En drøy mils vei vestover fra øya Skorpa ligger Svinøy fyr – langt ute i havet. Skorpa er en av de ytterste øyene i fiskerikommunen Herøy. Til Svinøy fyr er det ikke lett å komme, og i hvert fall ikke i land. Bare det faktum at det er 18 meter fra sjøen og opp til øverste kaikant, det er nemlig to over hverandre, forteller sitt. At naustet er laget av armert betong, tyder også på ekstreme værforhold. Der ute er de nok ikke bortskjemt med flatt hav. De ekstremt vanskelige landingsforholdene var i sin tid viktigste grunn til at det drøyde helt til 1905 før Svinøy fyrstasjon ble satt i drift. Da hadde det gått over 50 år fra fiskerne i området først hadde bedt om å få et varslingslys på den ensomme klippen langt til havs, for å unngå forlis. I første omgang ble det i 1856 satt opp en åtte meter høy steinvarde på øya.
Det var selvfølgelig ikke tilstrekkelig ettersom skipstrafikken om natten også økte. Etter en vanskelig transport- og byggeperiode ble derfor fyret på Svinøy tent 1. september 1905. Stasjonen bestod av et lavt fyrtårn og en fyrvokterbolig med tre leiligheter. De hadde forskjellige størrelser for fyrvokteren og assistenten med sine familier, og den enslige reserveassistenten. I tillegg ble det bygget en oljebod, nevnte landing og naust. Oljeboden og naustet ble knust av en storstorm i 1912. Naustet ble gjenoppbygget i armert betong og har klart seg siden. I 1938 ble det installert diafon tåkesignal, og dermed måtte det bygges hus for maskineriet. Bemanningen ble også øket, og ny fyrvokterbolig måtte bygges. De tøffe værforholdene preget nok livet på fyret, og historien forteller da også at folk vanligvis ikke ble så mange årene på dette fyret. I 1952 ble det gjort om til tørnstasjon og familiene dro i land. Lettere ble det nok også fra 1970 da Kystverket begynte å fly fyrbetjeningen med helikopter til arbeidsplassen sin. Det var to mann på vakt 14 dager av gangen, og stort sett gikk vaktskiftene bedre enn da de var avhengig av båt. Allikevel hendte det nok at været gjorde at mannskapet på vakt måtte vente noen ekstra dager på avløsning. Vinden kan være helt ekstrem. Det fortelles om vindhastigheter på 120 knop, og da er det knappest mulig å bevege seg utendørs (orkan starter på 63 knop). Det har hendt at kjempebølger har vasket over hele holmen. Tidligere fyrmester Pareliussen forteller og at en gang kom det en bølge som nådde helt opp til selve fyrtårnet og slo sprekker i fyrlykta, altså vel 46 meter over havet!
I 2004 ble også denne fyrstasjonen avfolket.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert NFF april 2024