Vernemyndighetene i Troms har gitt Kystverket dispensasjon til total rehabilitering av Fugløykalven fyrstasjon. De omfattende arbeidene vil komme på 6,875 millioner kroner.

– Kystverkets rapport over tilstanden på Fugløykalven viser et stort behov for rehabilitering av fyrstasjonen. Det er flott at det er satt av mange penger til dette omfattende arbeidet, sier faglig rådgiver André Schau i Norsk Fyrforening.

Bygget med fyrtårnet har stort behov for mye vedlikehold – både inn- og utvendig. Arbeidene skal gjøres består av fjerning og reetablering av kobbertak, som skal bli mest mulig lik utførelse som dagens platetak. Tetthet i falser er en utfordring på Fugleøykalven, slik at Kystverket forslår at nytt tak utført med
dobbelfals. Taket skal males oksydrødt, noe vernemyndighetene sier ja til.

Fyrtårnet skal rehabiliteres. Foto: Kystverket

Dagens sneskjermer er hvite, men Kystverket ønsker å tilbakeføre disse til original farven – oksydrød. Inne i lyktehuset så er gulvbelegget krakelert og gått i oppløsning. Dette skal slipes og males lysegrått.

Noe av panelet i himlingen innendørs er angrepet av råte som følge av vanninntrengning. Dette skal erstattes med panel med tilsvarende profil. Omfanget skal reduseres til kun det som er råteskadet, men likevel slik at det er mulig å felle inn uten skjøter.

Diesletanken tilfredsstiller ikke dagens krav sikkerhet for dieselanlegg – så Kystrverket må rørføringer
mellom dagtanker og aggregater. Videre må dagtankene skiftes til en ny dobbelvegget dagtank. I dag er det to mindre tanker som henger på bakveggen i trappegangen til fyrlykten. For å få plass til dette, må Kystverket fjerne de gamle tankene. For å få plass til ny dagtank, må man utvide bislaget til lyktehuset. Dette gjøres ved å flytte dagens vegg 0,8 m ut over inngangspartiet.

Boligen sett fra lyktehuset. Foto: Kystverket

Boligen på fyrstasjonen skal også rehabiliteres totalt. Kystverket skal ta bort radarmasten på gavlveggen mot nord. Denne er ikke i bruk, og vil komme i veien for planlagte tiltak tak og vegg .Kystverket ønsker å fjerne selve radarskjermen som står i inngangspartiet i boligens første etasje. Takstene på taket skal fjernes og remonteres. Taket bærer preg av manglende lufting og vanninntrenging/råteskader – noe som medfører at taket må fjernes ned til taktro, og muligens lenger ned hvis det taktroen er råteskadet. Taket skal bygges opp. slik at pipene blir støpt over takstene. Det betyr at nedre del av piper må meisles bort for å få ut takstein, samt for å på plass for oppbygging av lufting.

Lyktehuset på Fugløykalven. Nå skal det pusses opp. Foto: Kystverket

Kystverket har mistanke om at taket på tilbygget er bygget uten taktro, og frykter store råteskader store
råteskader, på grunn av synlig svakke i taket over toalettdelen. Vernemyndighetene i Troms sier ja til at taket blir bygget opp med taktro, undertak av takpapp og krysslekting, før takskifer legges.
Dette innebærer at taket kommer høyere enn det er i dag.

Det nye tilbyggets takopplett medfører at nytt tak kommer i konflikt med vinduer i gavlvegg mot
nord. Kystverket har derfor søkt om å redusere høyden på disse tilstrekkelig til at man får etablert god
tetting og lufting mellom vegg og tak tilbygg. Symmetrien vil bli ivaretatt.

Uthuset på Fugløykalven bærer preg av vær og vind. Foto: Kystverket

Eternittplatene på veggene skal skiftes ut med sementbaserte erstatningsplater uten asbest. Dette gjelder alle vegger på boligen. Dette fordi det er behov for å skifte vinduer, noe som krever at plater må fjernes for å etablere god tetting rundt vinduene. Tilsvarende form og størrelse plater benyttes,
slik at mønsteret beholdes.

I uthuset er det primært utvendig at det er behov for tiltak, bortsett fra at det er behov for å bygge
om innvendig i forbindelse med hybridiseringen, da det er ønskelig å etablere batterirom i uthuset. Også det lille uthuset skal det gjøres enkelte tiltak.

På nauset skal det utføres vedlikehold av eksisterende membran på tak, maling av vegger, restaurering av dører og vinduer. Foto: Kystverket

Fyrstasjonen på Fugløykalven ble tent første gang i 1920 for blant annet å vise innseilingen mot Tromsø. Dårlig vær og elendige landingsforhold bidro til at byggingen tok tre somre. Fyrstasjonen bestod av et bolighus med tre små leiligheter, uthus, naust i betong og to landinger med kran.

Fugløykalven slik det så ut før 1940. Foto: Fyrvesenet

Et kraftig 2. ordens lys ble plassert i et lite betongtårn. Fugløykalven ble elektrifisert med strøm fra dieselaggregater i 1956. Samtidig ble betjeningen utvidet til fire mann og husene modernisert. Innseilingsfyret på Fugløykalven ble automatisert i 1987 og avbemannet i 2003. Fyret er fredet etter kulturminneloven.