Bodø fyrstasjon

Nord-Norges nest største by fikk status som kjøpstad i 1816, og frem til midten av 1860-årene vokste Bodø sakte. Så snudde storsildfisket opp ned på bysamfunnet. Dermed vokste byen raskt frem til 1880-årene og styrket sin konkurranse med andre byer og næringssentra. I 1875 var turen kommet til Bodø havn for nyanlegg av fyrstasjoner. Der var det behov for et fyr som dels kunne markere innseilingen til havna, og dels den indre leia forbi byen.

Fyrvesenet kjøpte den delen av Nyholmen som ikke allerede var tatt i bruk av Forsvaret til Nyholmen Skandse. Den nye fyrstasjonen ble anlagt som familiefyr, men til forskjell fra de fleste fyrvokterboliger på denne tiden som ble bygget i tre, ble denne bygget i naturstein. Det halvannet etasjes høye bolighuset ble i tillegg fôret med tegl. Det 6. ordens linseapparatet ble plassert i et lavt tårn på sørøstre hjørne. Å bygge på denne måten ble så kostbart at budsjettet ble sterkt overskredet. Dermed ble det ikke penger til uthus. Det måtte isteden den første fyrvokteren bekoste selv, og han fikk først pengene tilbake i 1880. I 1896 ble det montert et sterkere (4. ordens) fyrlys i lyktehuset.

Noe særlig lang levetid som fyrstasjon fikk imidlertid ikke Bodø fyr. Det ble nedlagt i 1907 og erstattet av fire fyrlykter i Bodø havn. Årsaken til dette var at det ble bygget en stor molo i havna på utsiden, og innseilingen dermed ble forandret.

Variert etterbruk

Bygningene på fyrstasjonen fikk imidlertid stå, og eiendommen ble beholdt. Fyrvesenet hadde behov for lagerplass for merkeutstyr, og oppsynsmannen måtte ha en bolig. I 1938 ble også ny bolig bygget ved siden av fyrvokterboligen. I 1954 ble så mesteparten av Fyrvesenets eiendom på Nyholmen overdratt til Bodø Havnevesen. Fyrvesenet beholdt bare eiendommen som inneholdt fyrbygningene og lagerplassen til Merkevesenet. Denne situasjonen varte til 1972 da Bodø havnevesen også kjøpte fyrbygningene. Bare opplaget mot Nyholmsundet ble beholdt av Fyrvesenet.

Fyrvokterboligene ble brukt som bolig fram til 1963, men så ble den stående tom noen år. Siden Bodø fyrstasjon etter hvert ble den eldste gjenværende fyrstasjonen i Bodø kommune, fattet Fortidsminneforeningen interesse for husene. Foreningens medlemmer begynte å restaurere fyrvokterboligene i 1985 og Fortidsminneforeningen overtok eiendommen i 1987. Huset blir i dag brukt som møte- og selskapslokaler til utleie.

Resten av Fyrvesenets eiendommer på Nyholmen har etter hvert også blitt tatt vare på som kulturminner ved at Nyholmen kystkultursenter er etablert i Kystverkets tidligere lagerlokaler. Det har skjedd i regi av Kystlaget Salta, som siden 2007 har leid deler av Nyholmen, «Rødbrygga», smia og området rundt. Kystlaget har tatt ansvar for restaurering og vedlikehold, Bodø Havn skal finansiere nødvendige materialer. Aktiviteten rundt «Rødbrygga» er stor og allsidig. Kystlaget har blant annet sine medlemsmøter der, og de inviterer til arrangementer som f.eks. «Barnas Kystdag».

Besøkende på Nyholmen bør også få med seg Nyholmen Skandse. Festningen var i bruk fra 1807 til 1814 for å beskytte havna og området rundt. Den er tatt godt vare på og byr også på flott utsikt mot byen og Børvasstindene.

Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.

: Bodø/Nyholmen fyrstasjon. Foto: Ola Sendstad.

: Bodø fyrstasjon. Foto: Skibsaksjeselskapet Hesvik, 2021.

: Bodø fyrstasjon ligger tett på havna. Foto: Per Roger Lauritzen.

Søk på Fyr.no

Orkland kommune, Trøndelag

Agdenes fyrstasjon

Ålesund kommune, Møre og Romsdal

Ålesund fyrstasjon: Molja

Giske kommune, Møre og Romsdal

Alnes fyrstasjon

Øksnes kommune, Nordland

Anda fyrstasjon

Andøy kommune, Nordland

Andenes fyrstasjon

Ørland kommune, Trøndelag

Asenvågøy fyrstasjon

Dønna kommune, Nordland

Åsvær fyrstasjon

Vestvågøy kommune, Nordland

Ballstad fyrstasjon

Narvik kommune, Nordland

Barøya fyrstasjon

Horten kommune, Vestfold

Bastøy fyrstasjon

Bergen kommune, Vestland

Bergen molofyr

Hustadvika kommune, Møre og Romsdal

Bjørnsund fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland

Bjørnøy fyrstasjon

Bodø kommune, Nordland