De som liker ytterpunkter og rekorder, har mye å glede seg over på Utsira ytterst i Rogaland. Den lille øya er bare på vel 6 km2, og har ca. 200 innbyggere, men er allikevel egen kommune. Etter siste kommunerevisjon ser det også ut som om den vil fortsette med det. Målt i antall innbyggere er den dermed Norges minste. Målt i antall km2 blir den så vidt slått av Kvitsøy litt lenger sør i Rogaland. Utsira er også blant Norges vestligste kommuner, bare slått av Fedje og Solund. Også fyrmessig har kommunen litt å skryte av. Fyret på toppen av Utsira er nemlig Norges høyest beliggende med sine 78,2 m og det eneste tvillingfyret der begge tårnene ble bygget innenfor samme fyrområde.
Det tok imidlertid lang tid før fyret kom på plass. De første ønskene om fyr på øya kom allerede i 1802 fra Bergen, men fikk liten tilslutning. Først i 1843 ble det bestemt å bygge også her, og året etter var fyrene på plass. Det ble nemlig to stykker, like ved siden av hverandre, for å skille dem fra Lista, hvor det samtidig ble bestemt å bygge tre fyrtårn. De to fyrtårnene ble plassert på hver sin topp, og med samme lyshøyde, som altså ble Norges høyeste. Tårnene ble bygget av huggen gråstein og fôret innvendig med teglstein. I den vesle dalen mellom fyrtårnene ble det bygd en stor bolig for fyrvokteren og hans familie og to rom for assistenter på loftet. Et stort uthus inneholdt en leilighet for en assisterende fyrvokter, bryggerhus og smie. Naust fikk fyret i Nordviken, en av de to havnene på Utsira.
Det var to operative fyrlys på Utsira frem til 1890. Da ble det søndre tårnet nedlagt og et 1. ordens gruppeblinkfyr installert i det nordre. Dermed kunne betjeningen reduseres. I 1906 ble uthuset gjort om til assistentbolig og nytt uthus bygd. I 1958 fikk fyret installert elektrisitet og 10 år senere ble den gamle fyrvokterboligen revet og erstattet av et bygg med tre leiligheter. Utsira fyr ble automatisert i 1992, som det siste fyret hvor dette skjedde. Fyret er også Norges eldste metrologiske stasjon i sammenhengende drift. Det har blitt tatt værobservasjoner for Meteorologisk institutt siden 1867, og man holder fortsatt på med innmelding 6 ganger daglig.
Godt utgangspunkt for turer
Utsira fyr ble avbemannet i 2004. Siden har kommunen overtatt driften av bolighusene og tilbyr overnatting for turister i en av leilighetene. En annen leier de ut til kunstnere som vil bo der en periode for å arbeide. I perioder er det også åpent galleri, utstillinger og omvisninger på fyret. Fyret er også et godt utgangspunkt for å bli kjent i kommunen. De som liker vakker natur, interessant kulturhistorie og hyggelige og gjestfrie mennesker har nemlig mye å glede seg over på Utsira. Småkupert landskap, små og store viker, variert natur og et yrende fugleliv er noen stikkord. En fin måte å få oversikt på er å følge de to naturstiene som er merket på øya. De byr både på variert fotturnatur og interessante skilt med opplysninger underveis. Stiene svinger seg gjennom kulturlandskapet, passerer gamle anlegg for fangst av måker, krysser flere av de flotte steingjerdene som preger landskapet, og går innom de to vindmøllene på øya. De 45 meter høye vindmøllene er satt opp for å skaffe elektrisitet til Utsiras befolkning. At vinden er kraftig her ute, er det forresten ikke vanskelig å se. Det som finnes av skog, har gjemt seg godt nede i små daler og raviner. Er du i tvil om at vinden kan forme trær, bør du se på det som vokser i gavlveggen på bedehuset på Utsira. Der har vinden sørget for å blåse vekk alt som stikker over hustaket, og treet har dermed blitt formet etter taket. Utsira kan dessuten by på museum med båter og utstyr som ble brukt under sildefisket, som pågikk rundt øya frem til 1950-tallet, og det er gode fiskemuligheter for dagens turister. En god restaurant og fine havner er heller ikke å forakte. Dra dit selv, så vil du se hvor mye interessant det er mulig å finne på litt over 6 km2.