Stavanger Aftenblad foreslår å følge den flotte turløypen fra Mølstrevåg til Lyngholm, med fokus på minnesmerket etter Sleipner-forliset i 1999. Turen kan også forlenges til Buavåg

Enkleste måten å komme seg ut på er via egen transport fra Nord-Jæren via Rennfast til Arsvågen, Aksdal og Haugesund, før turen går videre på rv. 47 mot Sveio og deretter etter skilt mot Ryvarden. Stor p-plass like før eller etter bom ved Mølstrevåg. Det er også grei p-plass på Lyngholm.

Like ved Ryvarden fyr i Sveio står minnesmerket etter den tragiske ulykken med hurtigbåten «Sleipner» i 1999, da 16 personer mistet livet. En merket turløype i området er et godt sted å tenke over livet. Det er mange spennende steder å utforske langs turen. Til og med groper å hoppe over.

Det gir en indre ro å gå tur mot fyret og minnesmerket her ute i havgapet. Og ikke minst er det flott hvis du fortsetter videre, på merket løype nordover, ut i terrenget med sjøen som ledsager. Her ligger et flott turområde – for det meste lynghei – som bringer deg til Lyngholm i første omgang. Og videre til Buavåg, for den som vil ha en lenger tur. Men da blir det mye på asfalt. Landskapet er fredfullt der turen ut til fyret starter. Grusveien er stengt for vanlig biltrafikk, og den eneste lyden vi hører, kommer fra naturen. Slik må dette være en fantastisk tur uansett vær, kanskje spesielt når det blåser som mest.

Vi starter i Mønstrevåg, en drøy times biltur fra Arsvågen. Like ved oppslagstavler og bom, følges grusveien ut mot fyret. Siden det ikke er aktivitet her på denne tiden av året, er det minnesmerket som fanger vår oppmerksomhet mest. Samt tankevekkende dikt med bilder fra området rundt fyret som er satt opp på skilt flere steder langs grusveien. Bildene er vakre, diktene likeså, skrevet av dikteren Tove Virata Bråthen. Den lille halvtimen ut blir derfor av det rolige slaget. Til å kunne forberede deg på noe mer både for sjel og sinn. Det går riktignok litt opp og ned, men dette er ikke turen for den som søker etter harde motbakker.

Fyret er åpent onsdag, lørdag og søndag i sommerhalvåret. Men hver søndag fra påske til jul åpner alleriet og kafeen som ligger samme sted dørene til skiftende utstillinger, vafler og fiskesuppe. Suppa er ifølge kjentfolk ekstra populær, og er tydeligvis grunn nok for oss til å komme tilbake når det er åpent. Godt å ha noe til gode, tenker vi. Det som lokalt kalles for «Ryvarden kulturfyr», ligger på et nes ut mot Sletta, og er Sveios desidert mest besøkte attraksjon, med over 30.000 besøkende i året. Kunsten tok plass i den fraflyttede fyrstasjonen i 1992. Stedet er også tildelt kvalitetsmerket «Olavsrosa» fra stiftinga Norsk kulturarv.

Det vakre minnesmerket – laget av kunstneren Arne Mæland fra Os utenfor Bergen, står like til høyre før vi kommer til fyret. Det er godt synlig med sjøen som bakgrunn, og på minneplata i nærheten står navnene på de 16 som mistet livet i «Sleipner»-forliset 26. november 1999. Hurtigbåten passerte Store bloksen på Sletta da vi besøkte minnesmerket etter ≪Sleipner≫-forliset i 1999. Det var her baten grunnstøtte. I dag er det satt opp varde der de skjedde, godt synlig fra land.

AVSTAND TIL MÅLET: Du bør regne en halv time ut til fyret. Og deretter halvannen time til Lyngholmen. Den som ikke har bil i hver ende må gå samme vei tilbake. Eller ordne seg transport fra Lyngholm. Det er også mulig å fortsette turen til Buavåg, men da må du plusse på med noen timer.

TUREN PASSER FOR: Dette er en lettgått tur, uten bakker i småkupert landskap. Fram til fyret går du pågrusvei, ellers på godt merket sti i et område som mest består av lynghei. Ute i sjøen er stedet det skjedde godt synlig. På skjæret «Store Bloksen» er det også satt opp en varde.

SPISEMULIGHETER: I sommerhalvåret er det åpen kafe på fyret. Ellers i året er det nistepakke som gjelder.

Ved siden av minnesmerket kan vi sitte påsteinbenker og spise på steinbord – alt satt opp med mulighet for å tenke over det fatale som skjedde her. Eller bare nyte stillheten. Deretter skal vi ut i terrenget. Det åpne landskapet består for det meste av lyng og småbusker. Her er ikke trær så langt vi kan se, men mange blå merker og gode skilt viser at vi er på rett vei når vi vandrer langs svabergene.

VI FØLGER NORDSJØRUTA – North Sea Trail – fellesbetegnelsen på et nettverk av vandreruter gjennom 26 norske, svenske, danske, tyske, nederlandske, engelske og skotske regioner. Hensikten er å holde i hevd gamle ferdselsårer langs kysten rundt Nordsjøbassenget. I dette området går Nordsjøruta fra Sveio til Fedje, og vi går altså en del av denne. Landskapet er lettgått, men du skal se deg for, det er mange sprekker, mange hull og ramle ned i. Og mange stier krysser den merkede ruta, så følg etter skilt og blåmaling. Det er kjekt å gå, sjølukta åpner sjel og sinn. Underveis er det merket små avstikkere mot fl ere landemerker; en fi skerbu, og et par gravrøyser, blant annet. Og opp til det høyeste punktet i området.

For etter 45 minutter dukker det opp en anbefalt utfordring. Skilt viser opp til «Landsåt – 74 moh», og dit bør du selvfølgelig. Det tar ikke mer enn et par minutter opp til varden og postkassen, der det er mulig å skrive navnet ditt i boka. Og ikke minst nyte den fantastiske utsikten. Videre har du ytterligere 45 minutter igjen til parkeringsplassen i Lyngholmen, og da har du flere alternativer. Det er mulig å gå samme vei tilbake til bilen. Du kan avtale å bli hentet her, og få skyss tilbake. Eller fortsette på Nordsjøløypa i to-tre timer til Buavåg. Da krysser ruta rv. 541 noen ganger, men det skal være en grei tur. Som likevel blir i lengste laget for de fl este. Vi gikk bare turen mellom Mølstrevåg og Lyngholm. Det holdt i massevis for at vi kunne si at dette var en fantastisk tur. Som også inspirerte til å komme tilbake til det som ble opplevd som et svært spennende område.

Hentet fra Stavenger Aftenblad 2.nob. 2012; Helge Johanson tekst • Pål Christensen foto