Fortellinger fra Skomvær fyr på Røst har inspirert til en leken familieforestilling med viktige undertoner. I Fyr slutter fyrene å lyse – de er lei av å vise vei for de destruktive menneskene.

I fyr kommer man høyt opp og kan se langt utover, og i Cirka Teaters forestilling blir byggverkene til levende, reflekterte skikkelser. Manusforfatter og skuespiller Anne Marit Sæther har alltid vært fascinert av fyr.
– Farmoren min Beatrice Sæther vokste opp på Skomvær fyr og fortalte om livet der.

Det var sju barn i søskenflokken, og fyrvokter og enkemann Cornelius Thomesen fikk hjelp av en guvernante. Han var en allsidig mann som gjorde praktiske oppgaver på fyrstasjonen og i hjemmet. Fra snekkerarbeid til å lage mat og sy klær.
– De hadde en tante som jobbet ved operaen i Paris. Hun sendte dem avlagte kostymer, som faren sydde om til barneklær. Så på et fyr på en øy langt nord lekte barna i uvanlige og eventyrlige gevanter.

Klimaproblematikk i fabelform

Nettverket av fyr er en solidarisk tanke. De finnes ved alle kyster i alle land. Fyrene velger ikke hvem de vil lyse for, men viser vei for alle, forteller Sæther. I forestillingen er dette endret. Fyret Filos legger ut på en reise, og stadig flere fyr slukner. De har sett hvordan menneskene har fart fram med havet opp gjennom tidene, og nå har de mistet troen på oss. Ei lita jente, spilt av Nami Kitagawa Aam, forsøker å få dem til å gjenoppta arbeidet: «Alle må hjelpe til!»

• 

• 

Cirka Teater setter opp Fyr i samarbeid med Trøndelag Teater, og forestillingen vises frem til 28. mars og to uker i august. Les teatrets omtale.

Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde