Kvassheim fyrstasjon

I perioden 1843 til 1851 var det 19 skipsforlis langs Jærkysten fra Egersund til Tungenes, med i alt 7 omkomne. Mulighetene for å overleve et skipsforlis langs strendene på Jæren var altså større enn mot klippekysten utenfor Egersund (se Eigerøy fyr). Allikevel var Jærkysten med rette beryktet som skipskirkegård, og Ognabukta ved Sirevåg i Hå er blant de mest beryktede plassene. Det var her en kjøpmann fra Egersund en stormfull januardag i 1852 sto sammen med en del av stedets folk og så at skonnerten «Christine Magdalene» av Bergen forliste. Tilskuerne kunne ikke hjelpe de som var om bord i skonnerten, og hele mannskapet, bortsett fra to, druknet i brenningene mens de prøvde å ta seg i land. Forliset gjorde uutslettelig inntrykk på kjøpmann Tønnes H. Puntervold og førte til at han startet «Selskabet til Skibbrudnes redning». I 1962 ble det reist en statue av Puntervold på plassen, og en av Redningsselskapets båter, som var i drift fra 1958 til 1990, var kalt opp etter han.

Fyrvesenet viet stor oppmerksomhet til Jæren, og i 1854 ble altså Eigerøy fyr tent. I 1859 skjedde det samme på Feistein utenfor Bore, og i 1862 kom fyret på Flatholmen utenfor Tananger. I 1873 ble så Obrestad fyr ved Hå tent. Disse fyrene hindret imidlertid ikke at det fortsatte å skje en rekke dramatiske forlis lenger sør på Jæren. Høsten 1896 forliste hele tre seilskip utenfor Kvassheim, nord for Ognabukta, på under ett døgn.

Fyrstasjon må til

Det var altså åpenbart at det også i dette området måtte komme fyrlykter og tåkesignal, som ville hjelpe skipstrafikken å holde seg godt klar av land. Den første fyrlykta i området ble plassert på den vesle holmen Rauna i Ognabukta i 1906. Samtidig ble det montert et knalltåkesignal på nevnte Kvassheim. Det var laget slik at det ble utløst et knallskudd hvert tiende minutt når det var tåke, og ble betjent av en kar på en nærliggende gård.

Lykta på Raunen var nok i svakeste laget, og tåkesignalet på Kvassheim fungerte nok ikke heller helt etter planen. En gang eksploderte også et av knallskuddene som ble brukt, og to gutter ble skadet. Det ble derfor bestemt å bygge et bemannet fyr på Kvassheim sammen med tåkesignalet. Det sto ferdig høsten 1912. Kvassheim fyr ble bygget som familiestasjon og utstyrt med et enkelt lynblinkapparat i lyktehuset. Knalltåkesignalet ble drevet bare noen år av fyrets folk før det i 1916 ble erstattet av et elektrisk drevet hornsignal. Det fungerte frem til 1956 da det ble skiftet ut til fordel for et tyfon tåkesignalanlegg. Samme år ble bemanningen økt med en fyrbetjent, og det ble bygget en bolig til han også. Under krigen var Kvassheim fyr ikke tent, og i lange perioder bodde det tyske soldater på fyret. De tyske okkupantene var selvfølgelig redde for et angrep fra sjøen og inn over de relativt lett tilgjengelige Jærstrendene. Som en del av «Festung Norwegen» etablerte de derfor en rekke befestninger langs kysten. I Hå kommune lå Kvialeiren og Hanaberget. Hovedskytset der var fire store jernbanekanoner med rekkevidde på vel 20 km. Langs Jærstrendene var det mange steder lagt ut store minefelt og sperringer som skulle hindre stridsvogner å komme frem. Ennå står det på oppsiden av stranden ved Brusand, i Ognabukta, et flere hundre meter langt belte med steiner og betongklosser langs veien som tanks-sperringer. «Hitler-tennene» kalles de på folkemunne.

Friluftsfyret Kvassheim

Kvassheim fyr ble nedlagt i 1990 og erstattet av en fyrlykt i havna like ved. Fyrstasjonen ble stående ubrukt og med tiltagende forfall helt til 2004. Da overtok heldigvis Jæren Friluftsråd forvaltningen. De har pusset opp og modernisert mesteparten av anlegget på en forbilledlig måte. Det gamle maskinhuset har blitt hyggelig varmestue for de stadig flere besøkende som finner vei til fyret. Fyrmesterboligen har blitt utstillingslokale med bilder og tekst om redningshistorie og om verneområdene for fugler, som det finnes flere av i nærheten. Der er også lekerom for barn. Fyret har og en hyggelig kafé, som gir en fin ramme om den lange «drøsen». Det er også åpnet for overnattingsgjester. Forbi fyret går både merkede turløyper og turistveien langs Jæren. Like ved fyret ligger det også et større felt med 25 gravhauger. De forteller sitt om langvarig bruk av dette området. Ikke langt unna ligger også den flere kilometer lange Brusanden. Det er en av Jærens flotteste strender, og på varme dager er badeliv og soling her på høyde med det du kan oppleve på flotte strender i Syden.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

Revidert 2020, EC.

: Kvassheim fyrstasjon. Foto: Kjell Jøran Hansen, CC BY-NC-SA 2.0.

: Friluftsfyret Kvassheim i det flotte kulturlandskapet på Jæren. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland

Feistein fyrstasjon

Karmøy kommune, Rogaland

Feøy fyrstasjon

Asker kommune,

Filtvet fyrstasjon

Frøya kommune, Trøndelag

Finnvær fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Fjøløy fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Flatflesa fyrstasjon

Sola kommune, Rogaland

Flatholmen fyrstasjon

Steigen kommune, Nordland

Flatøy fyrstasjon

Herøy kommune, Møre og Romsdal

Flåvær fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Folderøy fyrstasjon

Måsøy kommune, Troms og Finnmark

Fruholmen fyrstasjon

Hammerfest kommune, Troms og Finnmark