Valbergtårnet. Foto: E. Carrera, 2020.

På en høyde midt i Stavanger sentrum står et tidligere havnefyr, men det er bare én av rollene Valbergtårnet har hatt.

Allerede i 1659 ble det reist et tretårn på Valberget. England var en aggressiv stormakt, og Stavangers borgervæpning skulle holde vakt mot angrep. Senere var det vektere som brukte tårnet. De gikk ordenspatrulje i bygatene, mens de sang vektervers og ropte ut hver klokketime og vindretningen. Fra tårnet holdt de utkikk etter brann, og de slo alarm ved å ringe med en klokke. Først på midten av 1800-tallet kom det brannkanoner på Valberget, som ble brukt til varsling.

Foto: Hans Thostensen, 1951. Fra Stavanger byarkiv.

Mesterarkitekten Grosch

Det gamle tretårnet var i dårlig forfatning, og i 1850-1853 ble det reist et steintårn i nyromansk stil. Fasadene av bar gråstein var inspirert av middelalderens bygninger. Tårnet ble tegnet av Christian H. Grosch, landets toneangivende arkitekt på den tiden. I samme periode sluttførte han byggingen av Universitetet i Oslo, og tidligere hadde han stått bak bl.a. Oslo Børs og Norges Bank. Grosch var imponerende produktiv. I tillegg til en lang rekke verdslige signalbygg, tegnet han og hans assistenter over 70 kirker i hele landet.

Havnefyret

Tungenes fyr markerer innseilingen til Stavanger, men det var også behov for et havnefyr. I 1863 ble en fyrlykt som tidligere hadde vært i bruk på Tungeneset, flyttet til Valbergtårnet. Havnefyret lyste i vinterhalvåret, og brannvaktene fungerte også som fyrvoktere. Ordningen varte frem til 1894, og siden har det ikke vært fyrlys i Valbergtårnet.

Tobias Sandstøl, tårnvekter 1904-1922. Fotograf: Ukjent. Fra Stavanger byarkiv.

Tobias i tårnet

Tobias Sandstøl ble den siste tårnvekteren på Valberget. Som ung var han rallar, men da han bosatte seg i Stavanger ble han kjent som kommunist, arbeiderdikter og bystyremedlem. Det sies at da Torbjørn Egner var i byen i 1948, besøkte han tårnet og fikk høre om Sandstøl. Det ga inspirasjon til skikkelsen Tobias i tårnet, som vi kjenner fra Folk og røvere i Kardemomme by. Les om virkelighetens proletar-Tobias.

Velbevart ytre, dynamisk indre

Under andre verdenskrig tok tyskerne tårnet i bruk som utkikkspost. De rev spiret og deler av taket og satte opp en platting med luftvernkanon. Etter krigen ble tårnet raskt tilbakeført til sin opprinnelige form. Valbergtårnet er en statisk og kjær del av bybildet.

Foto: E. Carrera, 2020.

Utsikten fra tårnet har vært mer skiftende. Fiske, skipsfart og industri har satt tydelig preg på Stavanger, og det har vært yrende liv i Vågen de siste århundrene. Høyhus har erstattet mye av den gamle trehusbebyggelsen.


I senere år har Valbergtårnet rommet galleri, vektermuseum og selskapslokaler. Nå har Sølvberget bibliotek og kulturhus ansvar for driften. Tårnet er godt bevart, og kanskje det vil få nye roller i fremtiden? Men det blir neppe tent ny fyrlykt på Valberget.


Kilder:

  • Jensen, Erling: Valbergtårnet i Store norske leksikon: snl.no/Valbergtårnet, 18.11.2020.
  • Lauritzen, Per Roger: Norske fyrstasjoner – besøksfyr langs hele kysten. Lindesnes: Kystverkmusea, 2019.
  • Seip, Elisabeth: Chr H Grosch i Norsk biografisk leksikon: nbl.snl.no/Chr_H_Grosch, 18.11.2020.