Det er disse tre som i år delte jobben med å kalke fyret. Fra v. Morten Strande, Henriette Skjæveland og Kjell Olsen. Foto: privat.

Hun ønsker å se fyret i sin gamle prakt, Henriette Skjæveland. Nylig fulgte hun fyrvokterne på Lindesnes ut til Markøy fyr for å kalke det 294 år gamle fyret.

Riksantikvaren har fredet luftehullene i fyret, som ble ombygd til et lukket kullblussfyr i 1822. Den delvise fredingen stikker kjepper i hjulene for dem som ønsker at fyret på nytt skal få se ut slik det gjorde før, da også lyktehuset på toppen var intakt. Nå ligger det et provisorisk tak på det unike fyret.

Fyr i bånnpanna

– Fredningsbestemmelsene har gjort saken ekstra komplisert, men det er da jeg trives best, innrømmer Skjæveland, som er av det slaget som tenner i bånnpanna når alt butter kraftig imot.

Kvinna fra Farsund bruker store deler av fritida på alt som har med fyr å gjøre. Ikke bare er hun en av drivkreftene bak værslitte Søndre Katland fyr. Hun er også formann i det nystiftede vennelaget for Markøy fyr, som hadde sitt stiftingsmøte i juni i år. I tillegg er hun nestleder i Norsk Fyrhistorisk Forening, som arbeider for vern og ny bruk av fyrstasjonene våre.

– Kalking er også viktig kunnskap som er i ferd med å gå i glemmeboka, og det må vi gjøre noe med, sier entusiasten. Sammen med fyrvokter Kjell Olsen og fyrvoktervikar Morten Strande smurte hun veggene inn med en kalkblanding som minnet om skummet kulturmelk og som ble kritthvit da den tørket.

Tvillingfyret

– Markøy fyr ytterst i Lyngdalskjærgården utgjorde sammen med tvillingen på Lindesnes de to lysene som markerte Norges sydspiss, forteller Kystverkets mann på Lindesnes, Kjell Olsen. Han har uoffisielt utnevnt Henriette Skjæveland til Lyngdals første kvinnelige fyrvokter.

Fyrlyset har ikke blusset fra den ensomme holmen Markøy siden 1844. Nå skinner fyret i hvitt. Hvem vet om det en vakker dag kommer lys i fyret igjen?

Heidi Eikremsvik