Fiskeværet Veiholmen ligger lengst nord på Smøla. Fra Hopen fører en 8 km lang vei over små øyer til fiskeværet som har en flere hundre år gammel historie. I 1926 bodde det ca. 600 mennesker i fiskeværet. På samme tid foregikk det også en omfattende utbygging av havna og konstruksjon av flere av moloene som beskytter fiskeværet mot storhavet. Tidlig på 1900-tallet ble det vurdert å bygge en fyrstasjon utenfor Veiholmen, på Haugjegla, men i første omgang ble Skalmen fyrstasjon prioritert, og det ble bare satt opp en fyrlykt der. I lengden viste det seg at det ikke var nok, og i 1922 ble det Haugjeglas tur til å få en fyrstasjon. Den meget værharde og utsatte plassen krevde spesielle løsninger. Det ble derfor bygget et støpejernstårn på en ganske høy betongsokkel.
I sokkelen ble det innredet lagerrom og i støpejernstårnet boliger til fyrvokter og to assistenter. Dette var ikke plassen for en familiestasjon. Et solid naust og ditto landing ble bygget lengst sør på holmen, og det ble anlagt en 350 meters betongvei mellom naust og fyr. Anlegget klarte seg rimelig godt gjennom mange stormer, og i 1962 ble fyret elektrifisert fra aggregater som ble montert i sokkeletasjen. Den betjente driften på dette fyret varte til 1988, da ble Haugjegla fyr automatisert og avbemannet.
I dag er Veiholmen fortsatt et levende fiskevær med ca. 250 innbyggere. Her satses det fremdeles på fiske, men turisme er også viktig. Veiholmen har mange overnattingsmuligheter i hotellrom eller rorbuleiligheter. Smøla museum disponerer også i alt 14 hus med Sanden på Veiholmen med hovedbygning fra 1700-tallet som det viktigste. Her er blant annet sjøbrygge, naust, fjøs og stabbur. Veiholmen har også butikk og fiskeindustri og lun havn for fritidsbåter. De rike mulighetene for havfiske rundt været lokker nok mange tilreisende. Haugjegla fyr er for tiden stengt for besøkende på grunn av svært dårlig befatning på gangvei og landing.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert juni 2024, NFF