Kjære Fyrforvaltere, voktere av fyrene, fyrentusiaster, fyrgale, fyrvenner – kjære hele fyrfamilien!

Fyrene – det mest naturlige av det unaturlige i våre skjærgårder – forbundet med trygghet og håp.

I år har vi fått hjelp til kort og julehilsen av multikunstner og humørspreder Bjørg Thorhallsdottir som dere kanskje kjenner fra tv eller andre sosiale medier. Vi går i en hverdag og gjør så ufattelig mye – som kanskje ikke alltid er så lett å sette ord på – eller få uttrykt. Men for å få forståelse, gjennomslag eller vekke andres tanker må vi av og til ty til det skriftlige – og hvilke ord som brukes kan ha alt å si – men er kanskje ikke så enkelt å få sortert på plass.

Vi lever i et samfunn som har blitt knapt på tid, et hav med informasjon å ta innover seg – ja da er det godt å kunne bytte dette ut med steder som vi fyrfolk syns gir oss tiden tilbake og omringet av det ordentlige havet! Men de beste budskapene og forståelsen tror vi kommer når man ser hverandre i øynene og snakker ansikt til ansikt, ser lukter og kjenner på det vi snakker om – det digitale kan ikke hjelpe med alt.

Vi ønsker alle å bli forstått! Enten det er av venner og familie, eller politikere, vernemyndigheter osv. Tenker dere kjenner dere igjen alle sammen.

Vi liker å trekke oss ut til fyrstasjonene, nettopp som fyrvokterne gjorde. Fyrvokterne og deres familier valgte på mange måter å trekke seg ut av samfunnet for å stå til tjeneste for andre. De flyttet til steder hvor det kanskje var unaturlig og ganske krevende å skape et hjem både i byggverk og følelse – men for at de sjøfarende skulle kunne sanke mat fra havet og hjem på matbordet, men også slik at man kunne trekke på havet for å søke lykke. Nordmenn har alltid hatt en stor trang til å søke på havet for å søke lykke. Bare tenk på vikinger, emigrering til Amerika, oljeutvinning, fiske og så videre.

Fra å navigere i mørke og etter landkonturer var det stor forskjell da man kunne se lys langs vår kyst. De feste fyrflammene ble ikke langvarige, og var av talglys. Men suksessen begynte da man lagde fyr basert på fyrgryter på fjell og fyrte med kull. Da begynte den enorme innsatsen med å ikke la flammen dø ut. Uansett hver og vind gjennom vinterhalvåret skulle flammen brenne, og hver natt gikk det omla 500 kg kull i disse grytene. Nasjonen Norge, men også da vi lå under Danmark forstod at fyrene var livsviktig å få på plass.

Det er like imponerende hver gang man tenker tilbake på Fyrdiriks og fyrbyggerne og hva de fikk til av byggverk! En bygd som spesialiserte seg på å bygge bunnsolide byggverk på de ytterste nøgne ø-ene. Krevende å få på plass materialer og kunne arbeide, tjenestegjorde disse byggverkene med lys og som hjem i mange, mange tiår. Og nå er det fyrforvalterne og frivilligheten som er like standhaftige og imponerende som ivaretar disse byggverkene. Like utilgjengelig og i all slags vær. Ved siden av alt det andre hva livet innebærer ofrer de/dere enorme krefter for å ivareta byggene, landingene og alt som hører til.

Men i tillegg jobbes det dugnad på land for å tjene penger, slik at man har penger å bruke på utstyr når man har dugnad på fyret. I tillegg er målet og gevinsten med alt dette strevet å få kunne åpne fyrene og vise publikum en smakebit av fyrvokterne og deres families liv. Det å kunne slippe inn slik at nye folk kan få kjenne på følelsene de hadde med å leve livet i disse bygningene og yte arbeid med fyrlykta døgnet rundt.

Kanskje noen fyrstasjoner tilbyr en oppredd seng, noen har evinnelig mange trappetrinn for å komme til lykta som strålte utover havet, noen steder spilles det musikk og andre steder kan man få et vaffelhjerte – alt med tanke på å gi de besøkende den samme ro og gode følelsen som man ønsker fyrlyset skal gi. Vi trenger alle et lys i hverdagen om ro og håp. Som Bjørg skriver kan man aldri prøve å være kaptein på andres båt, så selv om båten virker på stødig kurs – vær den fyrlykta som står der og lyser for dem!

Det er nettop det frivilligheten er for de unike kulturminnene våre nå – lyset om håp og trygghet om at det er noen der som tar vare på fyrene og historien vår. For å formidle våre røtter, røtter som gir grobunn for stolthet og tilhørighet.

Så vi skulle gjerne sittet i fyrveggen og sagt dette til hver og en av dere – men håper dere forstår vi i Norsk Fyrforening er skikkelig stolte av alle dere som gjør en innsats for fyrsaken!

Vi ser frem til nye flotte og viktige møter med dere i 2026, og ikke minst samling av fyrfamilien på vårt landsmøte 20. – 22. mars!

Vi ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År!

Sven Gj. Gjeruldsen

Styreleder

Henriette Marie Skjæveland

Daglig leder