Fulehuk fyrstasjon

Ja. Fulehuks Venner leier ut fyrvokterboligen, og Oslofjordens Friluftsråd leier ut naustet som kystledhytte. Fyret har utsatt beliggenhet, og det å komme seg i land kan være vanskelig.

Hjemmeside:

Klikk her

NFF-medlem:

Oslofjordens nest eldste fyr, og det første av en lang rad fyrstasjoner bygget i Fyrvesenets glanstid.

Skip som kommer sørfra og skal inn mot Tønsberg, Norges eldste by, kan velge å legge kursen øst eller vest for øygruppen Bolærne. Det ble derfor tidlig et krav om å bygge et fyr på en av de søndre øyene for å vise hvor øygruppen starter. I 1819 bestemte Marinedepartementet, som etter unionen med Sverige hadde overtatt ansvaret for Fyrvesenet, seg for å bygge fyret. Det var planlagt et blinkfyr, og apparatet skulle ha tre reflektorer siden linseapparatet ennå ikke var oppfunnet. 1. november 1821 stod fyret klart, og lyset ble tent for første gang. Fyret var et kvadratisk steintårn i to etasjer, og totalhøyden var ca. 13 meter. Bolighus var også i huggen stein, i halvannen etasje og var bygd inntil steintårnet. Et uthus i tre ble bygd på nordsiden av boligen, den inneholdt også et fjøs. Selve fyrlyset var spesielt. Det ble tatt i bruk en ny italiensk oppfinnelse, den Argandske lampe. Den var oppfunnet av den italienske fysikeren Argand i 1783. Veken var formet som et rør – en rundbrennerveke. Lampeglasset var sylindrisk. Dermed oppnådde man en innvendig luftstrøm. Denne gav bedre forbrenning og gjorde fyrlyset jevnere og klarere. Fulehuk var det første fyret i Norge hvor den Argandske lampe ble tatt i bruk. Lyset fra denne lampen ble forsterket av reflektorer i lyktehuset. Fulehuk fyr var dermed det første steintårnet i fyrvesenet hvor annen energikilde enn kull var benyttet. Ulempen var at denne nye innretningen var mer komplisert i bruk enn kullblusset. Da Fulehuk ble tent, var det også den første opprettede fyrstasjonen i Norge etter 1814. Dette markerte også begynnelsen på det som skulle bli fyrvesenets storhetstid i Norge, da fyrene i 1820 ble underlagt kanal- og havneinspektøren i Stockholm. Tårn og bolig på Fulehuk ble fine, men så var det tydelig slutt på pengene. Naust ble ikke bygget, og det ble heller ikke landing. Det siste kom til å skape mange problemer med fyrbetjeningen senere.

Tøff beliggenhet

Fyrstasjonen ble da også bemannet med fyrvokter med husstand, men uten assistent. Familien kom til en utsatt plass hvor været kunne være riktig ille, og i 1822 ble det derfor bygd en kraftig beskyttelsesmur av stein på østsiden av bygningene. Tåken kunne også være tett, og i 1841 ble det derfor montert en manuell tåkeklokke. Dette var den første tåkeklokka i Fyrvesenet, og det første tåkesignalet i Norge! I perioder med langvarig tåke må det ha vært litt av en jobb for fyrvokteren å slå på klokka! Fyrbetjeningen slet også i mange år med å komme trygt i land på Fulehuk på grunn av vanskelige landingsforhold. Det gikk rimelig greit på godværsdager, men når det var vind og bølger, var det å komme seg i land fra båten meget vanskelig. I 1857 ble det derfor satt ned en jernsøyle på hver side av sundet mellom Midtre- og Nordre Fulehukskjær. Det ble strukket en stor trosse mellom disse for fortøyning av båt.

Å komme seg i land via trossa var imidlertid både vått og farlig, og enkelte ganger kunne det gå på livet løs. Fyrdiriks beskrev landingen på følgende måte: ”Når fyrvokteren eller hans assistent, de eneste som nødtvunget benytter den, kommer i sin båt og finner at sjøgangen gjør det umulig å legge til land, styrer han mot trossen og fester fanglinen i den. Så griper han med begge hender om trossen, svinger bena opp på den og entrer – stundom gjennem en bølgeskavl – inn til jernstolpen, som han klamrer seg til mens han venter på det beleilige øyeblikk til hurtigst å smutte inn i boligen. Det sier seg selv at skjørtekledde vesener er avskåret fra å vandre denne smale vei til sannsynlig fortapelse.”

Kommunen overtar

I en rask gjennomgang av Fulehuks historie kan vi stoppe i 1938 da fyrstasjonen ble elektrifisert med kraft fra egne aggregater. 1949 ble også dette fyret endret fra familiestasjon til tørnstasjon, og i 1955 ble Fulehuk fyrstasjon totalt ombygd; det 134 år gamle steintårnet ble revet og et nytt og høyere i betong ble bygget. Dette fungerte utmerket, men var allikevel ikke til hinder for at Fulehuk fyr 1989 ble nedlagt og erstattet av lyset på Hollenderbåen fyrlykt.

Etter dette ble Fulehuk fyrstasjon stående tom i mange år, og forfallet satte derfor raskt inn. Daværende Nøtterøy kommune så imidlertid tidlig hvor dette bar og var svært interessert i å overta Fulehuk fyrstasjon. Etter lang tids kamp klarte de det i 2005, etter at kommunen året før hadde overtatt 43 holmer og skjær i Bolærne fra Forsvaret. Blant disse var de tre Fulehuk-skjærene. Dette betydde at Kystverket ikke lenger eide grunnen fyret stod på.

I 2006 ble så Foreningen Fulehuks Venner stiftet. Nesten samtidig ble Stiftelsen Fulehuk Fyr etablert av daværende Nøtterøy kommune og Foreningen Fulehuks Venner. Siden har så venneforening, stiftelse, kommunen og Oslofjordens Friluftsråd gjort en imponerende innsats med å føre fyret tilbake til fordums prakt. Fyret er i dag et meget populært turmål, og populariteten blir ikke mindre nå når Færder nasjonalpark er åpnet i området.

Hollenderbåen
Det er en seks meter grunne ca. to km sydøst for Fulehuk fyr. Her står Hollenderbåen fyr på en 18 meter høy betongsøyle. Fyret er helautomatisk og står i forbindelse med Kystverkets sjøtrafikksentral, Horten trafikksentral, som overvåker skipstrafikken i Oslofjorden. Kameraer på Hollenderbåen er et viktig verktøy i denne forbindelse. Hollenderbåen er ofte brukt som rundingsmerke i forbindelse med seilaser, blant annet den kjente Færderseilasen.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019

Oppdatert, november 2024 NFF.

: Dagens bygninger på det imponerende Fulehuk fyr er for det meste fra 1955. Foto: André Schau.

: Fulehuk fyr ligger ytterst i øygruppen Bolærne i Færder nasjonalpark. Foto: Geir B. Srisoi.

: Fulehuk fyr ble slukket i 1989, men de staselige bygningene er godt ivaretatt. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark