Det gamle fiskeværet i øygruppen Åsværet ligger langt ute i havet, vest for Dønna og Åsværfjorden. Den gang «kort utror» var viktig for hvor fiskeværene ble plassert, lå Åsvær gunstig til med rike fiskeforekomster like utenfor. Særlig det gode skreifisket gjorde området svært attraktivt. I Åsværet ble det bygget fiskemottak, butikk med bolig for væreieren og flere rorbuer som ble leid ut til fiskere som valgte å bo der ute i sesongene. Særlig vinterfisket var attraktivt. Såpass viktig og folkerikt var Åsværet at det i lengre tid hadde eget postnummer og post- og vareleveranse med lokalbåt fra Helgelandske dampskipsselskap.
Både fisket og den sentrale beliggenheten for Åsværet med tanke på skipstrafikken langs den indre leia var viktig for Fyrvesenet når det i 1876 bygde Åsvær fyr. Dessuten hang plasseringen sammen med at fyret her skulle virke sammen med kystfyret på Træna, som ble bygd året etterpå. Innseilingen både mot Sandnessjøen, som har vært et viktig handelsted fra 1669, og Ranfjorden ville bli tryggere med et innseilingsfyr i Åsvær. Fyrstasjonen ble plassert nord på holmen Andersbakken lengst nordøst i Åsværet, meget åpent til. Fyrstasjonen ble bygget og utrustet som et familiefyr og besto av et bolighus og et tårn, og ble ført opp i solid betong med bølgebryter i det nordvestre hjørnet. Det skulle vise seg å være bra, for både i 1880, 1883 og 1889 ble fyrstasjonen rammet av orkaner. Den ble utsatt for store ødeleggelser med innslåtte vinduer, knust naust og store vannskader. Heldigvis hadde fyrfamilien solide vegger å gjemme seg bak, så det gikk ikke med liv. Skadene ble utbedret hver gang. Det hjalp imidlertid ikke mot den orkanen som kom nyttårsnatten 1917 og som rammet flere av fyrstasjonene meget hardt, for eksempel Støtt-Tennholmen i Meløy. På Åsvær fyrstasjon ble 25 mm vindusglass beskyttet av kraftige skodder knust, og store vannmasser fylte flere av rommene. To av familiemedlemmene ble skadet av glassplinter og styrtsjøer av vann.
Fyrvesenet bestemte seg etter dette for å kondemnere det første fyret og bygge et nytt lenger inne og høyere oppe på Holmen. Der ble det satt opp et 18,5 m høyt støpejernstårn på en sokkel av kraftig hugget stein. I lyktehuset på toppen ble det plassert et kombinert 2. og 3. ordens fyrapparat. Det nye Åsvær fyr kunne tennes i 1919. Det ble også bestemt at fyret skulle gjøres om til tørnstasjon. Det ble derfor ikke satt opp et nytt bolighus, men isteden innredet to små værelser og et felles kjøkken til fyrvokteren og en assistent i selve fyrtårnet. Nødvendige lagerrom for olje og ved ble som vanlig plassert i tårnfoten. Et naust i betong, med tilhørende landing, ble plassert på holmens sørside. Uthuset som nå står ved fyrtårnet, ble satt opp noen år senere. Da ble det også innredet enda et rom i fyrtårnet til en reserveassistent. Åsvær fyrstasjon ble elektrifisert i 1964 med strøm fra dieselaggregater. De ble plassert i et maskinhus som ble bygget sammen med fyrtårnet på tårnfoten. I 1980 ble fyret automatisert, og anlegget har vært fredet siden 1999.
Bygningene ble stående tomme etter avbemanningen, men er fremdeles i ganske god stand. Både kommunen og andre har derfor arbeidet med planer om å etablere et besøksfyr med overnattingsmuligheter. Så langt har imidlertid ikke det lykkes. Heldigvis arrangerer det private selskapet Seløy kystferie fra Herøy jevnlig ribturer til fyret og tilbyr omvisning på fyrstasjonen.
Holmen Andersbakken er forresten artig å besøke av andre grunner også. Sjelden ser du så flotte forekomster av blomsten rosenrot som der. Norges svar på ginseng, og den eneste som både trives ved havflaten og godt over 2000 meter, blomstrer friskt mange steder de kan finne litt ly på den værharde holmen.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019