Fyrvesenet har vært utrolig flinke til å tilpasse bygninger til de værforholdene som rådde på stedene de skulle anlegge fyrstasjoner. Et godt eksempel på det er fyret på skjæret Uttorgflesa langt ute i havet utenfor Torghatten. Det ble lagt der for å vise leia i Vegafjorden, bl.a. for den viktige malmtransporten, og ligger meget åpent til ytterst i fjorden. Høyeste punkt på skjæret er bare 3,7 meter over høyvann. Å plassere en familiestasjon på en slik plass virker som en halseløs gjerning. På slike plasser ble det ofte satt opp et solid tårn i støpejern på en høy steinsokkel, slik som f.eks. på Grinna eller Kya. Men nei da, på Uttorgflesa bygde Fyrvesenet først en usedvanlig kraftig grunnmur som inneholdt to kjelleretasjer. Oppå denne ble det satt opp et bolighus i tre. På taket ble det så satt opp et lavt tårn med et lyktehus med et 3. ordens linseapparat. Et solid betongnaust, landingskar og tilhørende kran hørte også til fyrstasjonen. Her flyttet fyrvokter Georg Chr. Knoph og hans familie inn sommeren 1910, og i september ble fyret tent for første gang. Fyret var så i normal drift uten spesielle hendelser frem til 1955. Da ble det nedlagt og avbemannet. Fyret ble så erstattet av en fyrlykt på stativ på den høye grunnmuren. Bygningene ble solgt til privat kjøper og fjernet. I dag er det bare grunnmurene og naustet igjen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.