Ny driver på Tranøy

Tranoy1I sju sesonger har Villy og Inger Sund drevet hotell og restaurant på Tranøy fyr. Nå skal driften tas videre av Anne-Gry Jakobsen. Hun gleder seg.

Tekst: Ola Sendstad

Tranøy fyrstasjon

Tranøy fyrstasjon ligger i Hamarøy kommune i Nordland. Den ble opprettet i 1864. I 1936 kom støpejernstårnet som står der i dag. Utover dette består anlegget av den tidligere fyrbygningen, maskinhus, en tomannsbolig, vaktmesterbolig, uthus, landing og restaurant i det gamle naustet. Fyrstasjonen ligger som et tydelig landemerke på den lille Stangholmen, med en smal gangbro over til fastlandet. I 1993 ble fyret åpnet for allmennheten, med muligheter for overnatting og restaurantdrift. I forbindelse med 150-årsjubileet i 2014 ble det gjennomført et omfattende restaureringsarbeid. I dag framstår Tranøy fyr som et vakkert og velholdt anlegg.

 

Ny driver

Anne-Gry Jakobsen er utdannet sivilingeniør i bioteknologi og har bodd og arbeidet i Oslo i mange år. Opprinnelig kommer hun fra Fauske. På besøk hos Fyrhistorisk forening sitt kontor sprudler hun av glede over tanken på at hun snart skal ta over på Tranøy fyr. 31. mars flytter hun nordover og setter i gang arbeidet.

– Jeg har mange planer for driften på Tranøy, men i førsteomgang ligger fokuset på å videreføre alt det positive som Villy og Inger har bygd opp. Det blir få endringer i 2017.

Anne-Gry har allerede et nært forhold til fyrstasjonen. I 6 somre har hun arbeidet der sammen med driverne og de andre sesongansatte. Da hun fikk høre at Inger og Villy skulle si opp kontrakten tok hun tidlig kontakt med Kystverket Nordland, Terje Abrahamsen, og meldte sin interesse. Ikke lenge etter signerte de kontrakt.

– Etter alt arbeidet som er nedlagt her de siste årene går jeg nærmest til dekket bord. Dessuten har jeg selvfølgelig en stor fordel av å allerede kjenne driften og jeg har et godt forhold til alle de sesongansatte. Noen av dem fortsetter i sesongen 2017.

Videre forteller Anne-Gry at hun allerede har flere bookinger på plass og at en av de første endringene som kan komme er en utvidelse av sesongen. Interessen er der allerede.

– Jeg har og mottar mange idéer, men ting får komme i små steg. Etterhvert vil jeg kanskje prøve å arrangere noen kurs her, som mat- eller yogakurs. Kanskje blir det også en strikkeklubb eller konserter. Vi har mange tilreisende turister. Det er fint, men det er viktig for meg at Tranøy også skal være et sted for lokalbefolkninga i Hamarøy og Nordland. Tranøy er en kulturskatt som er veldig viktig for mange. Min drift skal underbygge dette.

6. mai åpnes Tranøy fyrstasjon igjen for besøkende. Hvorfor ikke ta en tur for å besøke Anne-Gry, se lofotveggen, Vestfjorden og kanskje besøke det nye Hamsunsenteret?

Tranøy fyr har vært medlem i Norsk fyrhistorisk forening siden 2011. Anne-Gry har nå overtatt dette medlemskapet og ser fram til videre samarbeid. Det gjør vi også!

Les mer om Tranøy fyrstasjon HER.

For mer informasjon om overnatting eller besøk på Tranøy se HER.

Ønsker flere fyr inn i kystledene

Fyrsteilene 7 0604I dag er det 20 fyr representert i landets 15 kystleder. Det bør bli flere.

Tekst: Per Roger Lauritzen

En kystled er ideen om det enkle, miljøvennlige friluftsliv i kystsonen, der man kan padle, ro eller seile fra ett overnattingssted til ett annet. Det er 15 kystleder i Norge spredt fra Oslofjorden til Salten, se www.kystled.no. Mange av overnattingsstedene ligger på land og er også tilknyttet en kyststi. Avstanden mellom overnattingsstedene bør ikke være lenger enn en dags roing eller padling. Mange av kystledene har også båter som leies ut til dem som vil på besøk i kystledene. Et viktig aspekt med kystledene er også at allmennheten skal ha tilgang på idyller fra vår kysthistorie.

Mange kystlag, DNT-foreninger og Friluftsråd har tatt på seg ansvaret for å åpne gamle fiskerhytter, naust og andre typer bygninger som inngår i en kystled. Så langt inngår også 20 fyr i en kystled. Det er Homlungen, Struten, Gullholmen, Fyrsteilene, Fulehuk, Svenner, Stavernsodden, Langøytangen, Lyngør, Torungen, Homborsund, Saltholmen, Grønningen, Songvår, Ryvingen, Hatholmen, Geitungen, Skongenes, Runde, Kjeungskjær fyr. Flere av disse har venneforeninger i Fyrhistorisk forening.

