FYRBESØK: KJEUNGSKJÆR

Kjeungskjaer1Kjeungskjaer2”Menar du att det finns möjlighet att hyra Kjeungskjær fyren? Vilken dröm!!”

Tekst: Ola Sendstad

Fyrhistorisk forening mottar mange henvendelser med spørsmål, historier og meninger om norske fyrstasjoner. Et fyr som mange merker seg og raskt forelsker seg i er Kjeungskjær utenfor Ørlandet. Rett opp av havet stikker det åttekantede betongtårnet. Det minner kanskje mest om huset til mummifamilien i bøkene til Tove Jansson. Men det er ikke bare en drøm. Alle som vil kan for noen netter ha Kjeungskjæret for seg selv.

Det er Kjeungen kystlag som drifter bruken av Kjeungskjær fyrstasjon. Anne-Lise Valaas er en av dem som har vært engasjert der lenge. Fra i år er hun også ny varamedlem i det sentrale styret i Norsk fyrhistorisk forening. Sammen besøkte vi fyret og snakket om erfaringer de har gjort seg der.

Det er lett å komme seg til Ørlandet med bil eller hurtigbåt fra Trondheim. Hvis du leier overnatting på fyret er båtturen ut fra Uthaug havn gratis. Kystlaget har flere personer som bytter på å ha ansvar for utkjøring. Dette er noe deres yngre medlemmer ofte bidrar til. Lederen av Kystlaget Odd Idar Kalvå og sønn av siste fyrvokter Petter Seljestad ble med oss ut. Sistnevnte har mange minner fra besøk på fyret og mye av inventaret er beholdt siden den tid.

Det er omtrent 1 km fra Uthaug og ut til fyrstasjonen. Den allmenne utleiesesongen er fra 1. mai til ut august. Utenom denne perioden kan værforholdene gjøre landingsforholdene på fyret usikkert. På vinteren kan en raskt bli værfast. I forkant og etterkant av utleiesesongen trenger de frivillige også noe tid til vedlikehold. Det er staten som eier fyrstasjonen. Avtalen med Kystverket innebærer at Kystlaget får drifte fyret mot at de tar ansvar for innvendig og litt utvendig vedlikehold.

Ute på fyret treffer vi også Stein Eikset som har vært med i Kystlaget lenge. Han forteller om noen av arrangementene de har hatt på fyret. Hvert år arrangerer de Hurtigrutas dag. Da bidrar mange med tradisjonelle båter og frakter alle som vil ut til fyret. Sammen hilser de til hurtigruta når den kjører forbi. Det skaper både samhold på fyret og begeistring på Hurtigruta.

Kystlaget er fornøyd etter at de unngikk å få et nytt oppdrettsanlegg like ved. De fikk mange med seg på underskriftskampanjen sin om at dette ikke var egnet rett ved det viktige kulturminnet. En ny utfordring som har dukket opp er at de nylig har måttet begrense hvilke rom som er åpne for overnatting på grunn av brannrisiko. Dette må man så klart ta på alvor også i det fredede fyret, men med lite areal begrenser det hvor store grupper som kan bo overnatte.

HER kan du lese mer om Kjeungskjær fyr.

Hvis du ønsker å overnatte på fyret leies hele tårnet for 1750,- per natt. Man kan da være opptil 8 personer.

HER kan du se ledige tidspunkt og selv bestille fyret.

Men det lønner seg å være tidlig ute.

 

PODCAST: Lars og Pål snakker om fyr

paloglarsLars Sandåker og Pål Jåbekk driver Podcasten Lars og Pål. Nå har de viet en episode til norsk fyrhistorie.

Tekst: Ola Sendstad

De beskriver podcasten sin som en podcast om nysgjerrighet. Sammen snakker de om ting de vil lære noe om og mene noe om. At de skulle lage en episode om fyrtårn kaller de et innfall og sier at de ikke kunne noe om fyr før de begynte. På kort tid har de lest seg opp på all informasjon de kunne finne om norske fyrstasjoner og fyrhistorie. Resultatet er en 40 minutters oppsumering av hva de har lært.

- Vi vil gjerne at folk med enda større fyrinteresse enn oss skal høre på podcasten. Tips oss hvis vi har sagt noe feil, sier Lars Sandåker til FYR.NO.

Podcasten innledes med:

Vi tror mange ikke vet hvor spennende fyrtårn er.

Lars og Pål bidrar til å rette på dette.

HER kan du høre hele podcasten.

 

 

 

FYR I THE TELEGRAPH

Fyr pa Vagsoy kopiDen britiske avisa The Telegraph trekker fram fyrene på Vågsøy som vakre steder å besøke.

Tekst: Ola Sendstad

Med 19 bilder fra Norge vil The Telegraph bevise at Norge er det vakreste landet i Europa. Avisa skriver at få land i verden kan vise til så dramatiske landskap som Norge.

Vågsøy i Sogn og Fjordane trekkes fram med et bilde av den kjente Kannesteinen.

Under bildet skriver The Telegraph:

Vågsøy: An island that's home to three beautiful lighthouses you can stay in (Hendanes, Kråkenes and Skongenes) and one weird rock. Nearby Stadlandet is one of the world's chilliest spots for surfers.

Se alle bildene HER.

Les mer om Hendanes HER, om Kråkenes HER og om Skongenes HER.

 

 

UTSTILLING: Fyr i jern

Lindesnes 1915Mokkalasset 1888Søndag 15. mai åpner Næs Jernverksmuseum i Tvedestrand ny utstilling om fyrvesenets bruk av jern.

Tekst: Gunnar Molden

På 1800-tallet ble det satset stort på utbygging av det norske fyrvesenet. Tidligere hadde fyrene langs kysten vært få og i liten grad gitt den tryggheten skipstrafikken trengte langs den værutsatte Norgeskysten.

Norske jernverk og støperier var viktige deltakere i denne satsingen. I begynnelsen benyttet man støpejern til lyktehuset på toppen. Etterhvert gikk man over til å lage fyr som var laget av jern fra topp til tå.

Næs Jernverk laget de første lyktehusene i støpejern i 1822. De ble plassert på Lindesnes og den lille øya Markøy like ved. I årene etterpå laget Næs slike lyktehus til en rekke fyr langs kysten, både sørpå, på Vestlandet og i Nord-Norge.

I 1854 sto det første støpejernsfyret ferdig, på Eigerøy ved Egersund. Bærums Verk og Marinens verft i Horten var pionerene på dette feltet. Nært Tvedestrand er både Ytre Møkkalasset fra 1888 og Store Torungen fra 1914 bevarte eksempler på støpejernsfyr.

Gunnar Molden er konservator og forsker ved Næs Jernverksmuseum.

Utstillingen Byggesett av jern, leveranser til fyrvesenet åpner på Næs jernverksmuseum søndag 15. mai 14:00. Utstillingen henger ut august.

Nettsiden til Næs Jernverksmuseum finner du HER.

HER kan du lese mer om Ytre Møkkalasset fyrstasjon.

HER kan du lese mer om Torungen fyrstasjon.

 

Fyrhager

Fyrhagen Hatholmen MandalGammeldags pinselilje HatholmenRabarbra MakkaurMange av fyrstasjonene våre hadde egen hage. Nå skal hageplantene dokumenteres. Dette er viktig arbeid som kan fortelle mye om hvordan livet var på norske fyrstasjoner.

Allerede i 2002 ble det startet opp et prosjekt etter initiativ av professor Dagfinn Moe, Universitetet i Bergen, med den målsetting - så langt det lot seg gjøre - å dokumentere hageplanter på norske fyrstasjoner. I dette prosjektet ble data fra vel 80 av et totalt antall på 207 fyr innsamlet ved besøk, opplysninger i litteraturen og intervjuer av personer som hadde bodd på betjente fyr.

I løpet av de neste 2-3 år vil Per Arvid Åsen ved Agder naturmuseum og botaniske hage i Kristiansand videreføre prosjektet med nye besøk på fyrstasjonene. Planen er å avslutte med en bokutgivelse om hagebruket og hagevekstene på Norske fyr.

Tekst: Per Arvid Åsen

Den sentrale fyradministrasjonen var allerede på 1800-tallet oppmerksom på hvor viktig det var at fyrstasjonene fikk litt jordvei. Her fikk fyrbetjeningen anledning til hagebruk som kunne gi et verdifullt tilskudd til husholdningen, ikke bare poteter, grønnsaker, frukt og bær, men også prydplanter. Det kunne være fyrvokterfamilier som hadde slik trang til å se litt grønt vokse omkring seg at jord ble transportert ut til holmen og lagt i lune groper, for så om høsten å bli samlet sammen og båret i hus før vinterstormene feide over fyrstasjonen . Vi finner eksempel på dette på Søre Katland fyrstasjon i Vest-Agder. Et enkelt husdyrhold var også vanlig, først og fremst med høns, men det er også eksempler med ku, sau og gris.

Nasjonal verneplan for fyrstasjoner i Norge gir verdifulle opplysninger om store fyrstasjoner hvor flere familier bodde tett sammen, og om små fyr med bolig kun for én familie eller kanskje bare én person. Beskrivelser av fyrene gir klart til kjenne at vilkårene for “matauk” var viktig, hvor grønnsaker og poteter ble dyrket i minimum av jord; hierarkiet eksisterte om flere familier bodde sammen, og den laveste i rang måtte ta til takke med de minste flekkene.

Undersøkelsene har til nå vist at hagebruket var viktig. Ettårige vekster - vanlige grønnsaker - ble dyrket, for eksempel kål, gulrot, forskjellige løksorter og reddik. De er borte nå, men arter som luftløk og gressløk holder seg i live. I sørlige områder er kirsebær, plommer, epler og pærer kjent og finnes fremdeles mange steder. Rips, solbær og stikkelsbær ble dyrket, og har klart seg frem til i dag. En annen interessant vekst som fremdeles finnes gjenstående etter tidligere hagebruk, er kurvpil, eller "teinetreet", brukt til fletting av teiner og kurver. Den kanskje mest livskraftige planten som er funnet på mange av fyrstasjonene er rabarbra - nærmest et standard innslag - fra Makkaur fyr i nord, til Ryvingen i sør.

Per Arvid Åsen førstekonservator ved Agder naturmuseum og botanisk hage i Kristiansand og medlem av Norsk fyrhistorisk forening.

Les om prosjektet for Aust-Agder HER og Vest-Agder HER.

Har du opplysninger om hagebruk eller hageplanter på fyrene kan du bidra til prosjektet ved å kontakte Per Arvid Åsen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller 99297538.

HER kan du lese mer om Hatholmen fyrstasjon.

HER kan du lese mer om Makkaur fyrstasjon.

Plattform på Ytre Møkkalasset

Plattformen pa knekterPlattform fra lyktehusOljevernKystverket Sørøst har nå startet arbeidet med en ny adkomstplattform på Ytre Møkkalasset fyrstasjon.

Tekst: Ola Sendstad

Det har lenge vært planer om å skifte ut betongplattformen ved inngangen til Ytre Møkkalasset fyr utenfor Tvedestrand. Senioringeniør i Kystverket Sørøst Belinda B. Pedersen melder at arbeidet nå er i gang.

– Vi prioriterer dette arbeidet høyt på grunn av sikkerheten til folk som kommer til Møkkalasset. Betongen har krakelert og det begynte å bli utrygt å gå på plattformen.

Det er mye gammel betong som nå bankes vekk. Deretter skal det forskales og støpes ny plattform med nye underliggende knekter. Målet er at det skal se mest mulig ut som den gamle plattformen. Et slikt arbeid ute på et lite skjær som Ytre Møkkalasset krever spesielt utstyr. Fartøyet Oljevern 03 er kalt inn. Det er fra den rivingen nå foregår. Oljevern 03 er et spesialfartøy for Kystverkets oppgaver innen nybygging, vedlikehold og drift av fyrstasjoner, lykter, lanterner, faste og flytende merker.

– De siste gangene Oljevern 03 har vært i området har været vært for dårlig til å kunne holde på ved skjæret. Nå er Oljevern her for å sette opp ny merking i Tvedestrandsfjorden og været er bra nok til at vi kunne sette i gang. Det er vanskelig å si hvor lang tid vi vil bruke. Det er ganske værhardt på stedet og vanskelig å komme til. Hvis vi er heldig med været kan entreprenøren som skal utføre støpearbeidet få gjort dette allerede i løpet av mai.

I 2015 skiftet Møkkalassets venner på dugnad ut det gamle rekkverket som går over skjæret fram til betongtrappa og plattformen. Når Kystverket nå fullfører prosjektet er det en stor forbedring av adkomsten til fyrtårnet - og et godt eksempel på samarbeid mellom Kystverket og frivilligheten.

 

Les mer om Ytre Møkkalasset fyrstasjon HER.

HER kan du følge aktiviteten til Møkkalassets venner eller selv bli medlem.

Les om Oljevern 03 og andre av Kystverkets fartøyer HER.

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 150 gjester og ingen medlemmer på besøk.