Trenger din hjelp til bølgevarsling

Kystveketl

 

 

 

Fiskere og båtfolk ellers blir oppfordret til å gi tilbakemelding til Kystverket og BarentsWatch om dagens bølgevarsel, som ble innført i 2017.

Gjennom å delta i en kort spørreundersøkelse kan publikum gi nyttige innspill om bølge- og strømvarslingstjenesten.

- For å utvikle et bedre bølge- og strømvarsel langs hele kysten trenger vi innspill fra brukere, skriver Kystverket på sine nettsider. Spørreundersøkelsen inneholder ti spørsmål og tar ca. tre minutter. 

Ta brukerundersøkelsen her

̶  Vi ønsker innspill fra sjøfarende, enten de er yrkesaktive eller fritidsbåtbrukere, om hvordan de opplever tjenesten i dag og hva de mener kan bli bedre. Tilbakemeldinger vil hjelpe oss med kvalitetssikring av arbeidet og gi oss en pekepinn på områder som bør prioriteres de neste årene, sier senioringeniør John Morten Klingsheim i Kystverket.

Siden mai 2017 har bølge- og strømvarslingstjenesten dekket farleder på hele norskekysten. Informasjonen som tjenesten gir skal gjøre det lettere og tryggere for sjøfarende å navigere i kystområder. Bølge- og strømvarslingstjenesten for norskekysten er stadig under utvikling for å gi best mulig varsel, sier Kystverket.

Bølgevarsel kan brukes på PC, nettbrett eller mobil

Fyrdugnad er så mye mer

Ryvingendugnad1 mai19l

 

 

 

 

 

 

 

 

Noen tenker kanskje at det å jobbe dugnad på et fyr, er slitsomt og tungvint. Men fyrdugnad er så mye mer enn blodslit og kjedelig arbeid!

Tekst/foto: Henriette Skjæveland

Undertegnede arrangerte først dugnad på «mitt» fyr, Søndre Katland Fyr i Farsund, 27. og 28. april. Dette var en suksessfull dugnad som jeg vil fortelle mer senere.

Dugnad på nabofyret

Helgen etter var vi 3 stykker fra Farsund som hadde meldt vår ankomst til Ryvingen venners dugnad. Det blitt en god kontakt til «nærfyret», og det var ikke noe problem å få komme å få delta sammen med den flotte gjengen som er engasjert der ute.

Det er et gjestfritt styre som tar deg varmt imot. Man får sjekke inn og overnatte, ikke bare på Norges sydligste fyr, men også i Norges sydligste seng. I tillegg til å delta på dugnad hadde vi en annen hyggelig begivenhet til venneforeningen. I tillegg tilmin mann reiste Henrik Mathisen også med. Hans morfar var fyrvokter på Ryvingen, og hans mor hadde kommet over en gjestebok som besøkende skrev seg inn i da de besøkte fyret. Dette var den eneste gjesteboka venneforeningen på Ryvingen ikke hadde sett. Godt å få tettet slike hull I historien.

Verdt å se

Øya fyret ligger på, er stor og med flott natur. To steder man kan gå til, er en gigantisk hvit pyramide som er et gammelt sjømerke, og Glova som er mellom to jordplater og som er en tydelig sprekk i et svaberg. Selve fyret er en del av et koselig tun som består av bolig som gjester kan booke seg inn i sammen med vertsansvarlig, og maskinhus som i sin tid rommet den gigantiske dampmaskinen som drev fyret.

Les gjerne Ryvingens venners leder, Jens Erik Holmquist sitt innlegg I Fedrelandsvennen:

https://www.fvn.no/lokalkulturen/i/wPnap1/Ryvingens-beste-venner-ryddet-opp

Fakta om fyret:

Ryvingen fyr er Norges sydligste fyr, beliggende i Mandal kommune. Første fyr ble reist i 1867, deretter kom et nytt fyrtårn i 1897, som ble det første, elektriske fyr i Norge. Dette siste står i dag, og er 22,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 2002.  Økende skipstrafikk kom til å stille krav om bedre fyrlykt, og innen 1897 ble det bestemt at et fyr i støpejern skulle bygges der det gamle trefyret stod. De teknologiske framskrittene som var gjort hadde på kort tid blitt mange, og Ryvingen ble høyt prioritert og var blant de første med såkalt lynblinkapparat.

Ryvingendugnad4 mai19lEn dampmaskin som produserte elektrisitet til fyrlykten ble installert i fyret, med stor forbrenning av kull. Da det ble tent første gang, 25. august 1897, var det det nest sterkeste fyrlyset i verden, med blink på 34 millioner normallys (303 000 hefnerlys, ca. 272 000 candela). Lyset som står i dag er betraktelig svakere. Reaksjonene på det sterke lyset lot ikke vente på seg, og fiskere fra Skagerrakskysten er sagt å ha klaget til Stortinget om forholdene. De mente det sterke lyset ville skremme bort fugl og fisk. (Wikipedia)

Ryvingendugnad3 mai19lLys og lur skremte folk

I avisen Lindesnes fra de dager er det skrevet: De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene. Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl. Mange mennesker måtte søke husvære ute på øya når arbeidsmengden tiltok, og flere ble ansatt. Hele familier levde ofte på øyen, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, enten i Mandal by eller som fant sted på fyret. På det meste skal det ha bodd 34-36 mennesker på Ryvingen, med sosiale hierarkier hvor fyrmesteren, som gjerne var fintfolk, stod øverst. Til dels fruktbare jordlapper og husdyr var også å finne ute på øya, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l.

 

Jobb og hvile på fyret

                                           Fyret ligger på et solrikt sted på Midtøya (Fyrøya) ved innseilingen til Leirvik på Stord, og det er mulig å overnatte her. (Foto: Astrid Larsen)

 

På Leirvik fyr i Hordaland setter en trofast dugnadsgjeng seg i båten på lørdager og tøffer til fyret. Der blir det tid til både jobb og avkobling.

Bålpanna og vaffeljernet er flittig i bruk, og villsauer er faste gjester når nistepakkene åpnes. På Venelaget for Leirvik fyr sin Facebook-side kan du lese mer og se bilder fra dugnader og aktiviteter venelaget har tatt initiativ til.

Les mer om Venelaget for Leirvik fyr HER. 

 

Endrer sektorene i 1900 fyrlykter

Illustrasjonsfoto: Litus Lux representerer den nye generasjonen fyrlykter. Bildet viser fyrlykten som er satt opp i Smørsundet ved Grimstad. (Foto: Kystverket/Leif Andersen)

 

  

Kystverket opplyser at de nå er i gang med å endre den særnorske standarden for sjømerker langs norskekysten. Arbeidet vil pågå helt fram til 2025.

Dette er et ledd i arbeidet som Kystverket har igangsatt for omlegging av fyrlyktesystemet fra et særnorsk til den internasjonale IALA-standarden (International Association of Lighthouse Authorities), leser vi på kystverket.no.

Bort fra særnorsk 

"IALA har en anbefaling for hvordan sektorene på fyrlykter bør være inndelt for å være intuitive og gi god forutsigbarhet (IALA Guideline 1041 - Sector Lights Ed 3.0). Kystverket har besluttet å tilpasse seg denne anbefalingen. Fra 2019 skal Kystverket legge om sektorene på cirka 1900 fyrlykter. Arbeidet er ventet å være ferdig innen utgangen av 2025.

– Prinsippene for anbefalingen er at når en sjøfarende stevner mot en fyrlykt i hvit sektor, skal sektoren på styrbord side være grønn, og sektoren på babord side skal være rød. Dette gjelder uansett hvilken retning man seiler i farleden, forklarer Per-Magne Rovde ved Kystverkets senter for farled fyr og merker. Det er gjort grundige undersøkelser av nytteverdien av ei slik omlegging, og den viser at justeringen er hensiktsmessig.

 

Ett og ett område

– Arbeidet som skal gjøres vil vi se i sammenheng med allerede nødvendig og planlagte endrings- og vedlikeholdsoppdrag. Vi vil derfor angripe dette arbeidet område for område. Det vil si at endringene vil skje i henhold til de planene som vi har for ettersyn og vedlikehold av sjømerkene, sier Rovde.

Enkelte sjømerker vil bli flyttet, fjernet eller modernisert for å gjøre merkingen mer intuitiv og oversiktlig. Endringen gir altså økt forutsigbarhet for de som ferdes på sjøen.

 

Enklere navigasjon

– De som ferdes på sjøen vil altså trenge noe mindre tid til kartstudering underveis i seilasen om natten. Men det er likevel viktig å understreke at god planlegging av seilasen fortsatt er viktig, for så vel de profesjonelle sjøfarende som de som ferdes i fritidsbåt. Og ikke minst; sørg for å ha oppdaterte sjøkart, understreker Per-Magne Rovde". 

 

Les mer om dette HER.

 

Heidi Eikremsvik

 

 

Stilling ledig hos oss

Annonsen

Fyr på instagram

Homborsund Frank KnutsenMedlemmer inviteres som gjestebrukere av fyr.no sin instagramkonto. Vi ser fram til fyrbilder fra hele kysten.

Tekst: Ola Sendstad

Arbeidshverdagen min foregår for det meste på kontoret og i møter i Oslo. Det må sies å være den absolutt minst fotogene delen av Norsk Fyrhistorisk Forening sin aktivitet. Samtidig har vi medlemmer som hver dag følger opp våre vakre fyrstasjoner - I godvær og i uvær og fyllt med liv. Dette er både viktig og vakkert!

Framover vil instagramkontoen til fyr.no overtas av ulike medlemmer, med ansvar for å fylle profilen vår med bilder. Oppdraget gjelder for én uke fra mandag til søndag kveld. Neste uke er det en ny gjestebruker.

Vi ser fram til et mangfold av bilder av norske fyrstasjoner og av folka som bruker dem og holder dem vedlike.

Styremedlem i Norsk Fyrhistorisk Forening Henriette Skjæveland vil invitere stadig nye medlemmer til dette oppdraget, men om du selv har lyst eller har tips til noen vi bør invitere så mottas det med stor takk. Kontakt henne på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Prosjektet er allerede i gang og denne uka er det Frank Knutsen som har lagt ut flotte bilder.

Følg med videre.

 

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 135 gjester og ingen medlemmer på besøk.