Steilene fyrstasjon

Nytt fyr i 1919 (betongtårn). Fyrtårnet ble revet i 1967. Fyret ble erstattet av en fyrlykt på søyle. Fyrstasjonen opprettholdt bemanning og statusen som fyrstasjon. Avbemannet i 1984.

Eier:

Staten, Kystverket

Vernet:

Nei

Besøksfyr:

Overnattingsfyr:

Ny bruk:

Kystledhytte i regi av Oslofjordens Friluftsråd, undervisning for skoleelever og kunstneratelier.

Hjemmeside:

Klikk her

NFF-medlem:

Nei

Siden 1837 har det vært fyrlys på Steilene i Indre Oslofjord. Nå er det kystledhytte der også.

Øst for Nesoddlandet i Oslofjorden ligger øygruppen Steilene. Den består av fem små øyer: Landsteilene, Persteilene, Storsteilene, Knerten og Fyrsteilene, regnet fra øst mot vest. De to første er bundet sammen med en smal fylling. Navnet på øygruppen var i middelalderen Stenene, og det kan passe bra med fasongen. Grunnen til dagens navn er visstnok at øyene fra 1700–tallet ble brukt som rettersted. Å dømmes til «hjul og steile» var en barbarisk henrettelsesmetode som ble brukt ved alvorlige forbrytelser. Et poeng var at den skulle være til skrekk og advarsel, og da var det viktig at retterstedet lå godt synlig, for eksempel ved skipsleia. Om det faktisk var slik at henrettelsene skjedde på Steilene, eller at de døde ble hengt opp der etterpå, er noe usikkert, men navnet Steilene passer godt inn i navnefloraen i området. Både Helvetsflauet, Prekestolen, Bispestallrenna og Kjerringræva ligger i nabolaget.

Det var Christiania havnekommisjon som foreslo et fyr ytterst på Steilene. Øya er lav og vanskelig å se for de sjøfarende i mørke og usiktbart vær, og den ligger nesten midt i leia inn mot hovedstaden. Ifølge planene skulle Steilene fyr «tjene til Veiledning ved Oppseilingen fra Drøbak til Christiania, og for at undgaae Steilene paa østre, og de blinde Skjær Gaaungerne paa vestre side af Skipsløpet». På det som etter dette ble hetende Fyrsteilene, bodde det fra før en fiskerbonde. Christiania havnekommisjon kjøpte inn en liten fyrlykt fra Frankrike og plasserte den på vestre gavlvegg i bondens vesle hus. Fyret på Steilene ble tent første gang i 1837 og var det andre fyrlyset i Indre Oslofjord.

Fyret oppgraderes

Det beskjedne fyrlyset på Steilene var ikke i lengden tilfredsstillende, og i 1873 kjøpte Christiania havnekommisjon likeså godt opp holmen og huset fyret stod i for å kunne utvide. Det ble også bygget et uthus og et naust på østsiden av holmen der det var en svært god båthavn. I 1875 kom så det første i en serie forskjellige tåkesignaler på fyret, siden det ofte var mye tåke i området. Det var en klokke i et tretårn med urverk og lodd, som måtte trekkes opp på bestemte intervaller. Da det nå ble flere arbeidsoppgaver på fyret, ble det ansatt en assistent, og han fikk en liten leilighet i uthusbygningen. I 1878 ble så fyrstasjonen på Steilene statlig og overført til Fyrvesenet, som forsterket lyset der et par ganger.

I 1919 ble fyret flyttet 90 meter til holmens sørvestre odde for å komme nærmere hovedleden. Der ble det ført opp en betongbolig for fyrvokteren med et tilhørende uthus i tre. Assistenten ble nå boende i den gamle boligen. Et treetasjes betongtårn med linseapparat ble bygget inntil boligens vestre gavlvegg. I 1939 fikk Steilene fyrstasjon et nytt tåkesignal i form av en nautofon på en høy jernstolpe. Samtidig bygde fyrvesenet et maskinhus i betong til nye aggregater, transformatorrom og vaktrom. Steilene fyrstasjon bestod nå av hele sju bygninger.

I 1950 forsvant imidlertid mye av maskinduren, da ble fyr og bygninger elektrifisert fra det lokale nettet via sjøkabel. Aggregatet ble stående i reserve. Rundt 1964 ble fyret automatisert med «sovende vakt». Med gode boliger, bra utstyr og ditto adkomstmuligheter ble fyrstasjonen på Steilene regnet som en av Fyrvesenets aller beste plasser. Det betød imidlertid ikke at fyrfolkene på Steilene levde en problemfri tilværelse. Et stort problem var for eksempel at Oslofjorden ofte fryser til om vinteren. Dermed kunne både selve isleggingen og perioder med dårlig is hindre både vaktskifter og frakt av post og proviant i lang tid hvert år.

Ny bruk for Steilene

I 1967 ble fyret erstattet av Steilene fyrlykt på en seks meter høy betongsøyle, og betongtårnet ble revet. Betjeningen bestod nå av fyrmester og to fyrbetjenter – to på vakt av gangen. Fyrbetjeningen fikk også flere nye arbeidsoppgaver. De utførte forskjellige prøver av teknisk art for Fyrvesenet, blant annet med solceller. Det varte frem til 1984 da også Steilene fyrstasjon ble avbemannet i samsvar med Kystverkets moderniseringsplan. Heldigvis ble fyret allerede i 1985 innlemmet i Kystverkets interne feriehjemsordning og dermed tatt vare på. Det varte til 1994. Da ble bygningene stående tomme og forfallet satte raskt inn.

Heldigvis meldte Oslofjordens Friluftsråd (OF) sin interesse for Steilene. De så raskt at fyrstasjonen hadde et potensial for publikum med en beliggenhet nær Nesodden og Oslo og ønsket å gjøre fyret om til en kystledhytte. OF fikk leieavtale med Kystverket, og fra 1997 ble den eldste fyrboligen leid ut til allmennheten, noe som raskt ble meget populært. Steilene er nå en av de aller mest besøkte kystledhyttene i Oslofjorden. Inntektene av utleien brukes til vedlikehold og oppussing. Den ytterste bygningsmassen ble ikke tatt i bruk og dermed stående til forfall i lang tid. I 1998 fikk heldigvis billedkunstneren Tony Larsson leie denne av Kystverket og inngikk samtidig i et samarbeid med OF om å være en slags vaktmester på fyret. Han har mottatt midler av Kystverket og Sparebankstiftelsen og har gjort et imponerende vedlikeholdsarbeid. Boligen ved fyrlykten er nå undervisningslokale for skoleklasser i tegning, form og farge. Uthuset er innredet til atelier, og i det ene naustet har han en egen «kino» for skoleklassene, som viser Steilenes historie. I det andre naustet kan man overnatte uten å bestille plass på forhånd. I 2016 ble fyrlykta på Steilene fjernet i forbindelse med at farleden forbi fikk ledbelysning.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Steilene fyrstasjon. Foto: André Schau.

: Steilene fyr ligger på ei flat øy i beskyttet farvann. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark