Fyrskip er et fartøy som ble utstyrt med fyrlys montert på toppen, og så ankret opp i nærheten av farlige grunner i leia for å varsle de sjøfarende om faren. Skipene var bemannet, og ombord måtte det være nok plass til at mannskapet kunne bo der i lengre tid av gangen. I tillegg til lysutstyr hadde skipene utstyr til å gi signal om det var tåke. De måtte derfor også ha et maskinrom med aggregat for tåkesignalet i tillegg til vanlig maskinrom. I Norge er det vanligvis så mange skjær og øyer selv langt til havs at det er mulig å få plassert fyrlys på land. Det er en mye bedre og billigere løsning enn fyrskip, og derfor har slike vært svært lite anvendt på norskekysten. Det første fyrskipet på Ildjernsflu kom i 1919. Det var nærmest en flatbunnet pram, bygget i jernbetong for å kunne tåle isgang. Det lille fartøyet var kun 42 fot lang og 18 bredt. Om natten 9. februar 1929 ble fyrskipet pårent av dampskipet «Storesand» og sank. Fyrvesenet ga imidlertid ikke opp dette prosjektet. Et nytt og større fyrskip av tre ble straks bestilt og lå på plass i 1930. Dette fartøyet var rødmalt og som sin forgjenger utstyrt med lanterne, tåkehorn og nødvendige maskiner og fastankret med en kraftig og lang ankerkjetting. I 1967 ble fyrskipet kondemnert og erstattet av en midlertidig lysbøye. I 1968 kom så fyrskipets endelige erstatning på plass, og lysbøya ble fjernet. Det var en kraftig betongsøyle med lykt som ble slept ut fra Nesodden og satt opp på undervannsskjæret. I 2016 ble farleden forbi opprustet, og Ildjernsflu lykt fikk LED-belysning.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.