Vi som kjente Anette gjennom arbeidet for Norsk fyrhistorisk forening kjenner oss nå så fattige. Det er vanskelig å forstå at hun er borte. Hun bar et ekte følt engasjement for havet, for fyrene – og etter hvert også for oss som fikk dele optimismen og pågangsmotet hennes.

Anette hadde en spesiell evne til å få det hun snakket om til å være betydningsfullt. Engasjementet hennes for norsk kystkultur var ekte følt. Hun var samvittighetsfull og nøye med at arbeidsoppgavene hun påtok seg skulle følges opp. Anette var også svært kunnskapsrik. Hun delte raust både av kunnskap og opplevelser.

Hun hadde evne til å knytte kontakter både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi gledet oss stort over å ha fått denne jenta med i arbeidet for bevaring og ny bruk av de norske fyrstasjonene.

Vi vil savne Anettes stemme. Vi vil savne tydeligheten hennes, viljen til å skape nytt. Men mest av alt vil vi savne den livsglade jenta. Hun med det store og varme smilet. Minnet om Anette vil vi ta med oss videre. Vi tenker på familien. Vi takker for at vi fikk være en liten stund i kraftfeltet rundt henne.

Fred over Anettes minne.

Med hilsen fra styret i Norsk Fyrhistorisk Forening