Årets sesong på Vardø fyr ble ikke det Hornøyas Venner hadde sett for seg. Strømbrudd og diesel-lekkasje satt en stopper for store deler av utleievirksomheten på landets østligste fyrstasjon.

– Vi fikk et kabelbrudd som førte til at det vi ikke fikk strøm ut til fyret i november ifjor. Uten strøm så har vi i år ikke kunnet tilby overnatting i fyrvokterboligen til andre enn fugleforskerne fra Norsk institutt for naturforskning (NINA), forteller fyrforvalter Gunn Jøran Farstad på Vardø fyr.

Mektig på toppen av Hornøya ligger Norges østligste fyrstasjon. Foto: Hornøyas Venner

I tillegg til kabelbruddet så ble Kystverket rammet av diesel-lekkasje fra en av tankene på fyrstasjonen. Store deler av året er blitt benyttet til å rydde opp etter forurensingene på fyrstasjonen.

Barentshavet ligger rett utenfor Norges østligste fyrstasjon. Foto: Hornøyas Venner

I helgen var Hornøyas Venner som har leieavtale med Kystverket, på fyrstasjonen for på stenge ned for sesongen. Fyrforvalter Gunn Jøran Farstad er spent på hvordan drifts-sesongen blir neste år.

Etter mange år som leder av Hornøyas Venner overlot Farstad plassen til Vaar Nilsen ved siste årsmøte. – Jeg er fortsatt med i styret, sier Farstad.

Ny kabel

Fyrforvalter Farstad er betinget optimist foran neste års sesong. – Nå i november ble ny strømkabel montert, vanntanken er renset og Kystverket har vært ute med båt og fylt opp vanntankene igjen. Men. hvordan sesong 2026 blir er uviss, sier hun.

Fyrforvalterne John Aage Nilsen, Marit Bertheussen og Vaar Nilsen på Vardø fyr hadde «stengedugnad» på fyret i helgen. Foto: Hornøyas Venner

Hornøyas Venner tilbyr overnatting i fyrvokterboligen hvor gjestene kan stelle seg selv. Boligen inneholder felles kjøkken med el-komfyr og kjøleskap, toalett og dusj. Rommene som leies ut, er med to og fire sengeplasser.

Verneplan

Natur- og miljømyndighetene har satt i gang med et arbeid med ny verneplan for Hornøya, og det hersker stor usikkerhet for fyrforvalterne på Vardø Fyr, hvordan den nye planen vil ramme venneforeningens drift på landets østligste fyrstasjon.

Fyrforvalter Gunn Jøran Farstad er spent om det blir lagt nye begrensninger på adkomsten til og fra Vardøy fyr. Fotro: Norsk Fyrforening

– Hvis det blir lagt begrensninger på bruken av dagens sti som går fra flytebryggen opp til fyret, så vil det ikke være hensiktsmessig at sesongen vår går fra 14. mars til månedsskiftet september/oktober. Dersom våre gjester må våre gjester settes i land på landingen – så er vi helt avhengig av godt vær – ikke minst flo og fjære. Dette vil begrense tilgangen til fyrvokterboligen betraktelig, sier fyrforvalter Gunn Jøran Farstad.

Salongen i fyrvokterboligen på Vardø fyr. Foto: Hornøyas Venner

I flere tiår ba lokalbefolkningen i Vardø om at det ble opprettet et fyr som kunne vise vei inn til byen, og i 1896 ble Vardø Fyr tent for første gang. Fyret ble plassert på toppen av Hornøya – vel en kilometer utenfor Vardø i Barentshavet. Fyrets lyshøyde er 77,2 meter og er den nest høyeste i Norge.

Vardø fyr ligger flott til på toppen av Hornøya. Foto: Hornøyas Venner

I første omgang var det snakk om å få etablert et enkelt familiefyr. Det bestod av et bolighus med tre rom og kjøkken og et uthus med kull- og vedbod. Et 3. ordens lynblinkapparat ble plassert i en lykt på veggen utenfor stua. Nede ved sjøen ble det bygd et naust og et skur.

Vardø Fyr kan tilby mange sengeplasser. Hver rom har fått navn etter Finnmarks fyrstasjoner. Foto: Hornøyas Venner

Rommene på Vardø fyr bærer navnene til Finnmarks fyrstasjoner. Foto: Hornøyas Venner

Den første fyrvokteren var Nicolai M. Anthonisen, druknet i januar 1907, og en ny familie overtok så fyret. I 1910 ble det installert et tåkesignal på fyret, og fyrvokteren fikk en assistent til å hjelpe seg. Det viste seg at det var for lite, så i 1912 fikk enda en assistent jobb på fyret. Dermed ble det nødvendig å bygge en egen assistentbolig. Tåkesignalet ble forsterket i 1937.

Krigsødeleggelser

Under krigen var fyret besatt av tyske soldater, og de ødela mye av utstyret da de måtte flykte i 1944. Etter krigen måtte arbeidslag fra Fyrvesenet holde på i tre somre for å reparere og fornye fyret. De satte blant annet opp et 14 meter høyt fyrtårn med en 4. ordens linse i toppen. 

Den tyske okkupasjonsmakten ødela fyret da de trakk seg tilbake i 1944. Foto: Hornøyas Venner

Fyrarbeiderne monterte også et nytt og kraftigere tåkesignal, bygde et nytt maskinhus, ny betjentbolig og to uthus. De pusset også opp de gamle fyrvokterboligene og monterte en taubane opp til fyret. Særlig det siste bidro til at hverdagen ble mindre slitsom for betjeningen. Dessverre druknet tre av fyrarbeiderne under dette oppdraget. I dag er diafon tåkeanlegget som kom i 1976 bevart, men linseapparatet i fyrtårnet er skiftet ut med en PRB-lyskaster.

Fuglereservat

Vardø Fyr ligger midt i et fugleeldorado. Hornøya og naboøyene ble fredet etter lov om naturvern i 1983 som Hornøya og Reinøya naturreservat. Øyene har en av Norges største sjøfuglkolonier.

I de bratte fjellsidene hekker totalt mer enn 40 000 par av alke, lomvi, krykkje, lunde, polarlomvi, storskarv, teist og toppskarv. Spesielt polarlomvien tiltrekker seg fugleentusiaster langveisfra siden det sannsynligvis er Europas lettest tilgjengelige koloni. Polarlomvi er en art som bare hekker i arktiske områder.

Hornøya er et et fuglereservat – noe som legger begrensninger for driften av fyret. Foto: Hornøyas Venner

På de flatere partiene på Hornøya og de andre øyene hekker store mengder gråmåker, fiskemåker og svartbak. Disse øyene og Varangerfjorden er også et av de viktigste overvintringsområdene til de arktiske andeartene stellerand og praktærfugl. Mer sjeldne fuglearter på øyene er brushane, linerle og ravn, men også disse finnes. Fuglebestanden i dette naturreservatet er i det hele tatt unik.