Dyna fyrstasjon

Mot slutten av 1800-tallet endret trafikkmønstret seg i Christiania havnebasseng. Nå begynte stadig flere fartøy å foretrekke Vestre Løp mellom Bygdøy og Nakholmen. Løpet her var smalt, og hadde en rekke grunner og skjær som var farlige for seilasen, og ikke noe fyrlys. Etter ønske fra sjøfarende foreslo Christiania Havnevesen derfor å opprette et bemannet fyr i dette løpet. De mente at skjæret Dyna, som lå kloss i hovedleia, ville være en egnet plass for fyret. Skjæret skal ha hatt en jevn og slett overflate, nesten som en dyne, derav navnet.

Fyrplanene ble vedtatt i 1874. Byggingen tok til på våren samme år, og arbeidet gikk raskt. I løpet av sommeren ble det bygget en trebygning som skulle være bolig for fyrbetjeningen. Et tilbygg ble ført opp inntil boligen og fungerte som et slags uthus. Rundt deler av bygningen ble det bygget et steinkar for å beskytte huset. Naust var det dessverre ikke plass til på skjæret, så fyrfolket fikk kun en liten brygge på nordsiden til å fortøye båten sin ved. Christiania Havnevesen mente nok at forholdene så langt inne i havnebassenget ikke var verre enn at brygga fikk duge. Noe særlig til lys ble ikke installert, kun en liten oljelampe i et 6. ordens linseapparat. Det var plassert i et lite karnapp på boligens søndre vegg, i høyde med stueetasjen. Fyret brant fra 15. juli til 31. mai. Når fjorden var frosset til is, var fyret slukket. Dyna fyr var ferdigbygd og tent første gang i 1874. Det ble bemannet med fyrvokter med husstand.

Gradvise forbedringer

Tåken kan ligge tjukk i Oslofjorden. På taket av boligen ble det derfor bygget et lite tretårn med en tåkeklokke. Den ble drevet av et urverk med lodder og ble trukket manuelt opp av fyrbetjeningen. I 1898 ble karnappet fjernet og erstattet av et sekskantet lyktehus i støpejern. Der ble det så montert en 4. ordens linse, og lyskarakteren ble endret til okkulterende. Samtidig ble fyrlyset skjermet med hvite og fargede sektorer.

Fyrlyset ble igjen forsterket i 1928, da både fyr og bolig ble elektrifisert. Tåkeklokken ble samtidig nedlagt og erstattet av et elektrisk tåkesignal, en nautofon. Dette var den første nautofonen som ble etablert på norskekysten (samtidig med Kvalen ved Haugesund). Nautofonen forårsaket et protestskriv fra Bygdøy Vel. De mente at den var til stor sjenanse for beboerne i området. De måtte imidlertid finne seg i at tåkesignalet var en del av det å bo ved sjøkanten i Norges viktigste havn. I 1928 fikk forresten også fyrbetjeningen endelig innfridd sitt ønske om mer plass ved at steinkaret rundt fyret ble utvidet på sørsiden.

Hverdager med utfordringer

Dyna fyrstasjon ble nok definitivt regnet som en av de bedre langs kysten, lite værhardt og med grei beliggenhet. Et tegn på trivsel må det også ha vært at i de første 30 årene etter århundreskiftet bodde det hele fire fyrvokterbarn samtidig på det lille skjæret! Og ikke nok med det, selv i en så liten verden som Dyna fyr var det flere husdyr, både hund, katt og gris, og hønsene spankulerte på en hylle utenfor kjellervinduet.

Transporten var sjelden heller noe problem. Om sommeren gikk det vanligvis greit å bruke båt frem og tilbake til fyrskjæret. Om vinteren frøs ofte fjorden igjen, og da gikk man på isen til Bygdøy eller Oslo. Når isen var usikker, kom imidlertid utfordringene også her, men fyrfolk er en tøff rase! Barna ble da utstyrt med en planke under armen, slik at de kunne berge seg om de trådde gjennom isen!

Folkene på Dyna fyr har også fått sin dose av havarier. I oktober 1954 var 10 000-tonneren «Sunny Queen» på vei ut fra Oslo. Få meter unna ble det slått bakk og roret lagt om, men for sent. Fartøyet ble stående utenfor terrassen, så nærme at fyrbetjeningen nesten kunne ta på det! I 1956 ble Dyna fyr automatisert og avbemannet. Det ble installert gassreserve for nettstrømmen, og fyr, tåkesignal og radiofyr ble opprettholdt som tidligere. Etter dette var det kun en tilsynsmann som hadde fast oppsyn med den lille fyrstasjonen. Bygningen ble så stående tom i mange år.

Nye tider

Utover på 1980-tallet var bygningen nå i så dårlig stand at Oslo Havnevesen vurderte riving. Heldigvis var det noen som så potensialet i det gamle anlegget, og Dyna fyr ble reddet. I 1990 startet Oslo Havnevesen en omfattende restaurering av bygningen. Ønsket var å gjøre fyrboligen om til en sjømatrestaurant! I 1992 kunne derfor «Dyna Fyr AS» åpne sine dører og viste seg raskt å bli en stor suksess. Mange kaller stedet for byens best beliggende selskapslokale, og det har blitt svært populært blant publikum. Her leies det ut til selskaper, konferanser, bryllup og andre arrangementer. Det er plass til maksimalt 40 gjester. De blir fraktet ut til fyret fra Honnørbrygga.

Bygningen er heldigvis lite endret utvendig, men innvendig er den totalrestaurert. Den har et lyst og elegant interiør i maritime farger. I tilbygget ved inngangen er det innredet et kjøkken med en liten bar. Flere menyer har navn etter fyr i området! Kjelleren er gradvis blitt sprengt ut for å gi plass til toaletter og garderober. Landingen er også fornyet, bl.a. med en ny trebrygge. Det er ikke stor plass å bevege seg på under besøk på Dyna fyr, men uteplassen på sørsiden av bygningen er romslig. Her er det godt med bord og benker og en fabelaktig plass for en forfriskning i sommersol med fantastisk utsikt over Indre Oslofjord! Båttrafikken går kloss inntil fyret. Danskebåten og Kielbåtene fyller opp sundet ved passering. På Dyna sitter man da nærmest og ser rett opp på de store skipene, som ofte gir et klemt i hornet til fyrgjestene!

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019

Redigert NFF juni 2024

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark