Landegode fyrstasjon

En stormfull dag på Vestfjorden er det nok mang en sjøfarende som har vært glad for å se at Landegode dukket opp foran seg, og dermed vite at skipet nå nærmer seg land. Det er nok også dette som har gjort at øya ved utløpet av Vestfjorden, nord for Bodø, har fått sitt navn. Sett fra land er det også noe eventyraktig og tiltrekkende over den store og innholdsrike øya. Landegode, også skrevet og lokalt uttalt Landego, har et areal på 30,75 km² og er dermed blant Norges 100 største øyer. I dag har Landegode 42 innbyggere, men tidligere har den hatt flere. Øya byr på gode muligheter for både jordbruk og fiske, og det var nok denne kombinasjonen som tiltrakk seg de første innbyggerne.

For de sjøfarende har Landegode alltid vært viktig for navigasjonen, som et naturlig landkjenningsmerke. Ønsket om fyrlys, også på Landegode, ble adskillig kraftigere etter at Hurtigruta dagstøtt begynte å dra forbi, og planene om frakt av malm fra Narvik tok form. Særlig viktig for de sjøfarende var det å få på plass fyrlys på nordsiden av Landegode på grunn av den mye brukte leia på østsiden av øya og inn mot Bodø.

Fyrvesenet fikk på plass de nødvendige bevilgninger, og i løpet av sommeren 1902 sto en ganske imponerende fyrstasjon ferdig på holmen Æggløysa nord for Landegode. Siden tomta Fyrvesenet hadde valgt var ganske lav, ble det satt opp et 29 meter høyt støpejernstårn. I toppen ble det montert et lyktehus med et 3. ordens lynblinkapparat. Fyrvokterboligen var også stor og solid. Den inneholdt bekvemmelighetene fyrvokteren og hans familie hadde behov for, inkludert bryggerhus, rullerom og matbod. I tillegg fikk reserveassistenten stue, kjøkken og soverom. Fyrbetjeningen fikk også et uthus med to vedboder og en oljebod. Jordveien på Æggløysa var meget begrenset, men allikevel var det også satt av plass til et fjøs i uthuset. Like ved fyret ble det murt opp en solid landing med svingkran på toppen. Et opptrekk og et naust kom også på plass.

Stor utvikling

Somrene 1935 og -36 skjedde det også mye på Landegode fyrstasjon. Det ble montert et sterkt tåkesignal i fyrtårnet. Dermed måtte det monteres store trykkluftbeholdere der. Nødvendige maskiner og kompressorer måtte plasseres i et nytt maskinhus. Det nye utstyret krevde økt bemanning. Dermed måtte det bygges et nytt bolighus og ekstra naust. Uthuset måtte også forlenges. Ny bemanning på Landegode fyrstasjon ble nå fyrvokter, fyrassistent og reserveassistent, og alle hadde med seg familien sin.

Neste nyvinning skjedde i 1939 da det ble montert radiofyr. Det hadde en rekkevidde på 10 nautiske mil og gjorde at skipsfarten lettere kunne bestemme sin posisjon.

Store forandringer skjedde det også i 1960. Først kom det elektrisitet til fyret gjennom kabel fra det lokale strømselskapet. Så måtte familiene flytte på land siden fyrstasjonen ble gjort om til tørnstasjon. Det betød så at den nyeste boligen ble gjort om til hybelhus for de tre i betjeningen. Det eldste bolighuset ble omgjort til tre arbeidsrom. I 1972 ble det installert et bifyr i fyrtårnet for å markere en farlig grunne. Landegode fyr ble automatisert i 1989 og avbemannet i 1993.

Populært besøksfyr

I dag er det igjen liv i husene på Landegode fyrstasjon. Det sørger Skagen Hotell for. Hotellet ligger i Bodø, men har leid fyret for å tilby sine gjester et særpreget kurs- og konferansested. I samarbeid med Kystverket har de pusset opp fyranlegget og modernisert noen av bygningene, men det ytre har beholdt sitt hovedpreg. Fyrtårnet er fremdeles operativt, og den opprinnelige franske 3. ordens lynblinklinsen er fortsatt intakt, men den tidligere løsningen der linseapparatet fløt på et bad av kvikksølv, er erstattet med et rullelager. Skagen Hotell organiserer både transport ut og opphold på fyret. På fyret kan gjestene nå overnatte i både fyrmesterboligen og i assistentboligen. Fyret kan tilby 14 soverom med totalt 34 senger. Noen av rommene er dobbeltrom, mens andre rom har flere senger. I fyrmesterens stue serverer de frokost og middag til mindre selskaper.

Gjester på Landegode fyrstasjon bør også benytte mulighetene for å gjøre seg kjent med hovedøya. Landegode tilbyr blant annet gode muligheter for toppturer. Høyeste punkt på øya er Rypdalstinden på 802 m. Den byr på enorm utsikt både innover fastlandet og utover en utrolig øyverden. Etter turen kan det smake med et bad, og Landegode er kjent for sine mange og flotte strender. På fine dager om sommeren er det mange Bodø-folk som tar hurtigbåten til Landegode og tar med seg sykkelen for å finne sin strand. Det bør også turister gjøre.

Tragiske skipsforlis
Farvannet utenfor Landegode fyrstasjon har også fått sin rikelige porsjon med tragiske skipsforlis. Blant de mest kjente er kollisjonen mellom nordgående hurtigrute DS «Haakon Jarl» og sørgående hurtigrute DS «Kong Harald» natt til 17. juni 1924, i tett tåke. «Haakon Jarl» forliste så ved Utgrunnsflesa, 6 sjømil nord for Landegode, og 17 mennesker omkom. 23. oktober 1940 eksploderte og sank nordgående hurtigrute DS «Prinsesse Ragnhild» ved Landegode. Ca. 300 mennesker omkom, mens 145 mennesker ble reddet. Årsaken til eksplosjonen er usikker, men det antas at skipet kan ha gått på ei undervannsmine, eller at ammunisjon i lasterommet kan ha eksplodert.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark