I sin tid bodde 25 personer på det som en gang var fyrstasjonen Store Færder i Ytre Oslofjord, men det var før fyrstasjonen ble flyttet til Tristein litt lenger syd i fjorden.

«Lykkelig er den øy som har en Terje Kristiansen som velgjører, vaktmester, protektor og guru» skrev lokalavisen Øyene tidligere i sommer. Avisen var blitt med Kristiansen og hans hjelpere da de dro ut for å legge ned noen dugnadstimer på den tidligere fyrstasjonen. Terje Kristiansen har funnet sitt sted på jorden. I mange år har han skjøttet Store Færder som sitt eget. Ryddet stier, holdt krattet nede, restaurert den steinlagte veien opp til restene av fyrtårnet, plukket søppel i strandbeltet, guidet besøkende og gravd i øyas historie.

Store Færder var bebodd i 1801. Da skal det ha bodd det 25 mennesker på øya. I 170 år holdt folk til på denne forblåste øya midtfjords. Her fantes fyrstasjon og to bolighus, et for losfamilien og et for fyrvokterfamilien og fyrets ansatte. Det var fjøs og stall, frukttrær og grønnsakshage. Det var viktig å være mest mulig selvforsynt, særlig vinterstid da storm og uvær gjorde at øya ofte var isolert fra omverdenen. Fyrlykta var en enkel innretning, nemlig en fyrgryte av jern. Gryta sto rett på bakken og fyrpasseren etterfylte med kull og ved hele natten. Slik brant det i 100 år, forteller Kristiansen til Øyene.

Passet man ikke fyret, gikk tiden med til losing, fiske og gårdsdrift. Livet på Store Færder kunne være hardt og mange druknet. Å drifte kullblussfyret krevde påpasselighet. Til fyringen gikk det med ca. 350 – 400 kg steinkull i døgnet, ca. 550 tønner i året. Alt kullet måtte bæres i sekker fra stranda og opp til fyret. Etter hvert ble det spørsmål om ordentlig fyr her ute, et som syntes på dagtid og var et sjømerke. Det nye fyret ble satt inn i et glasshus. Det på sin side ble erstattet av et nytt anlegg i 1852.

Fem år senere reiste man det som i dag er Færder fyr på Tristein og virksomheten på Store Færder opphørte, men folkene fortsatte å bo her ti år til. Da sto boligene på Tristein ferdig. Boligene på Store Færder ble avertert til salgs. Noe ble solgt og resten forfalt, sakte, men sikkert. Nå har naturen tatt mye tilbake, men ennå finner man spor etter rydningsrøyser, tufter, steingjerder, trapper og en massiv oppbygd vei over en dyp kløft. Veien fremstår som et monument over hvor viktig det var å holde fyret i drift. Grunnen er full av små kullbiter etter all bæringen og brenningen gjennom 160 år. Kun fire lag av det gamle fyrtårnet på Store Færder står igjen i dag. Store Færders Venner vil bygge opp murene igjen og hente opp all steinen som har blitt kastet ut av ubetenksomme besøkende. Selve husene vil de ikke gjenskape, bare gjenreise grunnmurene.