Ivrig dugnadsgjeng tar vare på landets nest eldste fyrstasjon
Lørdag er dugnadsgjengen i Store Færders venner er klare for ny innsats, for å ta vare på det som er landets nest eldete fyrstasjon. Det åpne kullblussfyret på Færder ble tent for første gang i 1697.
Neste år har fyrlyset fra Færder vist vei for sjøfarende på vei inn eller ut Oslofjorden i 330 år. Fyrstasjonen ble etablert på øya store Færder. Riktig nok ble fyrstasjonen flyttet noen kilometer lenger syd til øya Tristein, men flyttingen skjedde uten at fyrlyset ble slukket.
– Store Færders Venner arbeider for å bevare fyrhistoriske kulturminner og formidle den 170 år lange fyrhistorien på øya Store Færder. Kjernen i vårt arbeid ligger i den praktiske innsatsen for å gjøre
historien tilgjengelig for allmennheten, sier fyrforvalter Thomas Ekdahl som er styreleder i Store Færders Venner.
– Innsatsen til Store Færders venner imponerer og er svært viktig sett i et kystkulturperspektiv. Færder fyr var det første fyret som ble etablert etter Lindesnes. Uten Store Færder Venners frivillige innsats, er jeg redd denne delen av fyrhistorien ville gått tapt, sier styreleder Sven Gj. Gjeruldsen i Norsk Fyrforening.
Fyrforvalterne legger ned mange dugnadstimer for at de gamle ferdselsstiene på Store Færder ikke skal gro igjen. Foto: Store Færders Venner
Gjennom dugnader utfører venneforeningen et viktig arbeid med å vedlikeholde gamle ferdselsveier og gjenåpne gjengrodde stier. Hindre nedgroing for å beskytte kulturminner mot ødeleggelse, og bedre tilgjengeligheten til, og innsynet i, de gamle boplassene på Store Færder.
Foreningens historie går tilbake 1980, da en liten gruppe entusiaster startet arbeidet med blant annet utplassering av benker på øytoppen. I dag har venneforeningen tett samarbeid med Kystverket, Færder Nasjonalpark og Vestfold Fylkeskommune Kulturarv.
Ønsker flere frivillige
– Vi ønsker nye medlemmer og dugnadsdeltagere velkommen. Store Færders Venner dugnader er hyggelige der vi har lunsjpause med grilling, omvisning på øya og kulturhistorisk fortelling for gamle og nye medlemmer, og selve dugnaden er som hagearbeid. Det er vegetasjonsskjøtsel, gresstrimming, klippe greiner, fikse drenering og gamle vannhull, dra opp røtter og sørge for at stiene er åpne og at kulturminnene ikke gror ned. Dette er bare trivelig og ikke slitsomt, sier fyrforvalter Thomas Ekdahl.
Alle som ønsker å være med på dugnaden 21. mars kan møte frem i Sandøsund klokken 10.00 – for transport ut til fyrstasjonen.
Store Færders venner planlegger også dugnader 21. juni, 15. juli og 13. september.
Grunnlaget for fyret på Store Færder var et kongebrev sendt fra danskekongen i København 12. desember 1696 til Jacob Wølner i Drammen. Kongen innfridde søknaden hans om tillatelse til å opprette et fyr i Ytre Oslofjord og ga han lov til å kreve inn fyravgift av norske og danske skip ved tollstedene i Oslofjorden.
1. januar 1799 overtok Staten ansvaret for fyret. På toppen av øya ble det så bygget et ca. tre meter høyt firkantet steintårn. Over dette ble det satt opp en jernramme med glassruter. Inne i dette stod jerngryten med kullene. I tårnet var det innvendige trekkanaler opp til fyret, slik at kullene skulle få jevn lufttilførsel. Fyrlyset var nå mer skjermet enn tidligere, men rekkevidden eller intensiteten for fyrlyset forble stort sett den samme. Mange sjøfarende mente at de ikke var gode nok. Kritikerne mente også at fyret lå på feil sted og heller burde ligge vel fire kilometer sør for Store Færder. I 1857 ble det erstattet av et nytt støpejernsfyr med moderne linseapparat og olje som energikilde på øya Tristein to kilometer syd for Store Færder..