Fra 1865 til 1875 skjedde det minst 45 skipsforlis mellom Torungene og Oksøy. Det var en del av bakgrunnen for at Homborsund fyrstasjon ble bygget på øya Store Grønningen, øst for Homborøya i 1879. Fyret ble bygget samtidig med det på Lyngør og ble ganske likt. Fyrene ble også tent samtidig for første gang, 1. september 1879. Det var i alt åtte fyrvokterfamilier
som var bosatt på Homborsund frem til det ble gjort om til tørnstasjon i 1973. Viktigste forandring i hele denne perioden skjedde i 1951 da fyret fikk diafon tåkesignal og fyrbygningen måtte utvides for å gi plass til maskinene. Fyrstasjonen ble automatisert og avfolket i 1992. Det var imidlertid mange i lokalmiljøet som fryktet at avbemanningen ville bety forfall på Homborsund fyr. Allerede i 1990 ble derfor Kystverket kontaktet av en lokal arbeidsgruppe som ønsket å overta fyrstasjonen når den ble nedlagt. De fikk til en avtale i 1997, som gikk ut på at de tre lokallagene Idrettslaget Eidekameratene, Eide Sognelag og Kystlaget Terje Vigen sammen skulle drive deler av fyrstasjonen videre som overnattingssted for allmennheten. Det har de greid på en utmerket måte, og Homborsund fyr er i dag en perle for fyrinteresserte friluftsfolk helt ute i havgapet. Om sommeren er det vertskap på fyret, og på turistforeningsvis er det bare å dra til fyret dersom du ønsker å bo der. Det er ikke mulig å bestille plass på forhånd. Utenom sommersesongen, fra august til juni kan interesserte bestille overnatting på forhånd. Homborsund fyrstasjon er også blitt en del av Kystled sør, en serie av kystledhytter mellom Kristiansand og Lyngør. Hvis været er lagelig, kan du knapt få bedre overnatting enn her ytterst i skjærgården. Utpå høsten er dette området også ypperlig egnet til å sanke krabber på skjærene. Nykokt krabbe og en stille sommerkveld, det lar seg høre. Gjennom årene har turistdriften ved fyrstasjonen utviklet seg så mye at det i 2016 ble etablert en egen driftsorganisasjon i form av Homborsund fyrs venner. Den har som viktigste formål å bidra til at Homborsund fyrstasjon fortsatt skal bevares som en levende del av kystkulturen, og være tilgjengelig for allmenheten. Det ser det ut til at de skal klare.
Flere turperler
Et flott turmål er også naboøya Auesøya. Deler av den er landskapsvernområde, og øya byr på både variert kulturlandskap og nesten uberørt kystnatur. Auesøya byr også på merkede ruter, fine turmuligheter og flere gode badeplasser. Særlig den idylliske bukta Sokken, helt sør på øya, er en perle.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.