Brønnøysund har navn etter øya den hovedsakelig ligger på – Brønnøy, som betyr oppkomme eller, kilde. Det fortalte nok sjøfarende at her kunne de finne drikkevann. Dermed ble trafikken av sjøfarende gjennom det beskyttede sundet ved Brønnøy ganske stor. Det første fyrlyset i kommunen ble da også plassert på øya Buholmen i nordenden av Brønnøysundet. Et fyr der ble foreslått av Fyrkommisjonen av 1855, som hadde utarbeidet planer om en sammenhengende kjede av fyr fra Halten sør i Trøndelag til Vardø i Finnmark. Bevilgning til Brønnøysund fyrstasjon ble gitt av Stortinget i 1860. Fyret ble bygget sommeren 1862 og tent første gang 1. september. Også dette ble bygget for å betjenes av en fyrvokter og hans familie. Anleggsfolkene fra Fyrvesenet bygde derfor et solid bolighus, uthus og naust på Buholmen før fyrvokter Mathias Holm og hans familie flyttet inn.
Brønnøysund fyrstasjon fikk ganske kort levetid. Den ble nedlagt og avbemannet allerede i 1896. Det skjedde fordi Hurtigruta og andre større skip begynte å seile om natten, og det ble teknisk mulig å sette opp små ubetjente fyrlykter. Dermed kunne leia forbi Brønnøysund lyssettes på en ny og bedre måte, og bruken av dyre, bemannede fyrstasjoner kunne reduseres. Fyrvesenet bestemte seg derfor for å flytte Brønnøysund fyrstasjon nordover til Prestøyene, hvor det var mer bruk for et fast betjent fyr. På Buholmen satte de isteden opp to fyrlykter. Planen var først å flytte fyrbygningene fra Buholmen til Østre Prestøy, men det viste seg at de var for dårlige. Bygningene og Buholmen ble derfor overlatt til eieren av Østre Prestøy ved et makeskifte, slik at Fyrvesenet overtok Østre Prestøy. Det eneste de beholdt på Buholmen, var naustet som ble brukt av Merkevesenet. Buholmen er siden solgt videre, og i 1982 kjøpte avdøde Steinar Bastesen, fiskeskipper, hvalfanger, stifteren av Kystpartiet og stortingsrepresentant, eiendommen. Familien Bastesen har stort sett brukt plassen som fritidsbolig etter at de kjøpte den, og kan fortelle at etter diverse ombygginger er det ikke mye igjen av det gamle fyret.
På et kart fra 1835 over Brønnøysundsområdet står det angitt Buholmen fyr på den plassen hvor fyret lå mellom 1862 og 1896. Om det er en glipp av karttegneren, eller om det faktisk var et fyr på Buholmen nesten tredve år før Fyrvesenet bygde sitt, har det ikke vært mulig å finne ut av.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Oppdatert mars 2024