Noen tenker kanskje at det å jobbe dugnad på et fyr, er slitsomt og tungvint. Men fyrdugnad er så mye mer enn blodslit og kjedelig arbeid!

Tekst/foto: Henriette Skjæveland

Undertegnede arrangerte først dugnad på «mitt» fyr, Søndre Katland Fyr i Farsund, 27. og 28. april. Dette var en suksessfull dugnad som jeg vil fortelle mer senere.

Dugnad på nabofyret

Helgen etter var vi 3 stykker fra Farsund som hadde meldt vår ankomst til Ryvingen venners dugnad. Det blitt en god kontakt til «nærfyret», og det var ikke noe problem å få komme å få delta sammen med den flotte gjengen som er engasjert der ute.

Det er et gjestfritt styre som tar deg varmt imot. Man får sjekke inn og overnatte, ikke bare på Norges sydligste fyr, men også i Norges sydligste seng. I tillegg til å delta på dugnad hadde vi en annen hyggelig begivenhet til venneforeningen. I tillegg tilmin mann reiste Henrik Mathisen også med. Hans morfar var fyrvokter på Ryvingen, og hans mor hadde kommet over en gjestebok som besøkende skrev seg inn i da de besøkte fyret. Dette var den eneste gjesteboka venneforeningen på Ryvingen ikke hadde sett. Godt å få tettet slike hull I historien.

Verdt å se

Øya fyret ligger på, er stor og med flott natur. To steder man kan gå til, er en gigantisk hvit pyramide som er et gammelt sjømerke, og Glova som er mellom to jordplater og som er en tydelig sprekk i et svaberg. Selve fyret er en del av et koselig tun som består av bolig som gjester kan booke seg inn i sammen med vertsansvarlig, og maskinhus som i sin tid rommet den gigantiske dampmaskinen som drev fyret.

Les gjerne Ryvingens venners leder, Jens Erik Holmquist sitt innlegg I Fedrelandsvennen:

https://www.fvn.no/lokalkulturen/i/wPnap1/Ryvingens-beste-venner-ryddet-opp

Fakta om fyret:

Ryvingen fyr er Norges sydligste fyr, beliggende i Mandal kommune. Første fyr ble reist i 1867, deretter kom et nytt fyrtårn i 1897, som ble det første, elektriske fyr i Norge. Dette siste står i dag, og er 22,5 meter høyt. Fyret har vært automatisert siden 2002.  Økende skipstrafikk kom til å stille krav om bedre fyrlykt, og innen 1897 ble det bestemt at et fyr i støpejern skulle bygges der det gamle trefyret stod. De teknologiske framskrittene som var gjort hadde på kort tid blitt mange, og Ryvingen ble høyt prioritert og var blant de første med såkalt lynblinkapparat.

En dampmaskin som produserte elektrisitet til fyrlykten ble installert i fyret, med stor forbrenning av kull. Da det ble tent første gang, 25. august 1897, var det det nest sterkeste fyrlyset i verden, med blink på 34 millioner normallys (303 000 hefnerlys, ca. 272 000 candela). Lyset som står i dag er betraktelig svakere. Reaksjonene på det sterke lyset lot ikke vente på seg, og fiskere fra Skagerrakskysten er sagt å ha klaget til Stortinget om forholdene. De mente det sterke lyset ville skremme bort fugl og fisk. (Wikipedia)

Her står det hemmeligheter som ikke vennelaget på Ryvingen har lest om tidligere.

Lys og lur skremte folk

I avisen Lindesnes fra de dager er det skrevet: De blaalige, skarpe lysglimt viser sig omtrent som lyn, og lyser ind på husvæggene i Mandal og flimrer langt ind over fjeldene. Taageluren, som for en tid siden blev prøvet, skræmte folk adskilligt, nogle troede det var oksebrøl, os forekom lyden at ligne løvens brøl. Mange mennesker måtte søke husvære ute på øya når arbeidsmengden tiltok, og flere ble ansatt. Hele familier levde ofte på øyen, gjerne med guvernanter til å passe barn som skulle få undervisning, enten i Mandal by eller som fant sted på fyret. På det meste skal det ha bodd 34-36 mennesker på Ryvingen, med sosiale hierarkier hvor fyrmesteren, som gjerne var fintfolk, stod øverst. Til dels fruktbare jordlapper og husdyr var også å finne ute på øya, med fordeling som bar preg av sosial status gjennom ansiennitet o.l.