Fruholmen fyrstasjon

I tiåret mellom 1860 og 1870 ble det bygget 21 nye fyrstasjoner i Norge. De viktigste av disse var kystfyrene Ona i Møre og Romsdal og Fruholmen i Finnmark. Det største prosjektet var utvilsomt sistnevnte. Å bygge opp en stor fyrstasjon med alle nødvendige bygninger på en holme langt til havs var krevende uansett hvor det skjedde i Norge, men å gjøre det aller lengst nord må ha bydd på enda flere utfordringer.

Ønsket om et fyr nord for Ingøy hadde kommet opp som en følge av den stadig økende skipstrafikken langs Finnmarkskysten. Både Pomorhandelen og trelasthandelen med Arkhangelsk gjorde at stadig flere skuter skulle finne rett lei til og fra Hammerfest og Tromsø. Ingøy i nåværende Måsøy kommune var også en viktig plass. Den kjente geologen B.M. Keilhau besøkte Ingøy sommeren 1827 og skrev følgende om plassen i sin bok «Reiser i Øst- og Vest Finnmarken i Aarene 1827 og 1828»: «I Finnmarkens blomstrende Tidstum var Ingöen et af de viktigste Steder, og der boede saa mange Folk, at Pladsen havde Anseelse af en Bye. Den havde en kirke og et Raadhus.»

Stortinget bevilget 37 000 spesidaler til byggingen av Fruholmen fyr, og det første arbeidet ble satt i gang sommeren 1864. Som vanlig i Fyrvesenet på den tiden besto arbeidslaget hovedsakelig av sunnmøringer, supplert av noen få fra lokalbefolkningen. Bare det å komme seg opp til Fruholmen fra Sunnmøre i små, åpne båter må ha vært en krevende sak. Arbeiderne begynte naturlig nok med å sette opp en arbeidsbrakke og rigge til landing for båter som kom med bygningsmaterialer.

Fruholmen
Navnet var tidligere Norskholmen. Etter et sagn skriver navnet seg fra at en adelig frue fra Danmark var forvist hit, men sagnet er visstnok oppstått til forklaring av navnet, som kanskje er oppstått av Fruholmen, hvor første ledd hører sammen med norrønt froða, «skum, fråde».
(Store norske leksikon)

Godt utstyrt stasjon

Arbeidet med å bygge Fruholmen fyr foregikk også somrene 1865 og 1866. Da var det gjort ferdig en relativ stor laftet fyrvokterbolig med fem rom og kjøkken samt et kvistværelse. Dessuten ble det bygget en egen laftet assistentbolig, som hadde tre værelser, kjøkken og kvistværelse. I tillegg hadde den et værelse og kjøkken til reserveassistenten. På fyrtomta ble det også reist et uthus med fjøs, arbeidsrom og vedboder, naust, en liten smie og et brønnhus.

Den største jobben var allikevel å reise selve fyrtårnet. Det ble satt opp på holmens høyeste punkt og var laget av seksjoner i støpejern som kom fra Marinens hovedverft i Horten. Lyktehuset på toppen var laget på Nes Jernverk. Det store linseapparatet var av 1. orden og kom fra en leverandør i Paris. Totalt ble fyrtårnet 19 meter høyt. Det hele sto ferdig da fyret ble tent 25. august 1866.

Fruholmen fyr var altså bygget for at betjeningen skulle bo der med familien sin, og fungerte slik helt til 1973. Det må ha vært en tøff plass å tjenestegjøre og bo. Både en lang mørketid på 70 grader nord, krevende adkomst og langt til nærmeste by. Været kunne også by på store utfordringer. I 1882 ble naustet og smia skylt på sjøen i en storm, og i 1931 ble fyrvokterens datter tatt av en sjø og druknet da hun lekte på svabergene.

Store ødeleggelser under krigen

Under andre verdenskrig var Fruholmen fyr det eneste på Finnmarkskysten som ikke ble besatt av tyske styrker. Fyret gikk allikevel ikke klar av de massive ødeleggelsene høsten 1944 da tyskerne brukte «den brente jords taktikk» mot russerne. Da kom tyske soldater til Fruholmen og satte fyr på alt som kunne brenne, og sprengte fyrtårnet i fillebiter. Husdyrene ble skutt, og betjeningen og familien deres fikk bare ta med seg det mest nødvendige da de ble satt i en båt som fraktet dem til Tromsø.

Fyrvesenet klarte imidlertid på imponerende kort tid å reparere, og høsten 1948 var Fruholmen fyrstasjon gjenoppbygget. Fyrmesteren hadde fått ny bolig, og to fyrbetjenter hadde fått hver sin moderne leilighet i et annet hus. Nytt maskinhus ble også bygget fordi det nå var strøm fra aggregater som var energikilden, og ikke olje som tidligere. Det nye tårnet ble nå bygget i jernbetong med et lyktehus på toppen.

Ny bruk

I 1963 fikk Fruholmen fyr strøm i kabel fra Ingøy, og aggregatene ble bare en reserveløsning. I 1973 ble det bygget om til tørnstasjon, med to mann på vakt på fyret og to mann på frivakt hjemme. Slik fortsatte driften frem til 1986 da også dette fyret ble automatisert. Med sin isolerte beliggenhet, aller lengst nord på norskekysten, fikk imidlertid Fruholmen beholde bemanningen sin en god stund til. Dermed beholdt det også tittelen som verdens nordligste bemannede fyrstasjon. Først i 2006 ble også denne stasjonen avbemannet, som en av de aller siste i Norge.

Selv om fyrfolkene ble sendt på land, fortsatte heldigvis Kystverket å ta godt vare på Fruholmen fyr. Hvis fyret etter hvert inngår i den etter hvert lange kjeden av besøksfyr på norskekysten, ligger forholdene godt til rette for det. Ildsjeler fra Ingøy har også malt og pyntet opp bolighuset på Fruholmen, og sommeren 2017 tok de imot gjester. Det passet jo bra, siden Fruholmen fyrs 150-årsjubileum da var gjennomført. Fyrferie på Fruholmen vil garantert bli en stor opplevelse. Fra toppen av fyrtårnet har du oversikt over mye hav og den store og mangfoldige Ingøy innenfor.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Fruholmen fyrstasjon. Foto: Jostein Bygnes, 2021.

: Naustet på Fruholmen fyrstasjon. Foto: Jostein Bygnes, 2021.

: Bolighuset på Fruholmen er godt vedlikeholdt, og fyret er verdt et besøk. Foto: Per Roger Lauritzen.

: Fantastisk utsikt fra Fruholmen fyrstasjon. Foto: Jostein Bygnes, 2021.

: Verdens nordligste fyrstasjon har også en imponerende trapp. Foto: Jostein Bygnes, 2021.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark