Utsira fyrstasjon

De som liker ytterpunkter og rekorder, har mye å glede seg over på Utsira ytterst i Rogaland. Den lille øya er bare på vel 6 km2, og har ca. 200 innbyggere, men er allikevel egen kommune. Etter siste kommunerevisjon ser det også ut som om den vil fortsette med det. Målt i antall innbyggere er den dermed Norges minste. Målt i antall km2 blir den så vidt slått av Kvitsøy litt lenger sør i Rogaland. Utsira er også blant Norges vestligste kommuner, bare slått av Fedje og Solund. Også fyrmessig har kommunen litt å skryte av. Fyret på toppen av Utsira er nemlig Norges høyest beliggende med sine 78,2 m og det eneste tvillingfyret der begge tårnene ble bygget innenfor samme fyrområde.

Det tok imidlertid lang tid før fyret kom på plass. De første ønskene om fyr på øya kom allerede i 1802 fra Bergen, men fikk liten tilslutning. Først i 1843 ble det bestemt å bygge også her, og året etter var fyrene på plass. Det ble nemlig to stykker, like ved siden av hverandre, for å skille dem fra Lista, hvor det samtidig ble bestemt å bygge tre fyrtårn. De to fyrtårnene ble plassert på hver sin topp, og med samme lyshøyde, som altså ble Norges høyeste. Tårnene ble bygget av huggen gråstein og fôret innvendig med teglstein. I den vesle dalen mellom fyrtårnene ble det bygd en stor bolig for fyrvokteren og hans familie og to rom for assistenter på loftet. Et stort uthus inneholdt en leilighet for en assisterende fyrvokter, bryggerhus og smie. Naust fikk fyret i Nordviken, en av de to havnene på Utsira.

Det var to operative fyrlys på Utsira frem til 1890. Da ble det søndre tårnet nedlagt og et 1. ordens gruppeblinkfyr installert i det nordre. Dermed kunne betjeningen reduseres. I 1906 ble uthuset gjort om til assistentbolig og nytt uthus bygd. I 1958 fikk fyret installert elektrisitet og 10 år senere ble den gamle fyrvokterboligen revet og erstattet av et bygg med tre leiligheter. Utsira fyr ble automatisert i 1992, som det siste fyret hvor dette skjedde. Fyret er også Norges eldste metrologiske stasjon i sammenhengende drift. Det har blitt tatt værobservasjoner for Meteorologisk institutt siden 1867, og man holder fortsatt på med innmelding 6 ganger daglig.

Godt utgangspunkt for turer

Utsira fyr ble avbemannet i 2004. Siden har kommunen overtatt driften av bolighusene og tilbyr overnatting for turister i en av leilighetene. En annen leier de ut til kunstnere som vil bo der en periode for å arbeide. I perioder er det også åpent galleri, utstillinger og omvisninger på fyret. Fyret er også et godt utgangspunkt for å bli kjent i kommunen. De som liker vakker natur, interessant kulturhistorie og hyggelige og gjestfrie mennesker har nemlig mye å glede seg over på Utsira. Småkupert landskap, små og store viker, variert natur og et yrende fugleliv er noen stikkord. En fin måte å få oversikt på er å følge de to naturstiene som er merket på øya. De byr både på variert fotturnatur og interessante skilt med opplysninger underveis. Stiene svinger seg gjennom kulturlandskapet, passerer gamle anlegg for fangst av måker, krysser flere av de flotte steingjerdene som preger landskapet, og går innom de to vindmøllene på øya. De 45 meter høye vindmøllene er satt opp for å skaffe elektrisitet til Utsiras befolkning. At vinden er kraftig her ute, er det forresten ikke vanskelig å se. Det som finnes av skog, har gjemt seg godt nede i små daler og raviner. Er du i tvil om at vinden kan forme trær, bør du se på det som vokser i gavlveggen på bedehuset på Utsira. Der har vinden sørget for å blåse vekk alt som stikker over hustaket, og treet har dermed blitt formet etter taket. Utsira kan dessuten by på museum med båter og utstyr som ble brukt under sildefisket, som pågikk rundt øya frem til 1950-tallet, og det er gode fiskemuligheter for dagens turister. En god restaurant og fine havner er heller ikke å forakte. Dra dit selv, så vil du se hvor mye interessant det er mulig å finne på litt over 6 km2.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Utsira fyrstasjon. Foto: Tove Grimsby

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark