Ivrige frivillige fyrforvaltere er i full gang med vårens første av flere dugnader, for å klargjøre mektige Færder Fyr for årets besøks-sesong.

Til tross for en lang liste med oppgaver som skal løses, tok Færder Fyrs Venner seg tid til å motta medlemsbesøk fra Norsk Fyrforening .

– For oss i ledelsen av Norsk Fyrforening så er medlemsbesøk svært viktige. Det å møte entusiastiske fyrforvaltere hjemme på deres egen arena betyr mye, sier styreleder Sven Gj. Gjeruldsen i Norsk Fyrforening.

Stemning var god og praten gikk livlig blant fyrforvalterne rundt bordet i spisestuen på Færder Fyr. Fra venstre: Live M. Tandberg, Vibeche Hamrell, Ellen Egenæss, Nina Larsen, Ståle Marhaug, Rine Rivers, Thorstein Amundsen, Irmelin Tandberg, Vigdis Brattås Hagen og Martin Hartmak Aas. Foto: Norsk Fyrforening

Foruten den storslåtte skjærgården og kystkulturen, så er en tur opp i det 43 meter høye støpejernstårnet noe de fleste ønsker seg. – Dessverre så er tårnet stengt for publikum på grunn av kvikksølvrester i lyktehuset. Vi håper at Kystverket får sanert kvikksølvet, slik at det på nytt kan være mulig å komme opp, sier fyrforvalter og styreleder i Færder Fyrs Venner, Martin Hartmark Aas.

Styreleder Sven Gj. Gjeruldsen i Norsk Fyrforening besøkte Færder Fyrs Venner på Færder Fyr. Foto: Norsk Fyrforening

– Vi hadde mange gode og nyttige samtaler om kvikksølv problematikken, forsikringsordninger, leieavtalen med Staten ved Kystverket, utfordringene med å skaffe økonomiske tilskudd til fyrdriften, for å nevne noe av det vi snakket om. Det å skulle ivare ta Statens eiendom med den beliggenheten mange av våre fyrstasjoner har langs Riksvei 1, er utfordrerne. Dette gjelder også for venneforeningen på Færder, sier styreleder Gjeruldsen.

Nymalt gulv i stuen på Signalbygget som venneforeningen leier ut i sommerferien. Foto: Norsk Fyrforening

Fyrforvalter Ellen Elgenæss var ansvarlig for å fordele arbeidsoppgavene blant dugnadistene. Stuen i signalboligen skulle males, grunnmur vaskes og grunnes, havemøbler bæres ut fra naustet og kjøkkenet vaskes ned etter «vinterdvalen» for å nevne noe av de mange gjøremålene som sto på listen.

Vannlekkasje

– Vi sliter med borebiller, men det har vi varslet Kystverket om – så vi håper de vil ta tak i dette, sier fyrforvalter Irmelin Tandberg. Ved siden av borebillene så håper Venneforeningen at Kystverket skal reparere en stor vannlekkasje i den ene stuen.

I helgene frem til venneforeningen åpner for å ta i mot overnattingsgjester for sesongen, vil det være full dugnadsaktivitet på Færder – under forutsetning av at ikke været gjør det umulig å komme i land.

Fyrforvalterne Vibeche Hamrell og Ellen Elgenæss ser seg fornøyd med forvandlingen av det nymalte stuegulvet. Foto: Norsk Fyrforening

Kjøkkenhagen på Færder fyr har trolig ligget på samme sted, siden støpejernsfyret ble reist i 1857. Fyrforvalter Nina Larsen har årets settepoteter klare.

Gammel fyrhave

– Selv om haven ligger skjermet – så hender det ofte at vær og vind gjør skade på det vi dyrker. Under en av fjorårets stormer som var alt «svart» da vinden løyet. Da var det bare å klippe vekstene ned, men den gamle rabarbraen klarte seg, forteller fyrforvalter Vigdis Brattås Hagen.

Hennes morfar og mormor bodde i mange år på fyret. – Morfar var fyrassistent her ute, og vi var ofte på Færder i min barndom, legger hun til.

Fyrforvalter Vigdis Brattås Hagen forteller om sin mormors kjøkkenhave på Færder Fyr. Foto: Norsk Fyrforening

Mormoren, Fanny Thorbjørnsen, beskrev sin kjøkkenhave «nærmest som en liten sandkasse med litt salat og persille i sparsomme rader». Når høsten kom ble jorden sanket i sekker og satt i kjelleren for vinteren.

Fyrforvalter Vigdis Brattås Hagen passer godt på mormorens salat- og persillebedd i kjøkkenhaven på Færder. Foto: Norsk Fyrforening

Selv om Færder Fyr ligger langt fra land, så har man rent drikkevann i springen. – Takket være tilskudd fra Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Fyrforening, så kunne vi installere et anlegg som renser vannet. Det betyr mye, sier Martin Hartmark Aas.

Færder Fyrs venner har også fått støtte til avfukter, gasskonfyr, grill og støvsuger fra Sparebankstiftelsen DNB og Norsk Fyrforening.

Fyrforvalterne Live M. Tandberg, Nina Larsen – øverst – og Martin Hartmark Aas klargjør lunsjen til den sultne dugnadsgjengen. Foto: Norsk Fyrforening

Det er flere boliger på Færder Fyr. venneforeningen disponerer to, mens Kystverket har en. På det meste skal det ha bodd fire familier på fyret med over 30 personer.

Stuen i signalbygget. Foto: Norsk Fyrforening

Del av interiøret i assistentboligen. Foto: Norsk Fyrforening

Naustet er et populært samlingssted på sommeren. Foto: Norsk Fyrforening

Færder Fyrs Venner har leieavtale med Staten ved Kystverket, og foreningens formål er å bidra til å bevare, bygningsmassen som venneforeningen disponerer som et kulturminne, gjennom antikvariske prinsipper og sikre allmenhetens tilgang til Tristein. 

Aktiv venneforening

Færder Fyrs Vener er medlem av Norsk Fyrforening og deler av fyreiendommen driftes som en Kystleds destinasjon. Færder Fyrs Venner har et godt samarbeid Kystverket.

– Vi formidler kunnskap om kystkultur og om fyrets unike historie. Det er et ønske at vi i fremtiden skal kunne få disponere de nedre delene av fyrtårnet, slik at vi kunne vise frem skolestua som lå i tredje etasje, og de fantastiske maleriene i fjerde og femte etasje, sier fyrforvalter Vigdis Brattås Hagen.

Nasjonalpark

Færder fyr har gitt navn til både kommunen fyret ligger i og til nasjonalparken som omgir den vestlige delen av Ytre Oslofjord. Nasjonalparken omfatter 340 km2 fastland, øyer, skjær og havbunn – og den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. Øyene sør for Hvasser, samt ytterst på Verdens Ende på og Moutmarka på Tjøme inngår i nasjonalparken. 325 km2 er sjøareal, mens 15 km2 er landareal.

Fyrstasjonen er fredet etter Kulturminneloven og etter naturmangfoldsloven, likevel så er det tillatt å ferdes på gangveiene opp til fyret. Det er et rikt fugleliv på fyret.

Folk respekterer fuglefredningen. Foto: Norsk Fyrforening

Færder Fyr er det eldste fyret i Norge som har hatt kontinuerlig drift siden det ble tent for første gang i 1697. Nesteår kan fyrstasjonen feire sitt 330 årsjubileum.

Fra kull til strøm

Grunnlaget for fyret på Store Færder var et kongebrev sendt fra danskekongen i København 12. desember 1696 til Jacob Wølner i Drammen. Kongen innfridde søknaden hans om tillatelse til å opprette et fyr i Ytre Oslofjord og ga han lov til å kreve inn fyravgift av norske og danske skip ved tollstedene i Oslofjorden.

Det første fyret på Færder – angivelig tegnet av den første fyrvokteren, Jacob Wølner i 1696/97. Tegning: Jacob Wølner/Nasjonalbiblioteket

Færder fyr ble opprettet som et åpent kullfyr. Det innebar at kullene bare ble helt opp i en ”fyrgryte” av jern, som ble plassert direkte på fjellet på toppen av den knappe 60 meter høye øya. Når den var på plass, var mye gjort, og Færder kunne derfor tennes allerede i 1697. 

