Det første fyret utenfor Skudeneshavn fikk navnet Skudenes, etter den vesle byen det skulle sikre innseilingen til. Fyret var ganske enkle saker, en tranlampe som ble hengt opp i en mast. Det var selvfølgelig langt fra tilstrekkelig så i 1815 ble fyret flyttet til toppen av Skudenesfjellet, øst for byen. Der ble fyrlyset forbedret og plassert i det ene hjørnet av et hus. Siden ble fyrlykta og huset den stod i bygget om flere ganger, senest i 1901. Selv om fyret lå ganske staselig til virker det ikke som om det noen god løsning å satse på ett fyr for å dekke både innseilingen i Karmøysundet og til Skudeneshavn. Det fungerte bedre til det første enn det siste. Dessuten er det mulig at plasseringen oppe på fjellet gjorde at lyset kom for høyt. Det endte derfor med at fyrstasjonen ble nedlagt i 1924 etter at Geitungen fyr ble etablert. På Skudenes fyr ble lyktehuset revet og bygningene solgt til private. De har imidlertid tatt godt vare på anlegget. Den tidligere fyrbygningen i tre med grunnmur etter lyktehus på det sørøstlige hjørnet er nesten uendret. I tillegg finnes bolig og uthus. Det er også spor etter et kullhus og anlegg fra andre verdenskrig i området. Fyret ligger ytterst på en høy klippe i et særpreget et klippelandskap, og områdene mellom klippene bærer preg av å ha blitt brukt som beitemark. Skudenes fyrs høye alder og at bygningene stor sett er intakte gjør at fyrstasjonen er fredet etter lov om kulturminne. Dessverre er ikke anlegget åpent for publikum.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.