Ryvingen fyrstasjon

Oddskjærene utenfor Skjernøya i Mandal kommune er Norges sørligste øygruppe. Utenfor den igjen ligger skjæret Pysen. Det er faktisk Norges aller sørligste punkt, der det ligger på 57°57’31” N. Oddskjærene er det mange som tar en tur i land på, men å prøve seg på det samme på Pysen er heller vanskelig.

Vestenfor disse øyene ligger Ryvingen fyr, som har tilsvarende rekord i sin kategori. Ønsket om et fyr her kom nok tidlig siden skipstrafikken var stor, og området er åpent og utsatt. Flere store skipshavarier har det også skjedd i dette området, blant annet den forferdelige tragedien med Ingermanland. Først i 1867 ble det imidlertid lys på Ryvingen, samtidig med nabofyret på Hatholmen. I begynnelsen var heller ikke fyrstasjonen stor, kun fyrvokterbolig med et lavt tårn, uthus og naust ble bygget på det høyeste punktet sydvest på Ryvingen. Det gikk ikke mange år før krav om sterkere lys i fyret meldte seg, og i 1897 sto et mye sterkere lynblinkfyr klart. Som det første i Norge ble det nye fyret på Ryvingen bygd for elektrisk drift. Det skjedde ved at en dampdrevet generator sørget for strøm til en lysbuelampe. Det ble anlagt vannbassenger ved fyret for å gi nok vann til de kullfyrte dampmaskinene, og det ble bygget en høy skorstein. Elektrisiteten og lysbuelampen gjorde at Ryvingen på den tiden ga et av verdens sterkeste fyrlys. Fyret ble derfor ganske arbeidskrevende og ble bemannet med en fyrvokter, en underfyrvokter, tre assistenter og en reserveassistent. Disse måtte selvfølgelig innlosjeres i nye bygninger med sine familier. Disse gikk så vakter hele døgnet for å passe på lys og maskineri. På vinterstid kunne det i løpet av ett døgn gå med 8-900 kilo kull/koks for å drive maskineriet, så bare det å fore dampmaskinene med brensel var en betydelig jobb.

Flere forandringer på fyret

De fleste fyransatte på Ryvingen bodde på fyret sammen med sin familie, så på det meste bodde det 32 mennesker i det lille samfunnet på øya. I lange perioder hadde de egen skole til barna og ansatt lærerinne.

Kullbrist under den første verdenskrig førte til at Ryvingen fyr ble bygget om til gassdrift, bemanningen ble redusert, og bygninger og maskineri fjernet. I 1957 skjedde neste trinn i utviklingen av fyret. Da kom elektrisiteten tilbake i form av moderne aggregater. De ga strøm frem til fyret fikk elektrisitet fra land i 1988. Samtidig ble fyret automatisert. I 1957 ble også Ryvingen gjort om fra familiestasjon til tørnstasjon. Motvillig måtte derfor familiene flytte på land og etablere seg andre steder mens far gikk vaktturnuser på fyret. Det varte frem til Ryvingen ble avbemannet i 2002.

Heldigvis ble ikke husene på den staselige fyrstasjonen stående tomme lenge. Mandal kommune fikk leie bygningene og brukte dem som en slags leirskole. Samtidig ble Ryvingens venner stiftet. Under ledelse av den driftige fyrvertinnen Rita Dyrstad startet de nesten med en gang å leie ut deler av bygningsmassen til overnattingsgjester om sommeren, i vinterhalvåret brukte kommunen fyret, blant annet til et ungdomsprosjekt. I dag er Ryvingens venner ansvarlige leietakere. De tilbyr utleie året rundt, og om sommeren er det vertskap på fyret. Det er mulig å besøke fyret mesteparten av året dersom vær og føre tillater det, og det er uansett en stor opplevelse å oppleve stedet og den mektige naturen rundt det. På fyrstasjonen er det skilt og bilder som forteller om fyrets historie og fyrlivet på Ryvingen i tidligere tider. Det er også fint å få med seg.

Norges sørligste fastlandspunkt?

Odden på nordsiden av den gamle uthavnen Skjernøysund, hvor brua går over til Skjernøya, nord for Ryvingen, ble en kort tid ansett som Norges sørligste fastlandspunkt. Det skjedde da det i 2007 ble åpnet en kanal ved Spangereid innerst på Lindesneshalvøya. Dermed ble Lindesnes teknisk sett en øy, og sørspissen på halvøya mistet posisjonen som Norges sørligste punkt. Dette vakte sterke protester, og i februar 2008 ombestemte Statens Kartverk seg og flyttet lengst-sør-tittelen tilbake til Lindesnes.

Ingermanland-tragedien
Et av de største skipsforlis som har hendt langt Norskekysten, skjedde utenfor Mandal i september 1842. Det store russiske seilskipet «Ingermanland» med 891 mennesker om bord gikk ned i et stygt uvær etter å ha grunnstøtt ved Oksøy utenfor Kristiansand. Det gjorde at skipet både mistet roret og sprang lekk. Dermed ble skipet drivende for vind og vær langs kysten til det gikk ned etter et par døgns kamp mot hard vind og grov sjø. I forliset omkom 389 russere. Resten ble reddet etter en heltmodig innsats av norske fiskere og sjøfolk.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Ryvingen fyrstasjon. Foto: Rita Dyrstad.

: Den velstelte Ryvingen fyrstasjon tas godt vare på. Foto: Per Roger Lauritzen.

: En sjelden gang går det an å padle rundt Ryvingen og få se den imponerende fyrstasjonen fra riktig sted. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark