Florø er landets vestligste by og ble grunnlagt som ladested i 1860. Det skjedde blant annet på grunn av det gode sildefisket der på denne tiden. Dessuten hadde havnen der allerede lenge vært viktig for båttrafikken mellom Bergen og Ålesund. Behovet for fyrbelysning i dette området var derfor stort, og 1. oktober 1867 ble det tent to fyr her, på Stabben og på Kinn. Dette var de første fyrlysene i det tidligere fylket Sogn og Fjordane. Stabben er et skjær som ligger midt i leia langs kysten og ved innseilingen til Florø. Det lille skjæret var høyt og bratt og kunne nok på avstand se ut som en hoggestabbe, derav navnet. Den krevende tomta gjorde at det måtte bygges meget kompakt og høyt for å få plass til fyrlykt, fyrvokterbolig, diverse lager, landing og naust. Fyrbygningen ble laftet og plassert på en høy gråsteinsmur. Lyktehuset ble plassert i et lavt tårn på taket av fyrbygningen. På tross av den høye grunnmuren viste det seg allerede første vinter at sjøen kom så høyt at en altan ble ødelagt. Året etter ble det derfor bygget en bølgebryter formet som en skipsbaug, på nordsiden der sjøen fra Hellefjorden tok mest. I 1905 ble også tårnet forhøyet og fikk et 4. ordens linseapparat i lyktehuset. Da ble også landingen litt forbedret og fikk en kran. For øvrig er fyrbygningen i dag lik som den var fra starten. Innvendig er derimot bygningen modernisert flere ganger. I 1965 fikk fyret strøm fra land i kabel og aggregater til bruk som reserve.
Etter at Stabben fyrstasjon ble automatisert og fraflyttet i 1975, sto det tomt noen år, men fra 2005 har Kinn kystkulturlag leid fyret av Kystverket og tar i mot grupper av besøkende. Et besøk på Stabben fyrstasjon kan gjerne kombineres med en tur innom spennende øyer og fjellformasjoner i Florøs flotte skjærgård.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert 2022, NFHF.