Vardø ble tidlig et betydelig fiskevær. Utgraving i tykke kulturlag forteller om bygrunn fra middelalderen, men trolig har det bodd folk her for 4500 år siden. I 1307 vigslet erkebiskop Jørund den første kirken. Omtrent samtidig anla Håkon V Magnusson festningen Vardøhus. Vardø ble kjøpstad i 1789 og er dermed sammen med Hammerfest Nord-Norges eldste by. Stedet utviklet seg i det 19. århundre til Norges største fiskevær, med livlig pomorhandel med Nord-Russland før første verdenskrig.
Allerede på midten av 1800-tallet ba lokalbefolkningen om at det ble opprettet et fyr som kunne vise vei inn til Vardø, men først i 1896 var det på plass. Det ble plassert på toppen av Hornøya, Norges østligste øy, en drøy kilometer utenfor Vardø i Barentshavet.
I første omgang var det snakk om å få etablert et enkelt familiefyr. Det bestod av et bolighus med tre rom og kjøkken og et uthus med kull- og vedbod. Et 3. ordens lynblinkapparat ble plassert i en lykt på veggen utenfor stua. Nede ved sjøen ble det bygd et naust og et skur. Den første fyrvokteren var Nicolai M. Anthonisen. Han druknet i januar 1907, og en ny familie overtok så fyret. I 1910 ble det installert et tåkesignal på fyret, og fyrvokteren fikk en assistent til å hjelpe seg. Det viste seg at det var for lite, så i 1912 fikk enda en kar jobb på fyret. Dermed ble det nødvendig å bygge en egen assistentbolig. Tåkesignalet ble forsterket i 1937.
Under krigen var fyret besatt av tyske soldater, og de ødela mye av utstyret da de måtte flykte i 1944. Etter krigen måtte arbeidslag fra Fyrvesenet holde på i tre somre for å reparere og fornye fyret. De satte blant annet opp fyrtårnet som står der nå, på 14 meters høyde med en 4. ordens lampe i toppen. Det gjorde forøvrig at Vardø fyrs lyshøyde er nest høyest i landet, etter Utsira. Fyrarbeiderne monterte også et nytt og kraftigere tåkesignal, bygde et nytt maskinhus, ny betjentbolig og to uthus. De pusset også opp de gamle fyrvokterboligene og monterte en taubane opp til fyret. Særlig det siste bidro til at hverdagen ble mindre slitsom for betjeningen. Dessverre druknet tre av fyrarbeiderne under dette oppdraget.
I 1953 fikk Norges østligste fyr også et radiofyr, og seks år senere ble det omgjort til tørnstasjon. Bemanningen ble beholdt til 1991 etter at fyret var automatisert noen år tidligere.
I dag er diafon tåkeanlegget som kom i 1976 bevart, men linseapparatet i fyrtårnet er skiftet ut med en PRB-lyskaster. Den største forskjellen er imidlertid at Vardø fyr har blitt et meget populært besøksfyr. Hornøyas Venner kan tilby overnatting i fyrvokterboligen hvor gjestene kan stelle seg selv. Boligen inneholder felles kjøkken med el-komfyr og kjøleskap, toalett og dusj. Rommene som leies ut, er med 2 og 4 sengeplasser. Det er kun madrasser i sengene, men det er mulig å leie sengetøy.
Om standarden er relativt enkel er til gjengjeld naturopplevelsene store. Det skyldes ikke minst at fyret ligger midt i et fugleeldorado. Hornøya og naboøyene ble fredet etter lov om naturvern i 1983 som Hornøya og Reinøya naturreservat. Øyene har en av Norges største sjøfuglkolonier. I de bratte fjellsidene hekker totalt mer enn 40 000 par av alke, lomvi, krykkje, lunde, polarlomvi, storskarv, teist og toppskarv. Spesielt polarlomvien tiltrekker seg fugleentusiaster langveisfra siden det sannsynligvis er Europas lettest tilgjengelige koloni. Polarlomvi er en art som bare hekker i arktiske områder. På de flatere partiene på Hornøya og de andre øyene hekker store mengder gråmåker, fiskemåker og svartbak. Disse øyene og Varangerfjorden er også et av de viktigste overvintringsområdene til de arktiske andeartene stellerand og praktærfugl. Mer sjeldne fuglearter på øyene er brushane, linerle og ravn, men også disse finnes. Fuglebestanden i dette naturreservatet er i det hele tatt unik. Det så ikke minst alle de som fulgte NRKs fantastiske serie i 2017 om fuglelivet på Hornøya. Den serien vil også garantert trekke mange besøkende til denne øya.
Flott å se på er også den overraskende frodige vegetasjonen på Hornøya. Den står i sterk kontrast til det karrige arktiske landskapet på den nordlige delen av Varangerhalvøya. Den frodige vegetasjonen er selvfølgelig også et resultat av rik gjødsling fra fuglene på øya.
Hornøya er lett tilgengelig, bare 10 minutters båttur fra Vardø havn, og rutebåt går daglig. På tur ut til Hornøya får gjestene en forsmak på Hornøyas rike fugleliv. Her er det stor trafikk av fugl som enten er på vei ut eller inn fra det fiskerike ishavet for å skaffe seg mat. På Hornøya blir de besøkende satt i land like under fuglefjellet, som har et bredt utvalg av arter. På grunn av naturfredningen er det ferdselsbegrensning på øya, og besøkende må følge en oppmerket sti, men den går kloss forbi der mange fuglearter holder til.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.