Sletringen fyrstasjon

I dag er havbruk og fiske de viktigste næringsveiene på Frøya, men i tidligere tider var det bare fiske. Fyrkommisjonen av 1851 hadde derfor planer om å bygge hele fem fyr ved Frøya for å trygge fiskeriene og kysttrafikken. De bevilgende myndigheter ville det imidlertid annerledes. Først i 1877 ble det første fyret, det på Halten, tent. Så gikk det over 20 år før det neste kom, på Sletringen. At sistnevnte fyr ble bygget, skyldes at selv i maksvær er havområdet vest for Frøya farlig og vanskelig på grunn av tusenvis av holmer, båer og skjær. I 1890-årene pågikk det et rikt, men farefullt drivgarnfiske etter sild i dette området. Det var særlig båter fra fiskeværet Titran og den lille øya Sula nordvest for Frøya som var aktive. Et fyrlys utenfor Titran ville også ha betydning for skipstrafikken som skulle inn Ramsøyfjorden mot Trondheimsleia.

Fyrstasjonen ble plassert på den vesle, lave øya Sletringen utenfor innseilingen til Titran havn og bygget i 1899. Det ble satt opp en fyrbygning i laftverk på en høy grunnmur midt på øya. På taket fikk det et tårn med et lyktehus som gjorde at lyset kom vel 20 moh. For å skjerme bolighuset for sjø, som kunne gå over hele holmen, ble det også bygget en mur mot havet. Fyrstasjonen ble utstyrt som familiefyr. Samtidig ble det satt opp fyrlykter på skjær i nabolaget, på Kya og Sandholmen. Selv om foranstaltningene var på plass før høstfisket begynte, kunne ikke lysene hindre den fryktelige Titran-ulykken 14. oktober 1899. Uværet kom sannsynligvis for raskt og var så tett at lyset fra fyret knapt var synlig. 140 fiskere druknet, 29 båter ble borte og knust, 57 sterkt ramponert.

Året etter Titran-ulykken ble fyret på Sletringen utstyrt med et bifyr, men i 1901 måtte det større ombygninger til. Da sopte en stor bølge både naust og uthus på sjøen, de var nemlig ikke dekket av beskyttelsesmuren.

Norges høyeste fyrtårn

Skipstrafikken var ikke fornøyd med lyset fra Sletringen fyrstasjon og krevde at det skulle lyse lenger utover havet. For å få til det måtte fyrtårnet bli mye høyere. Det skjedde i 1923, da sto en helt ombygget fyrstasjon klar. Den hadde en høy og solid tårnfot på 8,5 m og et 36,5 m høyt støpejernstårn. I lyktehuset på toppen av det som var Norges høyeste fyrtårn, satt det et 1. ordens lys. Sletringen var også forandret til tørnstasjon, og de fire mennene i fyrbetjeningen ble fra nå av innkvartert i hybler i tårnet. I den kraftige ringmuren ved foten av fyret var det bygget inn uthus, oljebod og naust. Det gikk en 120 meter lang skinnegang til toppen av landingskaret, som var utstyrt med kran. På nært hold var det røde støpejernstårnet med hvite ringer et enda mer imponerende syn enn sett ute fra sjøen. Sans for de vakre detaljene hadde tydeligvis også fyrbyggerne, for en nesten majestetisk trapp med elegante gelendre ledet opp til inngangspartiet på toppen av tårnfoten. Den gedigne døråpningen var vakkert innrammet og dandert med rødmalte kroner og en stjerne over døra. I stjernen sto byggeåret.

Sletringen fyrstasjon ble elektrifisert i 1962 med strøm fra land og fikk dieselaggregater i reserve. I 1968 kom det et tyfon tåkesignal til øya, og i 1993 måtte fyrfolkene flytte fra øya etter at fyret var automatisert fem år tidligere.

I dag fremstår fyret utvendig i god stand etter at det ble pusset opp av Kystverket i 2012. Innvendig er det derimot mye å gjøre etter vannskader. Fyrteknisk er stasjonen i god stand. Den store franske linsa fra 1923 er intakt og i bruk. Det er også tåkesignalet. I 2018 skal Kystverket fjerne kvikksølvet som gjør at linsa går lett rund. Alt skulle derfor ligge til rette for at også Sletringen fyrstasjon åpnes for allmennheten. Heldigvis ser det også ut til at det kan skje. En gjeng fyrentusiaster på Frøya jobber med å lage en venneforening og ønsker å gjøre om Sletringen til et besøksfyr.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Sletringen fyrstasjon. Foto: Arild Fredriksen.

: Sletringen fyrstasjon er flott utsmykket med kroner og stjerne ved inngangen. Foto: Arild Fredriksen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark