Venneforening på Færder fyr

Fyret som har lyst lengst her i landet har endelig fått sin egen venneforening. Det forteller Geir Sanne på Gokstad kystlags medlemsmøte i Sandefjord denne uka. Mange båtfolk kjenner silhuetten av det mektige fyret utenfor Tønsberg. Høyden, formen og plasseringen har gjort Færder fyr til et viktig navigasjons- og landemerke for både skip og fritidsbåter. At fyret nå har fått sin venneforening borger for at både fyrets historie og den flotte bygningsmassen kan sikres for ettertiden. Venneforeningen er i god dialog med Kystverket. Fyret skal befares rett over påske, og hvis alt går etter planen, tar man sikte på å åpne for at Færder fyr skal bli en del av Kystleden.

Litt om Færder fyrs historie:
Geir Sanne kan fortelle at det første Færder fyr lå på øya Store Færder og ble første gang tent en gang våren 1697, da Jacob Wølner fikk tillatelse til «at et fyr på egen bekostning at lade innrette». Det første fyret var et privat fyr, formet som en åpen, smidd jerngryte. Gryta sto rett på bakken, og fyrvokteren etterfylte med kull og ved hele natta. På et år ble det brent omkring 540 tønner med kull. Som vederlag fikk Jacob Wølner rett til å kreve avgift fra passerende skip. Tollerne sto for innkrevingen.

Lindesnes var først ute
1656 ble Norges første fyr tent: 16 talglys lyste fra et fire meter høyt tretårn på Lindesnes. Men lyset var uvant for båtfolk, og det ble sendt klager til kongen. Lindesnes fyr måtte slokkes etter bare noen måneders drift og ble ikke tent igjen før i 1725. Færder er derfor det fyret i landet som har lyst lengst. I 1798, etter drøye 100 år i privat eie, overtok staten driften av fyret, og Norges første innelukkede fyr, et tårn med stor lykt, sto ferdig i 1802. Kullfyret ble erstattet av et linseapparat med fyrlamper drevet på petroleum og rapsolje i 1852.
Først i 1857 sto det nye 43 meter høye støpejernstårnet ferdig på øya Tristein lenger ute, også kalt Lille Færder. Til å begynne med fortsatte fyrbetjentenes familier å bo på Store-Færder. Man antok at hus på den flate Lille-Færder «ikke kunne forblive stående på grund av sjøens overskyllen under stormende veir». Ikke før i 1868, etter at man hadde fått noen års erfaring med været, sto bolighusene ferdige slik at fyrbetjentenes familier kunne flytte ut til Lille Færder. På Store Færders høyeste punkt, 59 m over havet, ligger ruinene etter det første fyret på Færder. Ruinene ble fredet av Miljødepartementet i 1997.

Gjenbruk.
I 1841 ble Fyrdirektoratet opprettet, og i løpet av en 40-års periode ble det bygget over 100 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Fyrdirektoratet var opptatt av gjenbruk, og da Færder i 1899 fikk ny linse, ble den gamle fraktet til Svenner fyr, som i 1900 fikk sitt nåværende støpejernstårn.
Før siste verdenskrig bodde det 28 mennesker på fyret. De 18 barna gikk etter tur på skole i fyrtårnets 3.etasje. Foredragsholderen på Gokstad kystlags medlemsmøte viste spennende bilder fra fyrlivet på denne tiden.
Les mer om Færders historie på Wikipedia.
Les mer generell fyrhistorie på Kystverkets nettsider.

Asbjørg Dalen, NFHF.