Rødtangen fyrstasjon

I løpet av 1700-tallet utviklet Drammensfjorden seg til en meget viktig trafikkåre for tømmertransport og annen transport til en stadig voksende by. Allerede i 1838 ble den første dampskipsruta mellom Drammen og Christiania satt i drift. I lys av dette er det ikke noe rart at det tidlig kom et ønske fra Drammen Havnekommisjon om et fyr ved innløpet til Drammensfjorden.

Fyrvesenet valgte seg ut en tomt på Rødtangnebba, helt ytterst i fjorden på østsiden. Der lå det fra ca. 1650 en husmannsplass under Holtnes gård. Eiendommen ble kjøpt opp av fyrvesenet, og i løpet av 1840 ble husmannsplassen bygget om til fyrstasjon. Det gamle hovedhuset på husmannsplassen var et kombinert bolighus og fjøs. Dette ble forlenget med et laftet bygg, og fyrlykta ble plassert i et trekantet karnapp på sørvestre gavlvegg. Fyrstasjonen ble tent 1. september 1840, og det ble bestemt at lyset skulle brenne fra 15. juli til 31. mai. I den lyseste årstiden ble fyret slukket.

Rødtangen fyrstasjons historie ble imidlertid ikke særlig lang. Allerede i 1897 ble fyret nedlagt, avfolket og erstattet av Rødtangen fyrlykt. Den står på en steinmur ved Rødtangen brygge, ca. 600 meter nordvest for fyrstasjonen. Samtidig ble fyrlinsen fjernet, men fyrkarnappet ble tatt godt vare på av den nye eieren som kjøpte fyrstasjonen og eiendommen året etter. I dag er for øvrig bygningen stort sett som den var på den tiden fyrstasjonen var i drift. Dette er en flott eiendom med fin utsikt like ved en populær badeplass.

To generasjoner tåkevarsling
Etter at fyrstasjonen var nedlagt, gikk det bare noen få år til det kom krav om tåkesignal ved innseilingen til Drammensfjorden. I 1903 stod Rødtangen tåkeklokke ferdig i et lite tårn på sørsiden av det nedlagte fyret. I følge fyrvesenets papirer måtte de betale eieren av den gamle fyrbygningen kr 150,- i erstatning for tapt sjøutsikt, så heller ikke slike erstatningssaker er av helt ny dato.

Slike tåkeklokker fikk forskjellig lydkarakter for at de sjøfarende skulle kunne skille dem fra hverandre. Rødtangens karakter var 1 slag hvert 20. sekund. For å få mest mulig lyd ble den 600 kg tunge tåkeklokka slått på med en 12 kg hammer. Hammeren ble drevet av et urverk med lodder (eller fjæranordning) som jevnlig måtte trekkes opp. Dette utstyret stod i rommet nederst i bygningen. Hvert opptrekk varte i ca. 1 time og 45 min. I dette rommet var det også seng og en ovn for tilsynsmannen, som kunne hvile mellom hver gang han trakk opp klokka. Det spørs imidlertid om han fikk sove innimellom øktene, med tåkeklokka dundrende over hodet sitt.

Tåkeklokkas historie ble heller ikke særlig lang, i 1938 ble den nedlagt. Det vil si teknologien gjorde at manuelle tåkesignaler var ute. Isteden ble det satt opp en nautofon på en høy trestolpe, ca. 10 meter sør for tåkeklokken. Den ble drevet av elektrisitet fra det lokale nettet. Strømkabelen gikk via tåkeklokken, og utstyret til nautofonen ble plassert i tåkeklokkens underetasje. En fastboende tilsynsmann på Rødtangen sørget for å slå på nautofonen når tåka kom. Ny teknologi betød også ny lydkarakter – 2 støt hvert 40. sekund. Tåkeklokken ble for øvrig ikke revet, men ble beholdt som dagmerke. Innmaten ble heller ikke fjernet, men beholdt som en reserveløsning om nautofonen skulle svikte. Rødtangen tåkeklokke var, sammen med Kalhamar i Stavanger, den første frittstående tåkeklokken som ble nedlagt i Norge. Mesteparten av tåkeklokka ble fjernet i 1967, og i 1984 ble nautofonen nedlagt og fjernet.

Gjenreisning
Heldigvis fantes det lokale ildsjeler som syntes at det var for galt at tåkeklokka forsvant. I 1993 bestemte Rødtangen vel seg for å gjøre noe med saken. Venneforeningen ”Klokketårnets Venner” ble dannet. Gjennom mange års iherdig innsats og økonomisk støtte fra en rekke steder fikk de klokketårnet på Rødtangen på plass igjen i 2013. I dag er det igjen blitt et blikkfang og et fint turmål. Det er privat bilvei nesten frem til fyret, og de siste 200 m er det en sti. Grusveien er stengt med bom av hensyn til hytteeierne. En sti fører også opp gjennom skogen fra campingplassen til fyrodden.

Det er ingen brygge å legge til ved Rødtangnebba, og den kan være utsatt fra sør- og sørvestlig vind. Vær oppmerksom på at fyret og eiendommen er privat, og ikke er tilgjengelig for publikum.

Et besøk til dette stedet kan også kombineres med en tur langs kyststien rundt Hurumlandet. De historisk interesserte bør også se nærmere på de flotte gravrøysene fra bronsealder/jernalder og dyssegraven fra yngre steinalder som ligger like i nærheten. Den største gravrøysa er over to meter høy og ti meter i diameter. Dyssegraven er en av svært få steingraver fra yngre steinalder på Østlandet. Graven er 2 m lang og 1,6 m bred, og rundt graven står fem bautasteiner. Kulturminnene er tilrettelagt for publikum med skilting.

Rødt nok

Du skal ikke ha oppholdt deg lenge i området rundt den nedlagte Rødtangen fyrstasjon og tåkeklokke en sommerdag før du forstår grunnen til navnet. Med plassering ute på et nes og berggrunn som ser rødlig og jernholdig ut, gir navnet nesten seg selv.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019

: Den restaurerte tåkeklokka på Rødtangen er et flott turmål. Foto: André Schau.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark