Fyrhaven på Færder fyr er frodigst i siste halvdel av juli. Haven bugner av frukt og grønnsaker – dyrket på skrinne kår.

– Nå er kjøkkenhagen ved Færder fyr på sitt frodigste, sier Nina Larsen i Færder Fyrs Venner til avisen Øyene. Avisen hadde nylig en stor reportasje om det som vokser og gror i den vesle, men innholdsrike kjøkkenhaven på fyret.

Fyrhaven ligger utsatt til på toppen av Tristein ytterst i Ytre Oslofjord, men en gammel stenmur gir beskyttelse for vær og vind.

En dugnadsgjeng på 30 mennesker har ansvar for at kjøkkenhaven holdes i hevd. – Det er viktig for oss at det ikke skal være vekster her som ikke er de opprinnelige, forteller Larsen til avisen.

Til tross for skrinne vekstvilkår holder venneforeningen fyrhaven på Færder i hevd. Foto: Per Arvid Åsen

Botaniker Per Arvid Åsens bekrivelse av vikle vekster som har vært i fyrhaven på Færder følges nøye. Åsen ha for noen år siden ut boken «Hagebruk og hagevekster på 101 norske fyr», der han tar for seg norske fyrhaver langs Riksvei 1.

Flyttet matjord

I følge Per Arvid Åsen gikk det ikke lang tid etter at fyret ble flyttet fra Store Færder Tristein i 1857, før fyrvokter Nils Olsen startet å opparbeide kjøkkenhagen. De ti første årene bodde fyrfolket på Store Færder, og tok med seg jord derfra til kjøkkenhaven. Fyrvokter Olsen skal ha fraktet den første jorden på midten av 1860-tallet, og gradvis ble dette til en kjøkkenhave. En stenmur ble bygget rundt for å beskytte vekstene, og det ble også laget et stakittgjerde, som ble plassert oppå muren.

Floraen på fyrstasjonen ytterst i Oslofjorden er frodige. Foto: Per Arvid Åsen

Gjødslet med tang

– Grønnsaker, som poteter og gulrøtter, samt rabarbra gjødslet med tang, bruker vi fortsatt, sier Nina, og viser at hun har lagt tang der tidligpotetene kommer opp. Potetene er for øvrig snart klare for å bli middagsmat, men gulrøttene foreløpig er små, men gode på smak, legger Nina Larsen til i intervjuet med Øyene.

Per Arvid Åsen sier det er usedvanlig frodig på den lille plassen med blomster og spiselige vekster, og han forteller forteller at det kunne bli opp mot 30 kilo tomater på 1940-tallet.

Blomstereng på Færder Fyr. Foto: Per Arvid Åsen

– Stakittgjerdet er borte, men rabarbraroten leverer fortsatt varene, sier Nina Larsen. I tillegg så er det gressløk, hvitløk, persille, sukkererter, reddiker, ulike urter, erteblomster, rucola, salat og en liten ripsbusk blant det spiselige som fyrhaven kan by på.

Grøde

– Av rabarbraen, som er like gammel som kjøkkenhagen, blir det både syltetøy og paier, men løpstikken vi plantet har ikke tålt vinteren, sier hun til Øyene.

Det finnes ingen som vet mer om norske fyrhaver enn botaniker Per Arvid Åsen. På bildet er han omkranset av Elisabeth Goksøyr Åsen og Norsk Fyrforenings daglige leder, Henriette Marie Skjæveland. Foto: Tom-Johnny Karoliussen

På Færder Fyr blir alt matavfall kompostert slik at verdifull jord kan reetableres.

Eget drikkevann

– Det er moro å få til noe, og nå kan vi også skryte av å ha drikkevann. Vi har spart penger for å få installert renseanlegg på cisternevann som kommer fra taket. Og nå har vi også en slange ut fra kjøkkenvinduet, med pumpe til vanning. Så mye enklere, for det tørker veldig raskt ut når været er fint.

Renseanlegget er blant annet finansiert med tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Fyrforening.

– Nå har vi faktisk godkjent drikkevann her, sier Nina Larsen.