Feistein fyrstasjon

Revtangen er navnet på neset på Jæren som stikker nesa si lengst ut i Nordsjøen i Klepp kommune. Utenfor fortsetter det grunne revet 3-4 km lenger utover havet og danner en rekke grunner de sjøfarende gjør klokt i å holde godt klar av. Det har de slettes ikke alltid gjort, og redningsstasjonen på gården Reve har ofte fått bruk for utstyret de har til å skyte liner over 500 meter utover til havarister for å trekke skipbrudne til land. Etter sigende har stasjonen reddet over 300 menneskeliv fra den ble åpnet i 1853.

Nord for Revtangen ligger det staselige Feistein fyr på den eneste holmen i Klepp kommune. Det ble bygget som et enkelt familiefyr i 1859, selv om Fyrvesenet mente at dette ville bli «den værste av alle under Fyrvæsenet sorterende Poster». Fyret hadde bare en 4. ordens lampe i et lite tårn på taket siden den primært skulle fungere som ledfyr og vise vei langs Jæren. Det viste seg at fyret skulle bli et meget tøft sted å tjenestegjøre. Det var vanskelige ilandstigningsforhold og ofte tung og stor sjø. Det hendte at sjøen slo over hele holmen fyret lå på. I 1868 skjedde det mens fyrvokteren og en tjenestepike var i naustet for å hente noen saker under en storstorm. Da kom en bølge og sopte naustet på havet. Begge to døde. Den ene datteren var også med til naustet, men berget seg. Kona ble slått overende i et stormkast og knakk armen. Stormen varte i 11 dager, og det var umulig å få hjelp fra land, men mor og datter klarte allikevel på imponerende vis å holde fyret i drift hele tiden. At takken fra Fyrvesenet etter dette var at enka og hennes gjenværende datter måtte flytte på land og ikke fikk noen pensjon etter sin mann, forteller sitt om at Fyrvesenet nok kunne være en hard arbeidsgiver.

Store ombygginger
Året etter dette ble det bygget en beskyttelsesmur på vestsiden av fyrvokterboligen på Feistein fyr. Det gjorde situasjonen litt bedre. De sjøfarende klaget imidlertid på at fyrets belysning var for svak, og i 1890 ble det forsterket til et 3. orden-fyr og ble deretter klassifisert som kystfyr. For å være et fullverdig slikt måtte det imidlertid større ombygninger til. Det skjedde mellom 1914 og 15. Første sommeren ble det satt opp en brakke til å huse den store arbeidsstokken som skulle bygge det nye fyret. Neste sommer ble det så bygget et nytt maskinhus med oljebod, to boliger for fyrassistenter, et solid båtnaust i betong med ditto landingskar med kran og båtopptrekk. Beskyttelsesmuren ble også forlenget og forsterket. Selve fyrtårnet ble reist sommeren etter. Det var et støpejernstårn som først hadde stått på den store jubileumsutstillingen i Oslo 1914, året før. I tårnet ble det så montert en 2. ordens lampe. Det nye og flotte fyret ble tent 1. november 1915. Etter dette skjedde det kun små forandringer med Feistein fyr frem til det først ble automatisert og så avbemannet. Det siste skjedde i 1990.

Nye tider
Etter dette sto fyret tomt noen år frem til Klepp kommune fikk leie fyrassistentboligen og naustet av Kystverket. Kommunen skulle ikke drive fyret selv, men fikk dannet Feistein Fyr Venneforening i juni 2000. Medlemmene der sørger så for at det har blitt arrangert både utstillinger og konserter på fyret. Feistein er tilgjengelig for alle, til enhver tid, men selvfølgelig med værforbehold. Venneforeningen disponerer egen båt. Overnattingsmuligheter på fyret har de også sørget for. Riktignok sier de at det kun er medlemmer som får overnatte i fyrmesterboligen, men alle kan jo melde seg inn i foreningen.

Besøkende på Feistein fyr kan dermed få oppleve en ekte fyrstasjon hvor lyset fremdeles lyser i tårnet. De kan også oppleve et rikt fugleliv. Venneforeningen jobber aktivt for å ta vare på området rundt fyret og har blant annet laget rugekasser for den voksende ærfuglbestanden. Samtidig kan de besøkende oppleve Jærstrendene fra utsiden. Fyret ligger heller ikke lenger fra land enn en kort båttur, så det er lett å kombinere fyrbesøk med strandbesøk. Nærmeste strand er den storslagne Borestranda. Den er det flott å bade og sole seg på i den varme årstiden. Hele året kan imidlertid vandring langs stranda være en flott opplevelse. Borestranda og flere av de andre store jærstrendene er populære steder for både surfing, brettseiling og kitesurfing. På Bore er det beste området i den sørlige delen av stranda, mens Selestranda i nord er velegnet i nordavind.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

Fyrbetjening på Feistein

1859-1865 Willardsen, Johan
1866-1868 Henriksen, Hans J.
1868-1874 Steinert, Ole Chr.
1874-1883 Olsen, Johan Godtlieb
1883-1892 Tonning, Henrik F.
1892-1898 Olsen, Ole A.
1898-1908 Berentsen, O.W.
1908-1912 Evensen, Otto
1912-1920 Aspen, Fridtjof B.
1920-1924 Wigdel, Peder O.
1924-1929 Salvesen, Ingvar
1929-1934 Jørgensen, Konrad
1934-1942 Rasmussen, Reinert
1942-1948 Holthe, Johan I.
1948-1955 Utheim, Ole R.
1955-1960 Gundersen, Sigvart S.
1960-1967 Korsvoll, Ola
1967-1973 Sørensen, Olaf Benny
1973-1976 Heimly, Kåre
1976-1979 Edvardsen, Egil S.
1979-1990 Olufsen, Sigmund

Kilde: Bjørkhaug, Birger og Sven Poulsson. Norges fyr. B.2: Fra Stad til Grense-Jakobselv, s. 289. Oslo: Grøndahl, 1987.

: Feistein Fyr ligger på den eneste holmen i Klepp kommune, ca. 10 minutters båttur ut fra Sele havn. Foto: Rosemarie Grøssfjeld.

: Feistein fyrstasjon. Foto: Kjell Einan.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bodø fyrstasjon

Bokn kommune, Rogaland

Boknasund fyrstasjon

Vega kommune, Nordland

Bremstein fyrstasjon

Brønnøy kommune, Nordland

Brønnøysund fyrstasjon

Osen kommune, Trøndelag

Buholmråsa fyrstasjon

Sør-Varanger kommune, Troms og Finnmark

Bøkfjord fyrstasjon

Hitra kommune, Trøndelag

Børøyholmen fyrstasjon

Frogn kommune,

Digerudgrunnen fyrstasjon

Frogn kommune,

Drøbak fyrstasjon

Stavanger kommune, Rogaland

Dusaviki fyrstasjon

Oslo kommune, på et skjær utenfor Bygdøy, Oslo

Dyna fyrstasjon

Eigersund kommune, Rogaland

Eigerøy fyrstasjon

Flatanger kommune, Trøndelag

Ellingråsa fyrstasjon

Giske kommune, Møre og Romsdal

Erkna fyrstasjon

Bømlo kommune, Vestland

Espevær fyrstasjon

Klepp kommune, Rogaland