På Nordlands nordligste punkt ligger Andenes, et av landets største fiskevær og senter i kommunen Andøy, hvor fiske og fiskeindustri står sterkt. Allerede på 1500-tallet var Andenes Nordlands største fiskevær med tilreisende fiskere fra Skottland, Tyskland og Danmark. Senere kom nedgangstider og tragiske ulykker. Blant annet omkom hele 30 fiskere fra området på havet 6. februar 1821. Minnesmerke over den tragiske hendelsen står i dag i sentrum av Andenes. I 1840 bodde færre enn ti familier på stedet. Heldigvis tok fisket seg opp. Særlig var det viktig at det store moloanlegg på 2,5 km, som ble anlagt mellom 1895–1905, skapte en flott havn for fiskeflåten.
Meget viktig var det også at Andenes fyr ble tent 24. september i 1859. Det 40 m høye støpejernstårnet er Norges 4. høyeste og gir stor lysvidde utover et, til tider, stormfullt hav. Fyret ble bygget både av hensyn til fiskeriene og av hensyn til økende skipsfart også i dette området. Platene til støpejernstårnet kom fra Horten Verft, som «byggesett», og ble skrudd sammen på stedet. Som på Eigerøy fyr var ikke Fyrvesenet helt sikre på at platene alene ville være solide nok mot vind og sjøsprøyt, så de fôret like godt hele fyrtårnet innvendig med murstein. Vel 90 000 stein gikk det med for å oppnå dette. Lykta i lyktehuset var av 2. orden. På fyrstasjonen ble det også ført opp et laftet bolighus og et uthus. Bolighuset var stort nok til å huse en fyrvokter og en assistent med deres familier. I første omgang ble det imidlertid bare ansatt en fyrvokter. Assistentjobben ble fordelt på seks loser som bodde på stedet fra før. Den ordningen varte til 1865 da losene sa opp fordi de hadde nok å gjøre med å veilede skip, og en fast assistent ble ansatt på fyret.
I 1878 ble det satt opp en oljebod. I 1889 bygde Fyrvesenet også en torvbod til å lagre brenselstorv. Det var vanlig å fyre med torv på den torvrike og trefattige Andøya. I 1948 ble det opprettet et radiofyr ved fyrtårnet. Det var beregnet på flytrafikken og ble drevet av Televerket. I 1978 ble radiofyret gjort om til å betjene skip. Elektrifiseringen av Andenes fyr skjedde i 1953 med strøm fra det lokale kraftlaget. I tillegg ble det, som vanlig, montert dieselaggregater som reserve på fyrstasjonen. Kystfyret på Andenes ble automatisert og avbemannet i 1975. Fyrtårn og maskinhus eies og drives fremdeles av Kystverket, men øvrige bygninger ble overdratt til Andøy kommune i 1983.
Opplev Andenes og havet
Andøymuseet sørger nå for at de som er interessert i fyret, kan bli vist om i tårnet hele året. I fyret er det også en utstilling med spesiell fokus på havna og fyrtårnet. Besøkende bør også ta en kikk på bautaen like utenfor. Den viser blant annet navnene på fiskere som har omkommet på havet i området etter 1920. Det er og en viktig del av fyrhistorien. De historisk interesserte bør også besøke Andøymuseet når de er i Andenes. Der er det utstillinger om lokal historie, natur og kultur. Museet er sommeråpent. Vegg i vegg med museet ligger en av Skulpturlandskap Nordlands skulpturer.
Svært mange besøker også Andenes for å se hval. Det Norske Hvalsenter driver informasjon om hval og hvalforskning og arrangerer hvalsafari med spesialbåter. Det er gode sjanser til å se den opptil 20 m lange og 40 tonn tunge spermasetthvalen. At Andøy kaller seg Nordlyskommunen, og at den langstrakte Andøya kan by på fri sikt mot storhavet, midnattssola og nordlyset, er heller ingen dårlig grunn til å besøke Andenes fyr.
Ut i rommet
Andenes fyrtårn representerte spissteknologi da det ble bygget midt på 1800-tallet. Dagens spissteknologi representeres av Andøya rakettskytefelt. Det ligger ved Oksebåsen, ikke langt fra Andenes. Stedet er internasjonal deltager i forskningsprogram for raketter. Siden den første raketten Ferdinand I ble skutt opp i 1962, er det sendt opp mer enn 1000 raketter fra Andøya Rakettskytefelt.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.