Illustrasjon: Ida Monrad Haugen

Så har man kommet til den delen av året hvor man tar et tilbakeblikk, og samtidig setter
kurs for året som kommer. Setter man sjøbein og lar vinden føre deg der den tar deg,
eller tar du roret i egne hender og staker kursen mot et bestemt mål?
Bak oss ligger et innholdsrikt år. Våre frivillige legger ned enorme mengder med
arbeidsinnsats for at allmennheten skal kunne komme og bruke de unike og verdifulle
fyrstasjonene. Over tid har de opparbeidet seg en erfaring som fyrvokterne hadde.
Hvordan oppfører havet og fyrstasjonene seg – ja det trengs tid for å lære å lese dette.
Hver en stasjon har sin unike historie, og hver stasjon har sin mulighet for å formidle
denne og samtidig å gi en opplevelse. En opplevelse som får man til å tenke på hvordan
fyrlivet har artet seg. Hvordan fikk de mat på bordet, hvem hadde de å prate med, hadde
de hobbyer, hvordan så hus og låver ut? Samtidig fletter vi inn nye muligheter med mat,
kunst og musikk.
Å besøke fyrene er mektige friluftslivturer – men det er turer med krydder; ikke bare tur –
men kultur!
Vi innbiller oss at hver en sjømann og hver en fyrvokter har hatt sine stunder i løpet av
sitt arbeidsliv med tilbakeblikk, savn og planlegging. Mens vårt foreningsblikk blir å se
hvordan de har levd og ta det med videre til kommende generasjoner.
En gang var kysten mørk. Det var en nødvendighet å bruke sjøveien for å skaffe til livets
opphold. Samtidig ønsket man kanskje oppleve, få nye varer, rikdommer, drømmer og
utvikle det som ble nasjonen Norge. Flere og flere dro til sjøs. Vi hadde enorme mengder
båter, og man var bare smågutter når man dro ut. Her skulle gutta bli menn med å
håndtere båt, styrke selvtilliten og lære seg arbeidslivet. For å sikre våre kjære og deres
skip trengte vi noe å seile etter; Sjømerker, los, draft, navigasjonsverktøy, fyr og nå
digitale løsninger.
Det handler om å finne vei – Sin vei.
Noen ganger må man gjøre som når man ror, man må se bakover for å komme fremover. I
en tid med mange påvirkninger er det viktig å finne sin vei. Vi tror at finner man sin måte
å gjøre ting på og gløde for har vi det bedre selv også. Man snakker hele tiden på å spare
tid, og gjøre ting mer effektivt. Å jobbe med det man gløder for å ha sitt mål – det gir
størst resultater. Før arvet man håndverkkunnskapen som lå i familien. Man trengte ikke
sitte lenge på skolebenken for å virkelig bli god på noe, håndverkstradisjonen ble
videreført familiært.
Arbeidsglede og arbeidskraft kom med mestring. Se bare på hva den lille vestlandske
bygda Dalsfjord fikk til med å ha fyrbyggere for hele landet. PÅ et tidspunkt hadde vi over
200 fyrstasjoner i Norge!
Vi snakker mye om utenforskap.
At ikke alle finner sin plass i samfunnet, føler seg ensomme og til lite nytte. Har du
kanskje tenkt på at det å inkludere noen inn i fyrfamilien kan være deres fyrlykt som de
trengte for å sette sjøbein og kurs igjen?
Det å kunne ha noe å jobbe mot, felles prosjekter og mål er viktig for oss. I alle tider har vi
jobbet hardt med jordbruk og fiske, hushold og familieliv. Alt for å få mat og varme. Vi
klager på høye strømpriser i dag, men må ikke jobbe fysisk på samme vis – noe som
kanskje har gjort noe med oss det også. Derfor tror vi det gjør godt av å ta del i
fyrarbeidet som kanskje ikke er så enkelt som hjemme. Kanskje man må hugge ved for å
fyre opp ovnen, for deretter å få en varm kopp kaffe – i stedet for ett tastetrykk unna?
Fyrlivet er kanskje ikke lykken til alt, men det å være en del av noe, det å være med å
kunne glede andre – det liker de fleste av oss. Kystkulturen er enormt viktig for vårt land.
Derfor er det viktig at vi tar vare på historien, stoltheten som gir oss en trygghet og
hjemmefølelse.
Det er mye av det julen også handler om; være en del av noe, glede andre, trygghet og
det og kommer hjem. Vi vil ønske dere en riktig fin julefeiring og alt godt for det nye!
Håper vi får mange fine opplevelser sammen i 2025!

Sven Gj. Gjeruldsen

Styreleder

Henriette Marie Skjæveland

Daglig leder

Illustrasjon: Edgar Berg