå til kai i Kristiansand. Det var en skikkelig uværsperiode, og han lurte på hvordan forholdene var. Bølgene er ni meter høye, så bli liggende, rådet jeg. Neste dag, nei, da var det pinadø enda verre. Det gikk noen dager, den ene stormen avløste den andre. Kapteinen ble utålmodig, han ringte og sa på kav sunnmørsdialekt: Øss gjeng. Noen timer seinere ringte han igjen og sa: Øss snudde.

Nå har imidlertid kontakten med skipstrafikken minket noe. Telefonene kommer ikke like hyppige som før. Fyrvokterne mener det kan skyldes at folk flest ikke er klar over at fyret er bemannet. Etter at Bøkfjord fyr i Varanger ble avbemannet i 2005, er Lindesnes landets eneste fyr som er bemannet med fyrvoktere.

Tent for 360 år siden

Fyret ble tent i 1656 som det første fyrlyset i Norge, etter at kong Fredrik lll hadde utstedt en formaning som ga Pouell Hanssønn privilegiet å etablere fyrdrift på Lindesnes. Det ga Hanssønn retten til å innkassere havneavgift fra skipsanløp på strekningen mellom Bergen og Bohuslän.

– Han fikk laget et tretårn med blyglassvinduer og brukte store talglys. Men det kom mange klager på slett brenning, og etter halvannet år mistet han privilegiet. Fyret var mørkt helt til 1725. Da ble det tent to fyr. For å skille fyret fra Skagen ble det satt opp et tvillingfyr på Markøy, forteller Olsen.

Først var det et steintårn med åpen brenning i ei fyrgryte. I 1822 ble fyret lukket med glassvegger med tak over. Så kom linsen i 1854. Den samme linsen er i bruk i dag.

– Linsen med prismene er unik og et utrolig håndverk. Å pusse linsen er tidkrevende, det er det stort sett Rolf som tar seg av. Ser du støv på linsen tar det 20 prosent av lyset.

Med ny linse var det ikke lenger behov for tvillingfyret på Markøy, som ble slukket. Under andre verdenskrig var fyret stort sett slukket, bortsett fra når tyskerne selv trengte å ha det tent.

– Vi kommer ikke utenom Mølbach. Det er ikke tvil om at han er en del av Lindesnes. Han bor i veggene, sier Olsen.

Andreas Mølbach var fyrforvalter på Markøy og Lindesnes på 1700-tallet. Et kanonskudd skal ha kostet ham et bein. Siden hinket han rundt på et trebein, og endte sitt liv da han ramlet på havet ei uværsnatt. I 1987 fant Dybvik det som etter all sannsynlighet er fyrforvalterens trebein. Så snart trebeinet kom vel i hus, skal det ha begynt å skje ting. Flere har fortalt om en mann som står og ser på dem om natta, og noen sier de merker Mølbachs tilstedeværelse.

– Det er vanskelig å sette ord på det, men jeg merker at han er her. Jeg gjør ikke noe nummer av det. Han er ganske fredelig, sier Olsen.

Frihet og åpent hav

Fyret gikk fra tremanns til tomannsstasjon i 1976, og i 1996 ble det Dybviks tur til å rykke opp som fyrmester. Nå er mesterbenevnelsen tatt bort. De siste 27 årene har fyrvokterne hatt en turnus på to uker av og to på.

– Det er noe med fyr. Lindesnes er et helt fantastisk sted. Vi får et slags eierforhold til fyret. Vi gjør mye for at det skal framstå som et vakkert sted. Vi planter, klipper gress og setter poteter, og jobber så godt vi kan for å gjøre Lindesnes mest mulig attraktivt, sier Olsen.

Tåkeluren er fremdeles intakt og brukes ved spesielle anledninger. Hvis Kongeskipet eller andre celebre fartøy går forbi, hilses de med salutter.

Alarmen går, og turen går opp til fyret. Olsen må sjekke at alt er i orden. En varsellampe indikerer feil, men alt ser ut til å være i sin skjønneste orden. Olsen melder tilbake til de nasjonale koordinatorene.

– Av og til kan det stanse opp, og vi må få det hele i gang igjen. En lyspære kan gå, eller det kan være andre tekniske feil.

Vindstyrke og vindretning måles automatisk. Sjøtemperaturen og mengden nedbør måles morgen, midt på dagen og kveld. Bølgehøyden meldes inn basert på visuelle observasjoner, eller auditive når det er mørkt. Statistikken kan fortelle at det er kuling i mer enn 265 døgn årlig. Det vil si at det er 100 dager uten kuling, men minst 80 av dem er med frisk bris.

– Før ringte vi Meteorologisk Institutt i Bergen og leste opp en lang tallrekke. Siden midt på 90-tallet har vi sendt alt på nett.

Vinden har avtatt noe, men millimeterne fortsetter å plaske ned under lavt skydekke. Mørket er underveis. Det er definitivt høst.

– Ja, været er fascinerende. Men vi må være obs og ta høyde for det verste. Her på Lindesnes er det like vakkert, uansett vær. At det aldri er likt, er en del av sjarmen, sier Olsen.

Vi i Norsk Fyrhistorisk Forening vil få gratulere Kjell så mye med dagen! Vi setter stor pris på den jobben fyrvokterne gjør og historien de er med på å spre videre! Håper dere som besøkende får muligheten til en liten prat neste gang dere besøker fyret!

HER kan du lese mer om Lindesnes fyrstasjon

Henriette Skjæveland er styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening

Engasjerende og viktig landsmøte

Hitra 2019 red kopiHitra 2019 1 of 1 4 kopiHelgen 29. - 31. mars var det fyrhistorisk seminar, jubileumsfeiring for Sula fyr og landsmøte for Norsk Fyrhistorisk Forening. Det ble vel gjennomført på Hitra og Sula på Trøndelagskysten.

Tekst: Ola Sendstad

Fyrhistorisk seminar

Arrangementet var et samarbeid mellom Kystverkmusea, Norsk Fyrhistorisk Forening og Stiftelsen Sula fyr. Fredagen var det tett program ledet av direktør for Lindesnes fyrmuseum og leder av Kystverkmusea, Espen Frøysland. Programmet innehold blant annet gjennomgåelse av arbeidet med forvaltningsplaner for fyrstasjonene, presentasjon av planer for oppdatering av fyr.no, informasjon om arbeidet rundt neste års losjubileum og mye deling av idéer og engasjement rundt ny bruk av fyr.

Sula

Lørdagen ble det fergetur til Sula, jubileumslunsj med taler og underholdning og omvisning på den lille øya. Det var interessant å høre om og oppleve alt Stiftelsen Sula fyr og det lille lokalsamfunnet på Sula får til.

HER kan du lese mer om Sula fyr.

Tilbake på Hitra og Dolmsundet hotell var det festmiddag med mange morsomme taler, som vi lar være forbehold dem som deltok. Stemningen var i alle fall god.

Bra oppmøte

35 tilreisende medlemmer deltok i tillegg til 10 lokale entusiaster som møtte oss på Sula. Tilreisende representerte 17 ulike fyr, fra Ryvingen i sør til Slettnes i nord. En bred representasjon er selvfølgelig viktig for Norsk Fyrhistorisk Forening, spesielt med tanke på landsmøtet.

Omorganisering

Søndagen var satt av til landsmøte og mesteparten av tiden gikk med til grundig behandling av landsmøtesak vedrørende omorganisering av Norsk Fyrhistorisk Forening. Et samlet landsmøte støttet styrets forslag om å starte en omorganiseringsprosess med mål om å samle og styrke organisasjonen som en medlemsorganisasjon i stedet for dagens organisering som paraplyorganisasjon. Hovedmålet for dette er å synliggjøre og representere den reelle størrelsen på bevegelsen vår på nasjonalt plan mot nasjonale myndigheter. Dette krever en organisering der medlemmer på hvert fyr blir medlemmer i Norsk Fyrhistorisk Forening.

Landsmøtet ber styret i nær dialog med foreningens medlemsorganisasjoner vurdere både modell med dobbelt medlemskap og gjennomgående medlemskap. Dette vil uansett være en omfattende omorganisering som vil kreve vedtektsendringer både sentralt og lokalt. Skal organisasjonen lykkes med dette krever det god forankring. Landsmøtet ber styret gjennomføre en høring blant foreningens medlemmer innen 1.11.2019, og foreslå vedtektsendringer på landsmøtet neste år.

Nå er det også viktig at alle foreningene på hver sine fyr tar egne runder på hva de ønsker ut av sin nasjonale organisasjon og talerør.

Ola Sendstad er daglig leder av Norsk Fyrhistorisk Forening og ansvarlig redaktør av fyr.no

Endelig sveip på Utsira

Utsira 4 AndreSchau2013Utsira 3 AndreSchau2013Linseapparatet med lyssveip på Utsira fyrstasjon i Rogaland settes endelig tilbake i fast drift.

Tekst: André Schau

Tilbakeføringen av lyssveip er i første omgang et prøveprosjekt på to år. Dagens krav til fyrlys er at linseapparatet skal ha samme oppe-tid som led-lampen, dvs på 99,8 %. Dette vil Kystverket Vest måle i prøveperioden. Sjøsikkerheten er den viktigste faktoren. Linseapparatet ble erstattet av en moderne led-lampe på fyrtårnet i 2004. Siden den gang har linseapparatet vært i drift flere ganger årlig, men kun ved spesielle arrangementer. Dette har vært utført av Utsira kommune etter avtale med Kystverket Vest.