Farvannet syd for Færder er urent og mange skip har forlist her. Foto: Norsk Fyrforening

1. januar 1799 overtok Staten ansvaret for fyret. På toppen av øya ble det så bygget et ca. tre meter høyt firkantet steintårn. Over dette ble det satt opp en jernramme med glassruter. Inne i dette stod jerngryten med kullene. I tårnet var det innvendige trekkanaler opp til fyret, slik at kullene skulle få jevn lufttilførsel. Fyrlyset var nå mer skjermet enn tidligere, men rekkevidden eller intensiteten for fyrlyset forble stort sett den samme.

Urent farvann

Mange sjøfarende mente at de ikke var gode nok. Kritikerne mente også at fyret lå på feil sted og heller burde ligge vel fire kilometer sør for Store Færder. Der ligger den vesle øygruppen Tristein, og den var det første de sjøfarende som kom inn i Oslofjorden, støtte på. 

 I 1852 ble kullfyret erstattet med moderne linseapparat og olje som energikilde. Færder fyr var nå blitt betydelig forbedret med et sterkere, klarere og mer stabilt fyrlys for de sjøfarende. Likevel fylte det ikke kravene til et kystfyr ytterst i Oslofjorden. Ønsket fra de sjøfarende om at fyret burde flyttes ut til Tristein, ble sterkere. Allerede i 1854, kun to år etter tenningen, ga derfor Stortinget bevilgningen til et nytt fyrtårn på de tre lave holmene som ligger fire kilometer rett syd for Store Færder.

Det ble bestemt at det nye fyret skulle bygges på den midterste av holmene. Da Midtre Tristein var en svært lav holme i forhold til Store Færder, var det klart at det måtte bygges et høyt tårn for å kaste fyrlyset lengst mulig innover fjorden og utover Skagerrak. Det ble derfor tatt i bruk et byggemateriale som nesten var helt nytt i Fyrvesenet, nemlig støpejern. Byggingen av det nye Færder fyr startet i 1855, og det var en ganske komplisert prosess. Støpejernstårnet kom fra Bærums Verk vest for Christiania i form av en lang rekke krumme plater. Lyktehuset er støpt på Nes Jernverk i Holt utenfor Tvedestrand. Disse ble så fraktet ut til Midtre Tristein for montering.

Byggesett

Plate for plate ble skrudd sammen med svære bolter i ring etter ring. Jerntårnet bestod av 18 støpejernsringer som hver var 1,88 meter høy. Hvordan fyrvesenets arbeidslag greide å montere disse jernkolossene sammen stadig høyere til værs, er til å bli imponert av! Ikke minst med tanke på de hjelpemidlene de hadde den gang.

Støpejernstårnet på Færder kom som byggesett fra Bærums Verk – der hver plate var nummerert, slik at tårnet ble satt riktig sammen. Foto: Norsk Fyrforening

Byggingen tok to år, og fyret var ferdig og tent 1. juli 1857. Tårnet hadde to gallerier. Opp til det nederste var det 37 meter. Det øverste galleriet omkranset det 4,5 meter høye lyktehuset. Linseapparatet og brenneren med veker ble imponerende raskt fraktet ut fra fyret på Store Færder og heist på plass. Der ble det satt i drift i toppen av jerntårnet samme dag som det ble slukket på Store Færder. Fyret viste fortsatt fast hvitt lys og beholdt sitt gamle navn.

Til å begynne med var det kun jerntårnet som ble bygget på Midtre Tristein. I tårnet var det vaktrom og et lite oppholdsrom. Fyrbetjeningen bodde fortsatt i husene på Store Færder. Dette skyldtes at Fyrvesenet var usikker på om Tristein var en egnet plass for boliger. Det må ha vært svært tungvint å seile og ro frem og tilbake mellom de to øyene, men det kom fyrbetjeningen til å holde på med i vel 10 år. Først i 1867 ble det bevilget midler til bygging av boliger og uthus ved jerntårnet på Midtre Tristein.

Færder Fyr danner sammen med Torbjørnskjær Fyr på Østfoldsiden «porten» inn til Oslofjorden. Foto: Norsk Fyrforening

Fyret på Tristein ble drevet som bemannet fyrstasjon helt frem til 2006, og i disse nesten 150 årene skjedde det stadig forandringer og forbedringer, særlig når det gjaldt lys- og tåkesignaler. I 1997 ble så Færder fyrstasjon fredet av Riksantikvaren etter lov om kulturminner. Dette omfatter også kullfyret på Store Færder.

Færder Fyr. Foto: Norsk Fyrforening