Var von Fyhren adelig?
Holsteineren Heinrich Petersen tok i sin tid til orde for at det ble etablert fyr på Kvitsøy og Høgevarde. I 1700 ble begge fyr tent for første gang – etter at han hadde fått Kongelig patent på å reise de to fyrstasjonene. Det store spørsmålet er om Kong Frederik IV samtidig adlet fyrbygger Petersen.
Bakgrunnen for ryktet om at Kongen hadde opphøyet Heinrich Petersen til adelstanden skyldes at samtlige av fyrbyggerens barn fikk von Fyhren tilføyd sitt etternavn. Familien utviklet senere et våpenskjold der Kvitsøy fyr inngår. Noe mange mener er en bekreftelse på adelskapet.
Fyrene på Kvitsøy ga opphav til at fyrfamilien tiltok seg navnet «von Fyhren». Foto: Torstein Lillevik
– Vi har ikke funnet holdepunkter for at Heinrich Petersen virkelig ble adlet av den dansk-norske Kongen. Vår teori er at dette var noe familien tok til seg, sa forfatterne Per Ivar H. Engevold og Frode Eldegard Mindrebø da de lanserte boken «Smith Petersen-dynastiet» på Norsk Maritimt Museum i Oslo.
Forfatterne mener videre at deres teori om at familien ikke var adelig, styrkes ved at barnebarnet til Heinrich Petersen – Morten Heinrich Petersen von Fyhren – droppet von Fyhren fra sitt navn, da han i 1780 ble sogneprest i Sem utenfor Tønsberg. – Vi mener årsaken til at von Fyhren ble sløyfet, skyldes av at Sem kirke var nærmeste nabo til lensgreven av Jarlsberg. Morten var trolig klar over at adelstittelen ikke var i tråd med normale prosedyrer, og at han dermed fryktet en konflikt med sin offisielt adelige nabo, lensgreve Frederik Anton Wedel Jarlsberg, fremholdt forfatterne.
Sogneprest Morten Heinrich Petersen skal ha droppet «von Fyhren» av frykt for å bli avslørt at han ikke var adelig. Illustrasjonen fra boken er gjengitt med tillatelse fra Bokhuset Forlag
Til tross for at Morten Heinrich Petersen sløyfet navnetillegget von Fyhren, fortsatte andre i familien å benytte det. Selv i dag er det etterkommere som har von Fyren som etternavn.
Til tross for sogneprestens selverkjennelse over at adelskapet ikke var reelt, fortsatte familien å benytte sitt våpenskjold med Kvitsøy fyr i sin mitte. Dette kan man se av bautaen over gravstedet til hans sønn, Frederich Anton og kona, Inger Cathrine Smith Petersen på Fjære kirkegård. Paret var grunnlegger av rederdynastiet i Grimstad.
Våpenskjoldet med Kvitsøy fyr preger gravstenen til Frederich Anton og Inger Cathrine Smith Petersen på Fjære kirkegård. Foto: Frode Eldregard Mindrebø, Bokhuset Forlag
– Det er interessante opplysninger som forfatterne av boken «Smith Petersen-dynastiet» har funnet frem til når det gjelder opphavet til von Fyhren-navnet. Jeg vil anbefale alle som er opptatt av fyr- og kystkultur å lese boken til Per Ivar H. Engevold og Frode Eldegard Mindrebø, sier styreleder Sven Gj. Gjeruldsen i Norsk Fyrforening.
Kvitsøy
Fyret på Kvitsøy som Heinrich Petersenfikk reist, var et vippefyr på Kvitsøy. Petersen var om bord i en båt som hadde grunnstøtt like utenfor Kvitsøy. Da han lå og kjempet i bølgene, skal Petersen ha lovet seg selv at dersom han overlevde, skulle han gjøre alt for å få reist et fyr på Kvitsøy.
Våpenskjoldet til Heinrich Petersens etterkommere. Foto: Frode Eldregard Mindrebø, Bokhuset Forlag
Den gang var det bare Færder fyr som var i aktiv drift av norske fyrstasjoner. Fyret på Lindesnes ble først reaktivert i 1725 samtidig med at kullblussfyret på Markøy ble tent.
Petersen ble reddet og var snart i gang med å kjempe for å få reist fyret. Vippefyret Heinrich Petersen fikk laget i 1700, var en enkel konstruksjon med en mast med tverrvippe. I enden av vippen festet man en kjele som ble fylt med brennende kull, og vippet den opp til seks meter over bakken. Konstruksjonen var i bruk i over hundre år. I denne tiden fikk familien inntekter fra avgifter som forbipasserende skip måtte betale.
Høgevarde
Vippefyret ga nok ikke særlig godt og jevnt lys, og mange skipsførere klaget på lyset fra Kvitsøy fyr. På tross av diverse utbedringer ble det ikke bra nok, og i 1815 løste Staten inn familiens privilegium og overtok driften. Noe særlig bedre ble ikke lyset av den grunn, og i 1827 bevilget Stortinget penger til et nytt, 18 meter høyt fyrtårn med et innebygget kullbluss på toppen. Det ble tent første gang i 1829. Det viste seg imidlertid at heller ikke dette var godt nok for skipsfarten i området. I 1859 ble tårnet forhøyet til dagens høyde.
Dagens fyrbygning på Høgevarde. Foto: Norsk Fyrforening
Samtidig med Kvitsøy fyr fikk Heinrich Petersen reist fyret på Høgevarde i Karmsundet. Lyset på Høgevarde var enklere enn på Kvitsøy. Det bestod av en 13 meter høy mast hvor en kobberlykt med små vinduer ble heist opp. Den beskjedne lyskilden var tre stearinlys. Ikke uventet kom det raskt klager på svakt lys. Selv om klagene vedvarte, gjorde ikke fyreieren noe særlig med dem. I 1799 sendte Fyrvesenet en tranoljelampe til erstatning, men fyreieren ville ikke bruke den siden brenselet var dyrt. Dagens fyrbygning på Høgevarde ble reist i 1858.
Boken «Smith Petersen-dynastiet» kan bestilles fra Bokhuset Forlag. Smith Petersen-dynastiet – Bokhuset Forlag AS