Prøveprosjektet nå er et samarbeidsprosjekt mellom Rogaland fylkeskommune og Utsira kommune i forbindelse med et reiselivsprosjekt på Utsira. Her har Kystverket Vest innvilget ønsket til fylkeskommunen om at fyrets linse tennes fast som en del av reiselivsprosjektet. I dette prosjektet er fyret pekt ut som en av attraksjonene. Det er Utsira kommune som skal ha ansvaret for den daglige driften av fyrets linseapparat. Dette skal skje gjennom en driftsavtale mellom kommunen og Kystverket Vest. I praksis betyr det at kommunen er ansvarlig for å smøre fyrlinsens rotasjon en til to ganger pr uke.

Kystverket Vest skal pusse opp fyrets lyktehus, rekkverk og utføre skifte av lykteglass i mai og juni. Når dette arbeidet er fullført skal linseapparatet settes i drift i juli. Kystverket byttet en motor i linseapparatet før jul. Denne har fungert tilfredsstillende.

Linseapparatet på Utsira er produsert i Paris i 1890. Det er av 1. orden (diameter 1,84 meter) og er av type et Fresnel blinkapparat.

Norsk Fyrhistorisk Forening (NFHF) har vært en aktiv pådriver for å få tilbake permanent fyrlys i linseapparatet på Utsira fyr. Foreningen har siden 2014 jobbet tett sammen med Kystverket Vest og Utsira kommune i denne saken. Foreningen er veldig fornøyd med dette utfallet. Kystverket Vest fortjener ros for dette vedtaket og for samarbeidet med Utsira kommune og Rogaland fylkeskommune. Denne endringen er svært viktig for regionen og for Utsira fyrstasjon som kulturminne. Fyrets lyssveip er synonymt med opplevelsen av Utsira. Det er til og med Utsiras kommunevåpen.

Tilbakeføringen er den første i landet i sitt slag. Foreningen håper nå at linsedriften blir optimal slik at linsen med sveipet blir i permanent drift etter prøveperioden. Styret er sikre på at Utsira kommune vil gjøre en meget god jobb for at deres ikon permanent skal sveipe land og horisont i fremtiden.

Utsira fyrstasjon er den fyrstasjon i Norge med høyestliggende fyrlys, hele 78,2 meter over havet. Fyrstasjonen fra 1844 er også den eneste i Norge som er bygget som tvillingfyr på samme fyrstasjon. Det søndre fyret ble nedlagt i 1890. Fyret hadde nautofon tåkesignal fra 1958 til 1987. Fyrstasjonen var i 1993 det siste fyret i Norge som ble automatisert. Riksantikvaren fredet fyrstasjonen i 1999, og i 2003 ble Utsira fyrstasjon avbemannet.

André Schau er styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening

HER kan du lese mer om Utsira fyrstasjon

 

Styret ser fram til landsmøte

IMG 2698 1 1 1Nytenking om organiseringen av Norsk fyrhistorisk forening, det kommende fyrseminaret og landsmøtet på Hitra var tema da landsstyret møttes i Oslo sist helg, 16. februar.

Tekst: Heidi Eikremsvik

Sammen med Kystverkmusea og Stiftelsen Sula fyr inviterer NFHF medlemmer og andre interesserte til seminarhelg i Trøndelag siste helg i mars.

Ny organisering

Den økonomiske situasjonen til foreningen vår har tvunget oss til å tenke nytt i forhold til måten vi organiserer oss på. Derfor har vi gjenopptatt spørsmål som har vært oppe tidligere, som går på dobbelt eller gjennomgående medlemsskap for våre medlemmer.

Dette er et tema som styret vil legge fram for landsmøtet, og vi ønsker oss innspill og dialog med våre medlemmer. Derfor håper vi på en engasjerende debatt på landsmøtet, som går av stabelen søndag 31. mars .

Landsstyret avholder de fleste styremøtene våre på telefon via Skype, men innimellom trenger vi å møtes for å bli bedre kjent med hverandre. Dessuten er det ikke til å stikke under en stol at det er litt enklere å drøfte sakene ansikt til ansikt.

Inspirerende samling

Møtet foregikk som vanlig i Kulturvernets hus i Øvre Slottsgate i Oslo. Forbundet Kysten hadde også styremøte der denne dagen. Hyggelig var det derfor da styret vårt etter møtet ble invitert til en uformell samling sammen med deres styre. Veldig trivelig og inspirerende å få hilse på andre kystkultur-entusiaster fra hele landet!

 

Heidi Eikremsvik er nestleder i styret til Norsk Fyrhistorisk Forening

Her kan du les om programmet og påmelding til Fyrhistorisk seminar og landsmøte 2019

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 101 gjester og ingen medlemmer på besøk.