I 1886 var utviklingen av små ubemannede fyrlykter kommet såpass langt at de var et godt alternativ til en stor bemannet fyrstasjon. I første omgang ønsket derfor Fyrvesenet å sette opp en fyrlykt på Bjørnøy da ønsket om belysning her kom opp i 1886. Også de ubemannede fyrlyktene krevde imidlertid jevnlig tilsyn. Hvis adkomsten til lykta var vanskelig, kunne man risikere at den lokale tilsynsmannen av og til ikke klarte å komme til lykta. I slike tilfeller valgte derfor Fyrvesenet allikevel å bygge en skikkelig bemannet fyrstasjon på stedet, om punktet var viktig nok. Dette skjedde med ønsket om lys på den vesle Bjørnøya, som ligger øst for den atskillig større øya Landegode.
Nødvendige bevilgninger ble gitt, og et arbeidslag fra Fyrvesenet satte opp en vanlig fyrvokterbolig i tre sommeren 1890. Bolighuset ble bygget stort nok til at en fyrvokter med familie skulle ha plass nok til å bo der året rundt. I tillegg ble det bygget et uthus som inneholdt vedbod, fjøs og høyloft. Bjørnøya inneholdt nok vegetasjon til at noen beitedyr kunne klare seg der selv. Mulighetene til å dyrke opp et jordstykke eller to var nok mer begrensede. Naust, landing og båtopptrekk ble bygget helt sør på øya, hvor det var en brukbar havn. Det var vel 500 meter mellom bolighus og naust, så etter hvert ble det også strukket en løypestreng. Den sparte nok fyrfamilien for en del tunge løft.
Fyrlyset som ble satt opp i lyktehuset på den ene gavlveggen, var av 4. orden og ble tent første gang 1. november 1890. Bortsett fra at fyrlykta fikk nye sektorer i 1908, skjedde det lite med Bjørnøy fyr før 1925. Da slo lynet ned i fyrvokterboligen og antente en brann som gjorde stor skade. Fyrvesenet ønsket da å erstatte Bjørnøy fyr med en lykt, men representanter for de sjøfarende protesterte så hardt at det isteden endte med at fyret ble bygget opp igjen, og modernisert. I 1936 fikk til og med fyrvokterfamilien selskap av en reservebetjent, og det ble satt opp et nytt bolighus. I 1962 kom elektrisiteten også til dette fyret i form av kabel fra land. Samtidig ble det gjort om til tørnstasjon. Den siste etappen av Bjørnøy fyrs reise som bemannet fyrstasjon sluttet i 1972 da fyrfolkene flyttet fra stedet. Fyrlyset ble da erstattet av en fyrlykt på søyle.
Heldigvis kan det bli flere etapper også for denne stasjonen. Bodø kommune ønsket etter hvert å etablere Bjørnøya som et friluftstilbud til befolkningen i kommunen. De bevilget penger til restaurering og tok initiativ til at Bjørnøy fyrs venner ble stiftet i 2014. I foreningen var det folk som «brant for fyret», og som allerede hadde gjort en stor innsats med å sette bygninger i stand. Målet var å åpne fyret for allmennheten. Dessverre gikk samarbeidet i stå, og sommeren 2020 varslet Bodø kommune at de ikke lenger ønsket å ha ansvar for drift og tilsyn av fyrstasjonen. Høsten 2022 solgte Miljødirektoratet Bjørnøy fyr til en næringsaktør innen oppdrett fra Brønnøysund.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert oktober 2022. NFF.