God utvikling

Ideen om kystled ble startet i 1996 av Forbundet Kysten, som innledet et samarbeid med Den Norske Turistforening og Friluftsrådenes Landsforbund, og senere Norsk Fyrhistorisk Forening. Disse organisasjonene er også representert i en Den sentrale Kystledgruppa som har det koordinerende ansvaret mellom kystledene. De forskjellige kystledene er lokalt organisert og drevet og det gjøres et betydelig arbeid, både frivillig og lønnet, med å holde overnattingssteder og båter i god skikk.

Fra en sped start har kystledene utviklet seg betraktelig. Ved utløpet av 2015 består systemet altså av 15 kystleder. Langs disse er det totalt 95 overnattingssteder og det disponeres
80 båter. Det finnes også 1 000 km med kyststi. I 2015 var det totalt 30 069 overnattingsdøgn og 4 000 utleiedøgn for båter langs kystledene. Kongstanken bak kystledprosjektet er å knytte alle landets kystleder sammen slik at de henger sammen langs hele norskekysten. Å nå det målet er krevende, men sannsynligvis mulig.

Flere fyr inn i kystleder

En av hovedutfordringene for Kystledgruppa er å kartlegge mulighetene for å etablere flere kystleder. Det betyr blant annet av de forskjellige kystledorganisasjonene utfordres til å foreslå flere overnattingssteder som kan inngå i eksisterende eller nye kystleder. Her bør vi i Norsk Fyrhistorisk forening kjenne vår besøkelsestid. Pr i dag er det vel 120 fyr langs norskekysten som har en eller annen form for besøksmulighet. Det er mulig å overnatte for besøkende på nesten 80 fyr. Mange fyr ligger nok for værhardt til og har for vanskelige landingsforhold til at de kan inngå i en kystled, men det bør være muligheter på flere enn de 20 som er representert? Alle fyr som tilbyr overnatting kan også registreres på DNT sin populære turportal www.ut.no.

Per Roger Lauritzen er medlem av Norsk fyrhistorisk forening, redaktør for NAFs veibok og sitter i Sentral Kystledgruppe. Han har også skrevet mange bøker om norsk natur, historie og turmuligheter.

Kontakt gjerne oss i Fyrhistorisk forening om du ønsker mer informasjon om muligheten til å knytte ditt fyr til Kystledprosjektet: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 

 

DAB-strid på Skomvær

SkomvaerDanckertMonradKrohnRiksantikvarenKystverket har sagt nei til å montere DAB-antenner på tre fyr i Nordland, fordi de er fredet. Nå har Nordland fylkeskommune gitt dispensasjon til antenner på Skomvær.

Tekst: Ola Sendstad

Utover Skomvær fyr er det Landegode fyr utenfor Bodø og Tranøy fyr i Hamarøy som har vært diskutert. Alle disse fyrstasjonene er fredet etter kulturminneloven, og det er derfor ikke tillatt med så store endringer som disse antennene vil medføre.

Saken har utgangspunkt i den planlagte slukkinga av FM-nettet. Fiskere i området har fryktet at dette vil gå utover radioforbindelsen, og flere lokalpolitikere har engasjert seg i saken.

NRK Nordland melder nå at Nordland fylkeskommune, som har behandlet saken, har gitt dispensasjon til å allikevel sette opp DAB-sender på Skomvær fyr.

Norsk fyrhistorisk forening har ikke fått tak i dokumentasjon på hvor omfattende inngrepet i Skomvær fyr vil være, men det skal være snakk om montering av fire antenner på fyrtårnet.

HER kan du lese mer om Skomvær fyrstasjon.

 

 

 

 

 

Lyssveipet bevart på Ryvingen

IMG 6218 etterLyset sveiper fremdeles fra Ryvingen fyr. Kystverket har nå bygget om fra kvikksølvbad til kulelager.

Tekst: Ola Sendstad

FYR.NO har tidligere skrevet om pilotprosjektet på Oksøy fyr, der linsebordet som har rotert i kvikksølv er bygget om med kulelager.

Denne ombyggingen er nå også gjennomført på Ryvingen fyr. Det nye kulelageret sørger for linserotasjon selv om Kystverket er pålagt å fjerne kvikksølvbadet.

10 liter kvikksølv ble fjernet og et kulelager som tilsvarer det nye på Oksøy ble montert. I motsetning til på Oksøy hadde eksisterende motor ikke nok drivkraft til å holde rotasjonen i gang etter ombyggingen. Senioringeniør i Kystverket Sørøst Belinda Pedersen melder at de forsøkte å bevare den eksisterende motoren, men at de til slutt måtte sette inn en ny motor for å holde rotasjonen i gang.

Lyset som sveiper ut fra fyret er en viktig del av opplevelsen av våre gamle fyrstasjoner. Norsk fyrhistorisk forening følger Kystverket sine ombygginger tett. Alt kvikksølv skal etter planen være fjernet i løpet av 2017.

 

Nå gjenstår Eigerøy, Feistein, Kvitsøy, Slåtterøy, Slettringen og Sula. Også i framtida ønsker vi å kunne se lyset sveipe fra disse unike stedene.

HER kan du lese mer om Ryvingen fyrstasjon.

 

 

 

 

 

UTVÆR FYR PÅ NY SEDDEL

fyrseddelNorges Bank har nå presentert de nye norske pengesedlene. På 50-lappen kroner Utvær fyr.

Tekst: Ola Sendstad

Motiver fra havet og kysten preger Norges nye sedler. Bilder av bølger, skip og fisk skal erstatte portrettene som vi kjenner. På 50-lappen er det toppen av Utvær fyr som vises. Utvær er det vestligste punktet i landet. Fyrene har i generasjoner hatt en enormt viktig rolle for skipsfart langs den langstrakte kysten vår, og slik også i utviklinga av Norge som nasjon. Utvær fyr representerer en del av denne historia. Samtidig er Utvær et godt eksempel på allmen tilgjengeliggjøring og ny bruk gjennom lokal frivillig innsats.

Den nye 50-lappen blir gitt ut i tredje kvartal 2018.

HER kan du følge eller bli medlem av Vener av Utvær fyr.

HER kan du lese mer om Utvær fyrstasjon.

 

 

 

Kvikksølv og lyssveip

1 Oksoy 170916 Ola Sendstad9 Oksoy 170916 Ola SendstadFlere norske fyr har hatt linsebord som har rotert i kvikksølvbad. Kystverket skal fjerne alt dette kvikksølvet. På Oksøy fyr er det nå fullført et pilotprosjekt for bevaring av optikk og lyssveip uten kvikksølv. Norsk Fyrhistorisk Forening har fulgt prosjektet tett.

Tekst: Ola Sendstad

Kvikksølvbadet gir trinnløs rotasjon med lav friksjon. Det er ikke miljøskadelig slik det ligger og det har ikke vært tilfeller av lekkasje. Av miljøhensyn er det allikevel besluttet at alt kvikksølv på norske fyrstasjoner skal fjernes. Hvordan kan dette gjøres uten for store inngrep?

Den Danske Sjøfartsstyrelsen har utviklet et system ved bruk av kulelager som alternativ bæring av linserotasjon. Dette har erstattet kvikksølvbad på flere danske fyrstasjoner. Det er dette systemet som Kystverket har implementert på Oksøy.

Senioringeniør i Kystverket Sørøst Belinda Pedersen forteller at de har samarbeidet med Danmarks Tekniske Universitet med mål om få en ny løsning på Oksøy som både er sterk og diskré.

Norsk Fyrhistorisk Forening har fulgt prosjektet fra starten. På styremøte 27.05.16 ble det i styresak 23/16 vedtatt at så lenge lyssveip og optikk bevares motsetter man seg ikke at kvikksølvbad blir erstattet av en annen teknisk løsning.

13.06.16 ble det nye kulelageret montert på Oksøy. Siden fjerningen av kvikksølvet har Kystverket hatt kontinuerlige målinger av kvikksølvdamp. 17.09.16 var styret i NFHF med inviterte gjester fra området på befaring på Oksøy og dampen var da nede i et nivå så man kunne oppholde seg i lykthuset. Styret stiller seg positiv til ombyggingen og at samme løsning gjennomføres også på de andre fyrstasjonene der kvikksølv fjernes.

Pedersen melder at Kystverket kommer til å gjennomføre dette på de andre aktuelle fyrstasjonene i region Sørøst. Ombyggingen på Ryvingen er allerede fullført 09.11.16, mens Torungen og Færder står for tur i 2017.

I de andre regionene er det mer usikkert. Alt kvikksølv skal etter planen være fjernet i løpet av 2017. Dette gjelder Eigerøy, Feistein, Kvitsøy og Slåtterøy i region Vest og Slettringen og Sula i region Midt-Norge. NFHF håper Kystverket drar nytte av pilotprosjektet på Oksøy og beholder lyssveip og original optikk også på disse stedene.

På Feistein ble lyssveipet forøvrig erstattet av LED-lys allerede i 2006.


HER kan du lese mer om Oksøy fyrstasjon.

NFHF Forum

Aktivitet nå

Vi har 116 gjester og ingen medlemmer på besøk.