Fiskeværet Henningsvær stammer i hvert fall fra 1700-tallet, men området har høyst sannsynlig hatt fast bosetning mye tidligere. På midten av 1800-tallet var Henningsvær et av Lofotens viktigste fiskevær og hadde både sykestue og kapell. En fyrstasjon fikk været også på denne tiden. Den ble bygget i 1856 på sørspissen av Hellandsøy, den østligste av de to hovedøyene som Henningsvær ligger på. Fyret ble anlagt som familiestasjon og bolighuset innredet for en fyrvokter og hans familie. Inntil den ene gavlveggen ble det bygget et lavt fyrtårn. På toppen sto det et lyktehus med et 4. ordens lynblinkapparat. I tillegg ble det bygget et uthus. Naust og landing fikk fyrstasjonen først i 1864. Henningsvær fyrstasjon ble tent første gang 1. januar 1857. Både i 1899 og 1915 ble fyrtårnet forhøyet for å gi bedre lys. Fyrlykta ble også bygget om for å gi fast karakter. Henningsvær fikk elektrisk strøm i 1922, men fyret ble elektrifisert først i 1935. Da ble strømmen brukt til å gi lys i en enkel fyrlykt på et stativ. Samtidig ble fyrstasjonen nedlagt og avbemannet. I 1934 ble moloen mellom de to hovedøyene Heimøya og Hellandsøya ferdigstilt, noe som ga havnen ly for uvær fra sørvest, men det fikk altså ikke fyrvokterfamilien glede av. Bygningene på fyret ble solgt til privat kjøper, så de fikk ikke allmennheten glede av. Til gjengjeld ser det ut som om eierne til nå har tatt godt vare på fyrbygningene, så det kan jo hende det blir besøksfyr etter hvert.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.